Raskere tilgang enn browser!
77 relasjoner: Afrika, Alkmaionidene, Anatolia, Antikkens Hellas, Antropologi, Aswan, Athen, Østromerriket, Babylon, Babylonia, Bodrum, Brill, Bystat, Dardanellene, Dareios I av Persia, Den engelske pasienten, Det joniske opprøret, Det nye rike i Egypt, Donau, Dorere, Egeerhavet, Egypt, Etnografi, Fønikia, Gresk, Halikarnassos, Hevn, Hybris, Iraklio, Italia, Jonia, Kambyses II av Persia, Karia, Kausalitet, Kleio, Kolonisering i antikken, Krøsus, Kyros den store, Ladislaus Almásy, Latin, Lukian, Lydia, Marathon, Marcus Tullius Cicero, Michael Ondaatje, Musene, Nilen, Orakel, Peloponneskrigen, Perikles, ..., Perserkrigene, Perserriket, Plagiat, Polis, Pyramide, Samos, Sardis, Sicilia, Skjebne, Skytia, Slaget ved Marathon, Slaget ved Plataiai, Slaget ved Salamis, Slaveri, Sparta, Suda, Tyrkia, Ukraina, University of California Press, Vold, Xerxes I av Persia, 425 f.Kr., 431 f.Kr., 444 f.Kr., 479 f.Kr., 484 f.Kr., 490 f.Kr.. Utvid indeks (27 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Herodot og Afrika · Se mer »
Alkmaionidene
Alkmaionidene (gresk: Ἀλκμαιωνίδαι) var en mektig athensk adelsslekt i oldtidens Hellas, en gren av neleidene som hevdet å nedstamme fra den mytologiske Alkmaidon, oldebarn av Nestor.
Ny!!: Herodot og Alkmaionidene · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Herodot og Anatolia · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Herodot og Antikkens Hellas · Se mer »
Antropologi
gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.
Ny!!: Herodot og Antropologi · Se mer »
Aswan
Aswan (أسوان, Aswān; koptisk: ⲥⲟⲩⲁⲛ, Souan; gresk: Συήνη, Syene; tidligere stavet Assuan) er en by i sørlige Egypt, provinshovedstad i guvernementet Aswan.
Ny!!: Herodot og Aswan · Se mer »
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Ny!!: Herodot og Athen · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Herodot og Østromerriket · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Herodot og Babylon · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Herodot og Babylonia · Se mer »
Bodrum
Mehmet Cankaya Bodrum (tidligere Halikarnassos) er en tyrkisk havneby i provinsen Muğla, sørvest i landet ved et punkt som sjekker innløpet til Kosgulfen.
Ny!!: Herodot og Bodrum · Se mer »
Brill
Koninklijke Brill NV, kort: Brill, er et internasjonalt nederlandsk vitenskapelig forlag.
Ny!!: Herodot og Brill · Se mer »
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Herodot og Bystat · Se mer »
Dardanellene
strede som deler Balkan (Europa) fra Anatolia (Asia) Dardanellene (tyrkisk: Çanakkale Boğazı), tidligere Hellespont, er et smalt strede nordvest i Tyrkia.
Ny!!: Herodot og Dardanellene · Se mer »
Dareios I av Persia
Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.
Ny!!: Herodot og Dareios I av Persia · Se mer »
Den engelske pasienten
Den engelske pasienten (The English Patient) er en roman av den canadiske/srilankiske forfatteren Michael Ondaatje som handler om en sterkt forbrent mann som lever ut sine siste dager mens annen verdenskrig går mot slutten, i et kloster i Toscana i Italia sammen med en kanadisk sykepleier, og om en dramatisk kjærlighetshistorie som avsløres gradvis etter hvert som han gjenvinner hukommelsen.
Ny!!: Herodot og Den engelske pasienten · Se mer »
Det joniske opprøret
Det joniske opprøret ble utløst av handlingene til Aristagoras, tyrannen i den joniske byen Miletos på slutten av det 6. århundre f.Kr. og på begynnelsen av det 5. århundre f.Kr..
Ny!!: Herodot og Det joniske opprøret · Se mer »
Det nye rike i Egypt
Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie.
Ny!!: Herodot og Det nye rike i Egypt · Se mer »
Donau
Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.
Ny!!: Herodot og Donau · Se mer »
Dorere
Hoplitt (tungt bevæpnet soldat) fra 400-tallet f.Kr., muligens den spartanske kongen Leonidas, en dorer som døde mens han stand i slaget ved Thermopylene. Dorere (gresk: Δωριεῖς, Dōrieis, entall Δωριεύς, Dōrieus) var den ene av de fire hovedstammene som oldtidens grekere i antikken inndelte seg selv i. Dorere er bortimot alltid referert til ganske enkelt «dorere», slik de er i de tidligste litterære benevnelser av dem er Odysseen, hvor de nevnes som innbyggere av øya Kreta.
Ny!!: Herodot og Dorere · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Herodot og Egeerhavet · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Herodot og Egypt · Se mer »
Etnografi
Etnografi (fra gresk ethnos, folk, og grafein, skrive) er benevnelsen på en vitenskapelig metode for å beskrive og sammenligne verdens ulike kulturer og samfunnstyper, ofte gjennom bruk av feltstudier.
Ny!!: Herodot og Etnografi · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Herodot og Fønikia · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Herodot og Gresk · Se mer »
Halikarnassos
Halikarnassos (gresk: Ἁλικαρνᾱσσός, Halikarnassós eller Ἀλικαρνασσός, Alikarnassós; tyrkisk: Halikarnas) var en gresk antikk by lokalisert hvor det moderne Bodrum i Tyrkia ligger i dag.
Ny!!: Herodot og Halikarnassos · Se mer »
Hevn
''Rettferdighet og guddommelig hevn forfølger lovbrudd'' malt avPierre-Paul Prud'hon, rundt 1805–08. Hevn er en form for negativ gjengjeldelse, at vondt gjengjeldes med samme mynt.
Ny!!: Herodot og Hevn · Se mer »
Hybris
Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.
Ny!!: Herodot og Hybris · Se mer »
Iraklio
Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá.
Ny!!: Herodot og Iraklio · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Herodot og Italia · Se mer »
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Ny!!: Herodot og Jonia · Se mer »
Kambyses II av Persia
Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.
Ny!!: Herodot og Kambyses II av Persia · Se mer »
Karia
Beliggenheten til Karia Kart fra 15. århundre som viser Karia Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia.
Ny!!: Herodot og Karia · Se mer »
Kausalitet
Isaac Newtons bevegelseslover gjorde det mulig å predikere gjenstanders bevegelser i rommet. Kausalitet eller årsakssammenheng er forholdet mellom årsak og virkning.
Ny!!: Herodot og Kausalitet · Se mer »
Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
Ny!!: Herodot og Kleio · Se mer »
Kolonisering i antikken
Middelhavet omtrent 500 f.Kr. Fønikiske byer er markert i gul, greske byer i rød, og andre byer i grå. Antikkens kolonier var bystater opprettet av en moderby (dens metropolis), og ikke et større territorium.
Ny!!: Herodot og Kolonisering i antikken · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Herodot og Krøsus · Se mer »
Kyros den store
Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: کوروش, Kuruš;, Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.) var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike.
Ny!!: Herodot og Kyros den store · Se mer »
Ladislaus Almásy
Ladislaus Eduard (László Ede) Almásy (de Zsadány et Törökszentmiklós) (født 22. august 1895 på Schloss Bernstein, Kongedømmet Ungarn (nå Burgenland), død 22. mars 1951 i Salzburg) var en ungarsk, eventyrer, pilot og ørkenutforsker.
Ny!!: Herodot og Ladislaus Almásy · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Herodot og Latin · Se mer »
Lukian
Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; født ca. 120, død etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk.
Ny!!: Herodot og Lukian · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Herodot og Lydia · Se mer »
Marathon
Gravhaugen ved Marathon. Marathon, eller Maraton, (nygresk: Marathónas, Μαραθώνας; gammelgresk: Marathṓn, Μαραθών.
Ny!!: Herodot og Marathon · Se mer »
Marcus Tullius Cicero
Marcus Tullius Cicero (ble sannsynligvis uttalt /ˈkikeroː/ på klassisk latin; født 3. januar 106 f.Kr., død 7. desember 43 f.Kr.) var en romersk politiker, jurist, taler og skribent, alminnelig ansett som den største latinske prosaist.
Ny!!: Herodot og Marcus Tullius Cicero · Se mer »
Michael Ondaatje
Philip Michael Ondaatje (født 12. september 1943 i Colombo) er en kanadisk forfatter og poet.
Ny!!: Herodot og Michael Ondaatje · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Herodot og Musene · Se mer »
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Ny!!: Herodot og Nilen · Se mer »
Orakel
Veleda var en germansk spåkvinne. Orakel er en meddelelse som gis av en guddom gjennom et medium og kalles også et orakelsvar.
Ny!!: Herodot og Orakel · Se mer »
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Ny!!: Herodot og Peloponneskrigen · Se mer »
Perikles
Perikles (født cirka 495 f.Kr., død i september 429 f.Kr., gresk: Περικλῆς, «omgitt av ære») var en fremtredende og innflytelsesrik statsmann, taler og general i Athens gullalder (mellom perserkrigene og Peloponneskrigen).
Ny!!: Herodot og Perikles · Se mer »
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Ny!!: Herodot og Perserkrigene · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Herodot og Perserriket · Se mer »
Plagiat
Plagiat (fra senlatin: plagium, som opprinnelig betegnet «tyveri av mennesker» eller «menneskerov») er urettvis imitasjon, etterligning eller kopiering av en annens åndsverk som hevdes og fremstilles, enten i sin helhet eller deler av, som noe man har skapt selv; litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk tyveri.
Ny!!: Herodot og Plagiat · Se mer »
Polis
For den kypriotiske byen Polis, se Polis (Kypros) Akropolis i Athen, en kjent ''polis''. Området til polisen Sparta skissert på kart over det sørlige Hellas Polis (gresk πόλις) er navnet på de greske bystatene i antikken.
Ny!!: Herodot og Polis · Se mer »
Pyramide
Pyramide med kvadratisk grunnflate. En pyramide er et legeme som består av en grunnflate (base), med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3).
Ny!!: Herodot og Pyramide · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Herodot og Samos · Se mer »
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Ny!!: Herodot og Sardis · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Herodot og Sicilia · Se mer »
Skjebne
Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.
Ny!!: Herodot og Skjebne · Se mer »
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Ny!!: Herodot og Skytia · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Herodot og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved Plataiai
Slaget ved Plataiai var det siste slaget i perserkrigene sør i Hellas.
Ny!!: Herodot og Slaget ved Plataiai · Se mer »
Slaget ved Salamis
Slaget ved Salamis (gresk: Ναυμαχία τῆς Σαλαμῖνος, Naumachia tēs Salaminos) ble utkjempet mellom en allianse av greske bystater og Perserriket i september 480 f.Kr. i stredet mellom det greske fastlandet og Salamis, en liten øy i Saroniabukta ved Pireus nær Athen.
Ny!!: Herodot og Slaget ved Salamis · Se mer »
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Ny!!: Herodot og Slaveri · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Herodot og Sparta · Se mer »
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Ny!!: Herodot og Suda · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Herodot og Tyrkia · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Herodot og Ukraina · Se mer »
University of California Press
University of California Press (forkortet UC Press) er et av de seks største universitetsforlag i USA.
Ny!!: Herodot og University of California Press · Se mer »
Vold
Vold blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre.
Ny!!: Herodot og Vold · Se mer »
Xerxes I av Persia
Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.
Ny!!: Herodot og Xerxes I av Persia · Se mer »
425 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodot og 425 f.Kr. · Se mer »
431 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodot og 431 f.Kr. · Se mer »
444 f.Kr.
Kategori:Årstall på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: Herodot og 444 f.Kr. · Se mer »
479 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodot og 479 f.Kr. · Se mer »
484 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodot og 484 f.Kr. · Se mer »
490 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodot og 490 f.Kr. · Se mer »
