Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Aureus, Caracalla, Den romerske republikk, Frankrike, Heliogabalus, Julia Domna, Karolingerne, Keiser, Latin, Ludvig den fromme, Marcus Aurelius, Maximinus Thrax, Nero, Penning, Promille, Romerriket, Sølv, Septimius Severus, Store norske leksikon, Vespasian, 133 f.Kr., 161, 193, 194, 199, 200, 211, 211 f.Kr., 219, 236, 73.
Aureus
XIV ''Gemina Martia Victrix'', legionen som utnevnte ham til keiser. Aureus (flertall aurei, av lat. aurum, «gull») var en romersk gullmynt som hadde en verdi på 25 sølvdenarii.
Ny!!: Denarius og Aureus · Se mer »
Caracalla
Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.
Ny!!: Denarius og Caracalla · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Denarius og Den romerske republikk · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Denarius og Frankrike · Se mer »
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Ny!!: Denarius og Heliogabalus · Se mer »
Julia Domna
Julia Domna (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, Septimius Severus' andre kone, og mor til hans sønner Caracalla og Geta.
Ny!!: Denarius og Julia Domna · Se mer »
Karolingerne
Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.
Ny!!: Denarius og Karolingerne · Se mer »
Keiser
Keiser Marcus Aurelius Keiser (latin Imperator) er i Europa det høyeste titulatur for en monark.
Ny!!: Denarius og Keiser · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Denarius og Latin · Se mer »
Ludvig den fromme
Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt. Som hersker av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av rikets sørvestlige grense. Han frigjorde Barcelona fra muslimene i 801 og sikret frankisk autoritet over Pamplona og over baskerne sør for Pyreneene i 812. Som keiser inkluderte han sine voksne sønner, Lothar, Pipin, og Ludvig, i styringen og søkte å etablere en egnet fordeling av riket mellom dem. Det første tiåret av hans styre var preget av flere tragedier og pinligheter, særlig den brutale behandlingen av hans nevø Bernhard av Italia, som Ludvig sonte i en offentlig handling av selvfornedrelse. På 830-tallet ble hans rike revet opp av innbyrdeskrig mellom hans sønner, kun forverret av Ludvigs forsøk på å inkludere sin fjerde sønn Karl, som hadde hadde fått med sin andre hustru Judith av Bayern, i sine planer om etterfølgelse. Avslutningen av hans styre endte med tre år med innbyrdeskrig, og sammenlignet med sin berømte far, ble Ludvig bedømt lite fordelaktig, men de problemer som Ludvig sto overfor var av en helt annen art. Likevel, det store rike han hadde arvet og tildels utvidet, ble splittet opp i ulike deler mellom hans sønner ved hans død og la grunnlaget for de moderne statene Tyskland og Frankrike.
Ny!!: Denarius og Ludvig den fromme · Se mer »
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Ny!!: Denarius og Marcus Aurelius · Se mer »
Maximinus Thrax
Maximinus Thrax, «Maximinus trakeren» (latin: Gaius Julius Verus Maximinus Augustus; født ca. 173, død 10. mai 238), også kjent som Maximinus I, var romersk keiser fra 235 til 238.
Ny!!: Denarius og Maximinus Thrax · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Denarius og Nero · Se mer »
Penning
1 penning fra 995. Advers til venstre. Revers til høyre En penning er en gammel europeisk myntenhet som ble brukt i middelalderen.
Ny!!: Denarius og Penning · Se mer »
Promille
Promille betyr tusendel eller per tusen.
Ny!!: Denarius og Promille · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Denarius og Romerriket · Se mer »
Sølv
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47.
Ny!!: Denarius og Sølv · Se mer »
Septimius Severus
Lucius Septimius Severus (født 11. april 146, død 4. februar 211) var romersk keiser fra 193 til 211, etter Didius Julianus.
Ny!!: Denarius og Septimius Severus · Se mer »
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Ny!!: Denarius og Store norske leksikon · Se mer »
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Ny!!: Denarius og Vespasian · Se mer »
133 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Denarius og 133 f.Kr. · Se mer »
161
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 161 · Se mer »
193
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 193 · Se mer »
194
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 194 · Se mer »
199
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 199 · Se mer »
200
Kategori:200.
Ny!!: Denarius og 200 · Se mer »
211
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 211 · Se mer »
211 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 211 f.Kr. · Se mer »
219
Kategori:219.
Ny!!: Denarius og 219 · Se mer »
236
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Denarius og 236 · Se mer »
73
Kategori:73 als:70er#Johr 73.
Ny!!: Denarius og 73 · Se mer »
