Raskere tilgang enn browser!
170 relasjoner: Absorpsjonsbånd, Akkresjon, Aksehelning, Albedo, Ammoniakk, Apoapsis, Astrobiologi, Astronomi, Atmosfære, Atommasse, Aurora polaris, Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden, Bane, Baneplan, Baneresonans, Baugsjokket, Bølgelengde, Bergart, Bosscha-observatoriet, Breddegrad, Bundet rotasjon, Callisto (måne), Cyanogen, Døgn, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Det sene tunge bombardementet, Differensiering (planetologi), Dipol, Dissipasjon, Dissosiasjon (kjemi), Efemeride, EJSM/Laplace, Eksentrisitet, Eksosfæren, Ekvator, Elektromagnetisk spekter, Elektron, Elektronvolt, Europa (måne), Fase, Faseovergang, Galileiske måner, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Galileo Regio, Gan De, Ganymedes (mytologi), Giovanni Cassini, Gram, ..., Gresk mytologi, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Indonesia, Infrarød stråling, Inklinasjon, Io (måne), Ion, Ionemotor, Ionosfæren, Is, Isvulkan, Jern, Jernoksider, Jernsulfid, Johannes Kepler, Juno (romsonde), Jupiter, Jupiter (gud), Jupiter Ganymede Orbiter, Jupiter Icy Moon Explorer, Jupiter Icy Moons Orbiter, Jupiters magnetosfære, Jupiters måner, Kappa Centauri, Karbondioksid, Kelvin, Keplers lover, Kjernefysisk fisjon, Kondritt, Konjunksjon (astronomi), Konveksjon, Lengdegrad, Liste over naturlige satellitter, Litosfære, Lydens hastighet, Lysets hastighet, Magnesiumsulfat, Magnetfelt, Magnetisk moment, Magnetisk omkobling, Magnetosfære, Masse, Månen, Medici, Merkur, Merkurs magnetfelt, Mikrometer, Molekyl, Moment, Nanometer, Natrium, Natriumsulfat, Natthimmellys, Naturlig satellitt, Nærjordsasteroide, Nedslagskrater, Nestenperiodisk funksjon, New Horizons, Nicolas-Claude Fabri de Peiresc, Nummertetthet, Okkultasjon, Oksygen, Olivin, Olympos, Omløpstid, Organisk forbindelse, Overlydshastighet, Ozon, Palimpsest (planetologi), Pascal (enhet), Periapsis, Perturbasjon, Pierre-Simon Laplace, Pioneer 10, Pioneer 11, Planet, Plasma (fysikk), Platetektonikk, Pluto, Pyroksen, Radioaktivitet, Refraktor, Resistivitet, Romersk mytologi, Romertall, Saturn, Saturns måner, Sidereus Nuncius, Silikat, Silisium, Simon Marius, Skalahøyde, Solen, Solsystemet, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Solvind, Spektroskopi, Stjerne, Svovel, Svoveldioksid, Svovelsyre, Tesla, Tetthet, Tidevannsoppvarming, Titan (måne), Treghetsmoment, Tros, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Padova, Uruk Sulcus, Van Allen-beltene, Vann, Varmefluks, Visuelt spektrum, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Zevs, 1036 Ganymed. Utvid indeks (120 mer) »
Absorpsjonsbånd
Absorpsjonsbånd i jordens atmosfære dannet av drivhusgasser og effektene dette har på den transmitterte strålingen. Et absorpsjonsbånd er en rekke bølgelengder (eller tilsvrende frekvenser i det elektromagnetiske spektret) som kan produsere en spesiell omforming av et stoff.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Absorpsjonsbånd · Se mer »
Akkresjon
Innen astrofysikk blir betegnelsen akkresjon brukt i minst to atskilte prosesser.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Akkresjon · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Aksehelning · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Albedo · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ammoniakk · Se mer »
Apoapsis
Apoapsis indikerer de nærmeste og de ytterste punktene av en gjenstand i kretsløp rundt en vert: 1) Ytterst; 3) fokus; 2) nærmest. Apoapsis (gresk: ἁψίς, apsis; flertall ἁψίδες, apsides), det motsatte av periapsis, er det ytterste punktet i en bane hvor man er lengst fra objektet banen går rundt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Apoapsis · Se mer »
Astrobiologi
publisher.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Astrobiologi · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Astronomi · Se mer »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Atmosfære · Se mer »
Atommasse
Atommasse er den gjennomsnittlige massen av alle nukleonene (kjernepartiklene) til et grunnstoff slik det forekommer i naturen, målt etter relativ forekomst.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Atommasse · Se mer »
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Aurora polaris · Se mer »
Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden
Den store avhandling fra Tang om astrologi under Kaiyuanperioden (kinesisk: 開元占經, pinyin: Kāiyuán Zhānjīng), også bare kalt Avhandling om astrologi under Kaiyuanperioden eller Kaiyuan stjerneobservasjoner, er et kinesisk astrologisk leksikon som ble samlet av redaktøren Gautama Siddha og flere andre lærde fra 714 e.Kr.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden · Se mer »
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Bane · Se mer »
Baneplan
Innen astronomien er et observert himmellegemes baneplan det faste planet som et legemes bane synes å ligge i sett fra overflaten av det andre legemet når to himmellegemer kretser rundt hverandre noenlunde uforstyrret av tyngdepåvirkningen fra andre himmellegemer.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Baneplan · Se mer »
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Baneresonans · Se mer »
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Baugsjokket · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Bølgelengde · Se mer »
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Bergart · Se mer »
Bosscha-observatoriet
Bosscha-observatoriet Bosscha-observatoriet er det eldste observatoriet i Indonesia, beliggende i Lembang, Jawa Barat, ca.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Bosscha-observatoriet · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Breddegrad · Se mer »
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Bundet rotasjon · Se mer »
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Callisto (måne) · Se mer »
Cyanogen
Cyanogen, eller vanligere cyan,, er en fargeløs giftig og brennbar gass ved standard trykk og temperatur med stikkende lukt av bittermandel.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Cyanogen · Se mer »
Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Døgn · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Den julianske kalenderen · Se mer »
Det sene tunge bombardementet
En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Det sene tunge bombardementet · Se mer »
Differensiering (planetologi)
Innen planetologi er differensiering en prosess med å skille ut ulike bestanddeler av et planetarisk legeme som en konsekvens av deres fysiske eller kjemiske atferd hvor legemet utvikler seg til komposisjonelle distinkte lag; den tettere materiene i en planet synker ned mot sentrum av planeten mens den mindre tettere materien stiger mot overflaten.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Differensiering (planetologi) · Se mer »
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Dipol · Se mer »
Dissipasjon
Dissipasjon er et begrep i fysikken der mekaniske fenomener som svingninger eller bølger mister energi over tid, som regel på grunn av friksjon eller turbulens.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Dissipasjon · Se mer »
Dissosiasjon (kjemi)
Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Dissosiasjon (kjemi) · Se mer »
Efemeride
En efemeride (fra det greske ordet ἐφημέριος ephemerios «daglig») er en tabell over verdier som gir posisjonene for astronomiske objekter på himmelen for et gitt tidspunkt eller tider.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Efemeride · Se mer »
EJSM/Laplace
En kunstners oppfatning av Europa Jupiter System Mission: Jupiter Europa Orbiter (øverst) og Jupiter Ganymede Orbiter (nederst) Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM/Laplace) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og ESA om en ubemannet romferd med planlagt oppskytning i 2020.
Ny!!: Ganymedes (måne) og EJSM/Laplace · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Eksentrisitet · Se mer »
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Eksosfæren · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ekvator · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Elektronvolt · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Europa (måne) · Se mer »
Fase
Fase kan sikte til.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Fase · Se mer »
Faseovergang
Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Faseovergang · Se mer »
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Galileiske måner · Se mer »
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Galileo (romsonde) · Se mer »
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Galileo Galilei · Se mer »
Galileo Regio
Den mørke ovale regionen oppe til høyre er Galileo Regio Galileo Regio er en stor, mørk overflateformasjon på Jupiter-månen Ganymedes.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Galileo Regio · Se mer »
Gan De
Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi også kjent som Herren Gan (Gan Gong).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Gan De · Se mer »
Ganymedes (mytologi)
Ganymedes (gresk: Γανυμήδης, Ganymēdēs) var i henhold til gresk mytologi en guddommelig helt fra Troja.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ganymedes (mytologi) · Se mer »
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Giovanni Cassini · Se mer »
Gram
Gram (symbol: g) er en avledet SI-enhet for masse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Gram · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Gresk mytologi · Se mer »
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Hubble-teleskopet · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Hydrogen · Se mer »
Indonesia
Indonesia, offisielt Republikken Indonesia, er et land bestående av 17 508 øyer i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Indonesia · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Infrarød stråling · Se mer »
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Inklinasjon · Se mer »
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Io (måne) · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ion · Se mer »
Ionemotor
Ionemotoren på romsonden Deep Space 1. En ionemotor er en elektrisk drevet fremdriftsmotor som slipper ut ioner igjennom en dyse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ionemotor · Se mer »
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ionosfæren · Se mer »
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Is · Se mer »
Isvulkan
Titan, kan være en isvulkan. En isvulkan (også kalt kryovulkan) er en vulkan som består av is.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Isvulkan · Se mer »
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jern · Se mer »
Jernoksider
Jernoksid pigment. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jernoksider · Se mer »
Jernsulfid
Jernsulfid kan dannes av anaerobe bakterier. Jernsulfid er en kjemisk forbindelse av jern og svovel.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jernsulfid · Se mer »
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Johannes Kepler · Se mer »
Juno (romsonde)
Juno er en romsonde fra NASA som ble skutt opp 5.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Juno (romsonde) · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiter · Se mer »
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiter (gud) · Se mer »
Jupiter Ganymede Orbiter
Som en del av det internasjonale Europa Jupiter System Mission (EJSM) var Jupiter Ganymede Orbiter (JGO) en foreslått banesonde av ESA, med planlagt oppskytning i 2020.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiter Ganymede Orbiter · Se mer »
Jupiter Icy Moon Explorer
Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) er en romsonde som har blitt sendt til planeten Jupiter og dens måner under ledelse av Den europeiske romfartsorganisasjonen og med Airbus Defence and Space som hovedkontraktør.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiter Icy Moon Explorer · Se mer »
Jupiter Icy Moons Orbiter
En kunstners fremstilling av Jupiter Icy Moons Orbiter Jupiter Icy Moons Orbiter (JIMO) var en foreslått romsonde med mål om å utforske ismånene til Jupiter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiter Icy Moons Orbiter · Se mer »
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiters magnetosfære · Se mer »
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Jupiters måner · Se mer »
Kappa Centauri
Kappa Centauri (κ Cen, κ Centauri) er en binærstjerne i det sørlige stjernebildet Kentauren.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Kappa Centauri · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Karbondioksid · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Kelvin · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Keplers lover · Se mer »
Kjernefysisk fisjon
235'''U''' som deler seg i lettere grunnstoff (fisjonsprodukter) og frie nøytroner. Grunnstoffene og antallet nøytroner som blir produsert av hver enkel fisjonshendelse er tilfeldig. Kjernefysisk fisjon (også kjent som nukleær fisjon) foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Kjernefysisk fisjon · Se mer »
Kondritt
Eksempel på en ordinær kondritt Phnom Penh Kondritt L6 - 1868 «Saint Sauveur» Enstatittkondritt EH5 Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Kondritt · Se mer »
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Konjunksjon (astronomi) · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Konveksjon · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Lengdegrad · Se mer »
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Liste over naturlige satellitter · Se mer »
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Litosfære · Se mer »
Lydens hastighet
Lydens hastighet er cirka 340 meter per sekund i luft.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Lydens hastighet · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Lysets hastighet · Se mer »
Magnesiumsulfat
Magnesiumsulfat finnes i en del varianter som (MgSO4 (vannfri) og MgSO4·7H2O (heptahydrat), heptahydrat blir også kalt for Epsomsalt, engelsk salt eller bittersalt) er et salt som tilsammen med sitt hydrat har mange bruksområder.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Magnesiumsulfat · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Magnetisk moment · Se mer »
Magnetisk omkobling
Magnetisk omkobling (engelsk magnetic reconnection) er i plasmafysikken en prosess hvor energi bundet i et magnetfelt frigjøres og omvandles til bevegelsesenergi og varme.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Magnetisk omkobling · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Magnetosfære · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Masse · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Månen · Se mer »
Medici
Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Medici · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Merkur · Se mer »
Merkurs magnetfelt
Grav som viser den relative styrken til Merkurs magnetfelt. Merkurs magnetfelt er omtrent en magnetisk dipol (som betyr at feltet bare har to magnetiske poler) som er betydelig, og tilsynelatende globalt på planeten Merkur.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Merkurs magnetfelt · Se mer »
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Mikrometer · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Molekyl · Se mer »
Moment
Moment kan referere til.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Moment · Se mer »
Nanometer
Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nanometer · Se mer »
Natrium
Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Natrium · Se mer »
Natriumsulfat
2SO4 · 10H2O (dekahydrat)Na2SO4 (anhydrat) | molvekt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Natriumsulfat · Se mer »
Natthimmellys
Natthimmellys (engelsk: nightglow eller airglow) er en svak utsending av lys fra atmosfæren til en planet som medfører at nattehimmelen aldri blir fullstendig mørk, selv etter at lys fra stjernelys og diffust sollys fra dagsiden er tatt bort.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Natthimmellys · Se mer »
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Naturlig satellitt · Se mer »
Nærjordsasteroide
Nærjordsasteroider er asteroider som har jordnære baner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nærjordsasteroide · Se mer »
Nedslagskrater
NASA Nedslagskrater, meteorittkrater, krater, er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nedslagskrater · Se mer »
Nestenperiodisk funksjon
Innen matematikken er en nestenperiodisk funksjon, løst sett, en funksjon av et reelt tall som er periodisk innenfor ønsket nivå av nøyaktighet, gitt tilstrekkelig lange og godt fordelte «nestenperioder».
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nestenperiodisk funksjon · Se mer »
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Ny!!: Ganymedes (måne) og New Horizons · Se mer »
Nicolas-Claude Fabri de Peiresc
Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1. desember 1580 i Belgentier i Frankrike, død 24. juni 1637 i Aix-en-Provence) var en fransk astronom, antikvar samler, mesen og savant som opprettholdt en bred korrespondanse med forskere og var en fremgangsrik organisator av vitenskapelige undersøkelser.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nicolas-Claude Fabri de Peiresc · Se mer »
Nummertetthet
Nummertetthet (symbol: n) er iInnen fysikk, astronomi og kjemi en intensiv egenskap brukt for å beskrive graden av konsentrasjon av tellbare objekter (partikler, molekyler, fononer, galakser osv.) i det tredimensjonale fysiske rom.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Nummertetthet · Se mer »
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Okkultasjon · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Oksygen · Se mer »
Olivin
Olivin (Mg,Fe)2SiO4 er et isomorft blandingsmineral mellom forsteritt (Mg2SiO4) og fayalitt (Fe2SiO4).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Olivin · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Olympos · Se mer »
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Omløpstid · Se mer »
Organisk forbindelse
Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Organisk forbindelse · Se mer »
Overlydshastighet
thumb.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Overlydshastighet · Se mer »
Ozon
Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ozon · Se mer »
Palimpsest (planetologi)
Innen planetologien er palimpsest et gammelt krater på en ismåne i det ytre solsystemet hvis oppkastet materiale har forsvunnet på grunn av at det beveger seg på den isete overflaten eller påfølgende kryovulkansk utblåsing, og etterlater seg en sirkulær albedoformasjon, kanskje med et «spøkelse» av en kant.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Palimpsest (planetologi) · Se mer »
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pascal (enhet) · Se mer »
Periapsis
Periapsis, motsatte av apoapsis, er punktet i en bane hvor man er nærmest objektet banen går rundt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Periapsis · Se mer »
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Perturbasjon · Se mer »
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pierre-Simon Laplace · Se mer »
Pioneer 10
Skisse av Pioneer 10. forgylte plakett Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pioneer 10 · Se mer »
Pioneer 11
Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pioneer 11 · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Planet · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Plasma (fysikk) · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Platetektonikk · Se mer »
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pluto · Se mer »
Pyroksen
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Pyroksen · Se mer »
Radioaktivitet
Internasjonalt faresymbol for ioniserende stråling. Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Radioaktivitet · Se mer »
Refraktor
Apokromatiske refraktor Akromatisk refraktor En refraktor, et refraktorteleskop eller linseteleskop er et dioptrisk teleskop som bruker en optisk linse som sitt objektiv til å danne et bilde.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Refraktor · Se mer »
Resistivitet
Et materialstykke med elektriske kontakter i begge ender. Resistivitet, også kalt lederresistans eller spesifikk motstand, er en materialkonstant som angir et materiales evne til å lede strøm.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Resistivitet · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Romersk mytologi · Se mer »
Romertall
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Romertall · Se mer »
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Saturn · Se mer »
Saturns måner
''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Saturns måner · Se mer »
Sidereus Nuncius
Sidereus Nuncius er en kort avhandling publisert på nylatin av Galileo Galilei i mars 1610.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Sidereus Nuncius · Se mer »
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Silikat · Se mer »
Silisium
Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Silisium · Se mer »
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Simon Marius · Se mer »
Skalahøyde
Skalahøyde er et uttrykk som blir brukt om den vertikale avstanden der lufttrykket (eller andre størrelser) avtar med en faktor e. Vanligvis blir skalahøyden uttrykkt ved bokstaven H. Skalahøyden er konstant for en gitt temperatur og kan regnes ut med: der.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Skalahøyde · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Solen · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Solsystemet · Se mer »
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Solvind · Se mer »
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Spektroskopi · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Stjerne · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Svovel · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Svoveldioksid · Se mer »
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Svovelsyre · Se mer »
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Tesla · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Tetthet · Se mer »
Tidevannsoppvarming
høy vulkansk aktivitet på grunn av at månens indre varmes opp av tidevannskreftene fra Jupiter. Tidevannsoppvarming er en effekt der tidevannskrefter fører til at energi fra rotasjon og banebevegelse frigjøres som varme i skorpen på måner og planeter.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Tidevannsoppvarming · Se mer »
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Titan (måne) · Se mer »
Treghetsmoment
Treghetsmomentet (SI-enhet kg·m2) er et mål på rotasjonstregheten til et stivt legeme.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Treghetsmoment · Se mer »
Tros
Tros (gresk: Τρώς) var i henhold til gresk mytologi en legendarisk hersker av Troja som sønn av Erichthonios med Astyoche (datter av elveguden Simoeis).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Tros · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universitetet i Padova
Universitetet i Padova (it. Università degli Studi di Padova) i Padova er et av de mest kjente i Italia.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Universitetet i Padova · Se mer »
Uruk Sulcus
En del av Uruk Sulcus-regionen på Ganymedes som viser hvordan de fine detaljene av det rillede terrenget som er den viktigste formasjonen i de lysere regionene av denne månen er knyttet til det globale perspektivet av månen. Uruk Sulcus er en lys region av riflet terreng ved siden av Galileo Regio på Jupiters måne Ganymedes.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Uruk Sulcus · Se mer »
Van Allen-beltene
Illustrasjon av det indre og ytre strålingsbeltet rundt jorden. Van Allen-beltene eller Jordens strålingsbelter er to torusformede belter med elektrisk ladede partikler, hovedsakelig protoner og elektroner, som er fanget av jordens magnetfelt.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Van Allen-beltene · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Vann · Se mer »
Varmefluks
Varmefluks \overrightarrow\phi_q gjennom en overflate. Varmefluks, eller termisk fluks, er mengden varmeenergi overført gjennom en gitt overflate.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Varmefluks · Se mer »
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Visuelt spektrum · Se mer »
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Voyager 1 · Se mer »
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Ny!!: Ganymedes (måne) og Voyager 2 · Se mer »
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Voyagerprogrammet · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Ganymedes (måne) og Zevs · Se mer »
1036 Ganymed
1036 Ganymed er den største amor- og nærjordsasteroiden.
Ny!!: Ganymedes (måne) og 1036 Ganymed · Se mer »
