Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Andre verdenskrig, Austro-Daimler, Østerrike-Ungarn, Ernst Heinkel, Første verdenskrig, Ferdinand Porsche, Festspillene i Salzburg, Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, Italia, Josip Broz Tito, Jugoslavia, Konstantinopel, Max Reinhardt, Milano, Padova, Puch, Sankt Georg, Sentral-Europa, Sveits, Trieste, 18. desember, 1879, 1957, 22. oktober.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Andre verdenskrig · Se mer »
Austro-Daimler
1923 Austro-Daimler ADM Austro-Daimler var en bilmodell og senere et bilmerke produsert i Østerrike fra 1899 til 1934.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Austro-Daimler · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Ernst Heinkel
Ernst Heinkel (født 24. januar 1888 i Grunbach i Württemberg i Tyskland, død 30. januar 1958 i Stuttgart) var en tysk ingeniør og forretningsmann.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Ernst Heinkel · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Første verdenskrig · Se mer »
Ferdinand Porsche
Bernd Risemeyer (t.v.), Elly Beinhorn (i midten) og Ferdinand Porsche til høyre Ferdinand Porsche (født 3. september 1875 i Mattersdorf i Böhmen i Østerrike-Ungarn, død 30. januar 1951 i Zell am See i Østerrike) var en tysk bilkonstruktør, og en av de store pionérene i bilindustrien.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Ferdinand Porsche · Se mer »
Festspillene i Salzburg
252x252px Festspillene i Salzburg (tysk: Salzburger Festspiele) er en kulturfestival som har blitt arrangert om sommeren i den østerrikske byen Salzburg, Mozarts fødeby, siden 1920.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Festspillene i Salzburg · Se mer »
Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Frans Josef I av Østerrike (tysk Franz Joseph, også kjent som I. Ferenc József av Ungarn, født 18. august 1830 på Schönbrunn slott i Wien, død 21. november 1916 samme sted) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916).
Ny!!: Camillo Castiglioni og Frans Josef I av Østerrike-Ungarn · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Italia · Se mer »
Josip Broz Tito
Josip Broz Tito (serbisk) (født Josip Broz 7. mai 1892 i Kumrovec i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1980 i Ljubljana i Jugoslavia) var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Josip Broz Tito · Se mer »
Jugoslavia
Jugoslavia etter oppdelingen Jugoslavia blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Jugoslavia · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Konstantinopel · Se mer »
Max Reinhardt
Max Reinhardt Max Reinhardt (født 9. september 1873 i Baden bei Wien, død 30. oktober 1943 i New York; egentlig Maximilian Goldmann) var en tysk-østerriksk regissør og teatermann.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Max Reinhardt · Se mer »
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Milano · Se mer »
Padova
Padova er en stor by i det nordøstlige Italia, en av landets eldste.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Padova · Se mer »
Puch
Puch 150 TL (ca. 1953-modell) Puch er en mekanisk produksjonsbedrift i Graz, Østerrike.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Puch · Se mer »
Sankt Georg
Sankt Georg, Sankt Jørgen eller Sankt Jøran, var en kristen martyr i Palestina under keiser Diokletians forfølgelse.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Sankt Georg · Se mer »
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Sentral-Europa · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Sveits · Se mer »
Trieste
Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca.
Ny!!: Camillo Castiglioni og Trieste · Se mer »
18. desember
18.
Ny!!: Camillo Castiglioni og 18. desember · Se mer »
1879
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Camillo Castiglioni og 1879 · Se mer »
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Camillo Castiglioni og 1957 · Se mer »
22. oktober
22.
Ny!!: Camillo Castiglioni og 22. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
Camillo Castiglioni (død 18. desember 1957), Camillo Castiglioni (født 22. oktober 1879).
