Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aleksandr Trepov, Den russiske provisoriske regjering, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Forræderi, Grigorij Rasputin, Guvernør, Guvernementet Novgorod, Jaroslavl, Jurist, Kadettpartiet, Monarki, Nikolaj II av Russland, Pavel Miljukov, Peter-Paulus-festningen, Russisk, St. Petersburg, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Statsuniversitetet i St. Petersburg, Tyskland, Vjatsjeslav von Plehve, 1848, 1894, 1916, 1917, 27. juli, 9. september.
Aleksandr Trepov
Aleksandr Fjodorovitsj Trepov (født 30. september 1862 i Kiev i Tsarrussland, død 10. november 1928 i Nice i Frankrike) var en russisk embetsmann og politiker.
Ny!!: Boris Stürmer og Aleksandr Trepov · Se mer »
Den russiske provisoriske regjering
Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.
Ny!!: Boris Stürmer og Den russiske provisoriske regjering · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Boris Stürmer og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Boris Stürmer og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Forræderi
bot.
Ny!!: Boris Stürmer og Forræderi · Se mer »
Grigorij Rasputin
Grigorij Jefimovitsj Rasputin (russisk: Григорий Ефимович Распутин, født i landsbyen Pokrovskoje i guvernementet Tobolsk i Sibir, død i St. Petersburg) var en russisk mystiker som hadde en viss innflytelse over Romanov-dynastiet i dets siste fase.
Ny!!: Boris Stürmer og Grigorij Rasputin · Se mer »
Guvernør
En guvernør er vanligvis en embetsmann eller politiker som leder administrasjonen (eller regjeringen) i en koloni, delstat, provins eller annen ikke-suveren politisk enhet.
Ny!!: Boris Stürmer og Guvernør · Se mer »
Guvernementet Novgorod
thumb Guvernementet Novgorod var et guvernement i nordvestre Russland i perioden 1727–1927.
Ny!!: Boris Stürmer og Guvernementet Novgorod · Se mer »
Jaroslavl
Jaroslavl (russisk: Ярославль) er en by i det sentrale Russland, og administrativt senter i Jaroslavl oblast.
Ny!!: Boris Stürmer og Jaroslavl · Se mer »
Jurist
Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og blir med ikrafttredelse av advokatloven i Norge en beskyttet tittel.
Ny!!: Boris Stürmer og Jurist · Se mer »
Kadettpartiet
Pavel Miljukov Kadettpartiet (egentlig Det konstitusjonelt-demokratiske parti, russisk: Конституционно-демократическая партия) var et politisk parti i Russland.
Ny!!: Boris Stürmer og Kadettpartiet · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Boris Stürmer og Monarki · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Boris Stürmer og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Pavel Miljukov
Pavel Miljukov Pavel Nikolajevitsj Miljukov (russisk: Павел Николаевич Милюков, født 15. januar 1859 i Moskva, død 31. mars 1943 i Aix-les-Bains i Frankrike) var en russisk politiker og dosent i historie.
Ny!!: Boris Stürmer og Pavel Miljukov · Se mer »
Peter-Paulus-festningen
Peter-Paulus-festningen (russisk:Петропа́вловская кре́пость) regnes for St. Petersburgs fødested.
Ny!!: Boris Stürmer og Peter-Paulus-festningen · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Boris Stürmer og Russisk · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Boris Stürmer og St. Petersburg · Se mer »
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Ny!!: Boris Stürmer og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »
Statsuniversitetet i St. Petersburg
Universitetets hovedbygning på Vasilij-øya inneholder blant annet rektors kontor og universitetsadministrasjonen. Bygningen ble oppført etter ordre fra Peter den store. Statsuniversitetet i St.
Ny!!: Boris Stürmer og Statsuniversitetet i St. Petersburg · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Boris Stürmer og Tyskland · Se mer »
Vjatsjeslav von Plehve
Vjatsjeslav Konstantinovitsj von Plehve. Oljemaleri av Ilja Repin. Vjatsjeslav Konstantinovitsj von Plehve (russisk: Вячеслав Константинович фон Плеве, født 20. april 1846 i Mesjtsjovsk, død 28. juli 1904 i St. Petersburg) var en russisk politiker.
Ny!!: Boris Stürmer og Vjatsjeslav von Plehve · Se mer »
1848
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Boris Stürmer og 1848 · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Boris Stürmer og 1894 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Boris Stürmer og 1916 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Boris Stürmer og 1917 · Se mer »
27. juli
27.
Ny!!: Boris Stürmer og 27. juli · Se mer »
9. september
9.
Ny!!: Boris Stürmer og 9. september · Se mer »
