Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Hannes Kolehmainen

Index Hannes Kolehmainen

Johan Petteri «Hannes» Kolehmainen (født 9. desember 1889 i Kuopio, død 11. januar 1966 i Helsingfors) var en finsk friidrettsutøver.

28 relasjoner: Antwerpen, Den olympiske ild, Første verdenskrig, Finland, Finland under Sommer-OL 1912, Finland under Sommer-OL 1920, Friidrett, Friidrett under Sommer-OL 1912, Friidrett under Sommer-OL 1912 – 10 000 meter menn, Friidrett under Sommer-OL 1920, Helsingfors, Jean Bouin, Kuopio, Maraton, Paavo Nurmi, Paris, Sommer-OL 1912, Sommer-OL 1920, Sommer-OL 1924, Sommer-OL 1952, Stockholm, Verdensrekorder i friidrett, 11. januar, 1889, 1912, 1920, 1966, 9. desember.

Antwerpen

''Onze-Lieve-Vrouwekathedraal'' Rådhuset Rådhuset i Antwerpen ("Het Stadhuis van Antwerpen") Antwerpen ''Grote Markt'' Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Antwerpen · Se mer »

Den olympiske ild

Den olympiske ild i Sommer-OL 2004 i Athen Det amerikanske ishockeylaget 1980 stablet fakler til et monument, og flammene spredte seg opp spiralen, Vinter-OL 2002. Den olympiske ild er et av de mest kjente symbolene for den internasjonale idrettskonkurransen De olympiske leker.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Den olympiske ild · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Første verdenskrig · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Finland · Se mer »

Finland under Sommer-OL 1912

Finland under åpningsseremonien OL 1912 Finland under Sommer-OL 1912.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Finland under Sommer-OL 1912 · Se mer »

Finland under Sommer-OL 1920

Finland under Sommer-OL 1920.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Finland under Sommer-OL 1920 · Se mer »

Friidrett

Et friidrettsstadion er friidrettens hovedarena. Friidrett er en idrett der det konkurreres i en rekke øvelser hovedsakelig kategorisert som hopp, løp og kast.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Friidrett · Se mer »

Friidrett under Sommer-OL 1912

Hovearenaen for friidrett under OL i 1912 Friidretten under OL ble i all hovedsak arrangert på Stockholms Olympiastadion i perioden 29.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Friidrett under Sommer-OL 1912 · Se mer »

Friidrett under Sommer-OL 1912 – 10 000 meter menn

10 000 meter herrer var en del friidrettsøvelsene under Sommer-OL 1912.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Friidrett under Sommer-OL 1912 – 10 000 meter menn · Se mer »

Friidrett under Sommer-OL 1920

De olympiske ringer Friidrett under Sommer-OL 1920.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Friidrett under Sommer-OL 1920 · Se mer »

Helsingfors

Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Helsingfors · Se mer »

Jean Bouin

Jean Bouin (født 20. desember 1888, død 29. september 1914) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Jean Bouin · Se mer »

Kuopio

Kuopio er en by og kommune i Finland, i landskapet Norra Savolax.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Kuopio · Se mer »

Maraton

Den kenyanske maratonløperen Catherine Ndereba under VM i friidrett 2005. Maraton er et løp som går over meter.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Maraton · Se mer »

Paavo Nurmi

Paavo Nurmi-statue ved OL-museumet i Lausanne. Paavo Johannes Nurmi (født 13. juni 1897 i Åbo, død 2. oktober 1973 i Helsingfors) var en finsk mellom- og langdistanseløper.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Paavo Nurmi · Se mer »

Paris

Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Paris · Se mer »

Sommer-OL 1912

Sommer-OL 1912 ble avholdt i Stockholm i Sverige.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Sommer-OL 1912 · Se mer »

Sommer-OL 1920

Sommer-OL 1920 ble avholdt i Antwerpen i Belgia.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Sommer-OL 1920 · Se mer »

Sommer-OL 1924

Sommer-OL 1924 ble avholdt i Paris i Frankrike.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Sommer-OL 1924 · Se mer »

Sommer-OL 1952

Paavo Nurmi tenner den olympiske ild. Sommer-OL 1952 ble avholdt i Helsingfors i Finland.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Sommer-OL 1952 · Se mer »

Stockholm

Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Stockholm · Se mer »

Verdensrekorder i friidrett

Verdensrekorder i friidrett må ratifiseres gjennom en godkjenningsprosess i Det internasjonale friidrettsforbundet før den blir offisielt gjeldende verdensrekord.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og Verdensrekorder i friidrett · Se mer »

11. januar

11.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 11. januar · Se mer »

1889

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 1889 · Se mer »

1912

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 1912 · Se mer »

1920

1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 1920 · Se mer »

1966

1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 1966 · Se mer »

9. desember

9.

Ny!!: Hannes Kolehmainen og 9. desember · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »