22 relasjoner: Ambassadør, Arthur Zimmermann, Attaché, Auswärtiges Amt, Bad Nauheim, Den prøyssiske armé, Die Zeit, Første verdenskrig, Gottlieb von Jagow, Haag, Legnica, München, Paris, Paul von Hintze, Sergej Sazonov, St. Petersburg, Sveits, Wien, 1853, 1928, 24. oktober, 3. mai.
Ambassadør
Ambassadørene'' av Hans Holbein den yngre fra 1533 viser den franske konges ambassadører Jean de Dinteville og Georges de Selve Knut Hauge, i forbindelse med overlevering av akkreditiver til president Dmitrij Medvedev Ambassadør eller sendemann er et statsoverhodes utsending, vanligvis ansatt på en ambassade.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Ambassadør · Se mer »
Arthur Zimmermann
Arthur Zimmermann (født 5. oktober 1864 i Marggrabowa i Østpreussen i Tyskland, 6. juni 1940 i Berlin) var diplomat under Det tyske keiserrike.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Arthur Zimmermann · Se mer »
Attaché
Argentinas marineattaché i USA mottas ved U.S. Naval Forces Southern Command En attaché (fra fransk) er en tittel som nyttes for personer i tilknytning til utenrikstjeneste.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Attaché · Se mer »
Auswärtiges Amt
Utenriksministeriet, fasade mot kanalen Spree og Jungfernbrücke Auswärtiges Amt (AA) er Tysklands utenriksdepartement, og har ansvar både for Tysklands utenrikspolitikk og landets forhold til Den europeiske union.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Auswärtiges Amt · Se mer »
Bad Nauheim
Bad Nauheim er et kursted og en bykommune i den tyske delstaten Hessen.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Bad Nauheim · Se mer »
Den prøyssiske armé
Den kongelige prøyssiske armé (tysk: Königlich Preußische Armee) var kongeriket Preussens hær.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Den prøyssiske armé · Se mer »
Die Zeit
Die Zeit er en tysk, riksdekkende ukeavis.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Die Zeit · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Første verdenskrig · Se mer »
Gottlieb von Jagow
Gottlieb von Jagow (født 22. juni 1863 i Berlin, død 11. januar 1935 i Potsdam) var en tysk diplomat og politiker.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Gottlieb von Jagow · Se mer »
Haag
F.Eveleens Haag (nederlandsk: Fil:Ltspkr.png, offisielt også Fil:Ltspkr.png) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam, med en befolkning på 485 818 (31. mai 2009) og et areal på cirka 100 km².
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Haag · Se mer »
Legnica
Katedralen i Legnica Legnica (tidligere Lignica, tysk Liegnitz) er en distriktsnivåby i sørvestlige Polen ved elven Kaczawa.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Legnica · Se mer »
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og München · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Paris · Se mer »
Paul von Hintze
Paul von Hintze (født 13. februar 1864 i Schwedt/Oder, død 19. august 1941 i Meran) var en tysk marineoffiser, diplomat og politiker.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Paul von Hintze · Se mer »
Sergej Sazonov
Sergej Dimitrijevitj Sazonov (russisk: Сергей Дмитриевич Сазонов, født 10. august (g.s.: 29. juli) 1860 i guvernementet Rjazan, død 24. desember 1927 i Nice) var en russisk diplomat og politiker.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Sergej Sazonov · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og St. Petersburg · Se mer »
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Sveits · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og Wien · Se mer »
1853
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og 1853 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og 1928 · Se mer »
24. oktober
24.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og 24. oktober · Se mer »
3. mai
3.
Ny!!: Friedrich von Pourtalès og 3. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Friedrich von Pourtalès (død 3. mai 1928), Friedrich von Pourtalès (født 24. oktober 1853).