Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Høytysk lydforskyvning

Index Høytysk lydforskyvning

Det høytyske språkområdet deles inn i overtysk (grønt) og middeltysk (blått), og skiller seg fra det nedertyske språkområdet (gult). Den høytyske lydforskyvning er en regelrett forskyvning av konsonanter som har gitt regelmessige og systematiske forskjeller mellom høytysk og alle andre germanske språk.

Innholdsfortegnelse

  1. 20 relasjoner: Affrikater, Engelsk, Fausto Cercignani, Frikativer, Gammelhøytysk, Gammelsaksisk, Germanske språk, Grimms lov, Høytysk, Indoeuropeiske språk, Lydforskyvning, Lydlov, Mellomtysk, Nedertysk, Norsk, Plosiver, Sveits, Tirol, Tysk, Verners lov.

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Se Høytysk lydforskyvning og Affrikater

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Høytysk lydforskyvning og Engelsk

Fausto Cercignani

Fausto Cercignani (født 21. mars 1941 i Cagliari) er en italiensk akademiker, essayist og forfatter.

Se Høytysk lydforskyvning og Fausto Cercignani

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Høytysk lydforskyvning og Frikativer

Gammelhøytysk

det tysk-romerske keiserrike på 950-tallet. Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.) i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.

Se Høytysk lydforskyvning og Gammelhøytysk

Gammelsaksisk

Gammelsaksisk, også kalt gammelnedertysk, er et germansk språk.

Se Høytysk lydforskyvning og Gammelsaksisk

Germanske språk

Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Høytysk lydforskyvning og Germanske språk

Grimms lov

Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.

Se Høytysk lydforskyvning og Grimms lov

Høytysk

Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs.

Se Høytysk lydforskyvning og Høytysk

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Høytysk lydforskyvning og Indoeuropeiske språk

Lydforskyvning

Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk.

Se Høytysk lydforskyvning og Lydforskyvning

Lydlov

En lydlov er et begrep fra den historisk-sammenliknende språkvitenskapen, særlig fra den såkalte "ung-grammatiske" retningen.

Se Høytysk lydforskyvning og Lydlov

Mellomtysk

De mellomtyske dialektene Mellomtysk er en dialektgruppe innen det høytyske språket som finnes i området fra Rhinland til Thüringen, nord for overtysk og sør for nedertysk.

Se Høytysk lydforskyvning og Mellomtysk

Nedertysk

Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.

Se Høytysk lydforskyvning og Nedertysk

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Høytysk lydforskyvning og Norsk

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Se Høytysk lydforskyvning og Plosiver

Sveits

Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.

Se Høytysk lydforskyvning og Sveits

Tirol

Tirol (norsk også Tyrol, tysk og ladinsk Tirol, italiensk Tirolo) er et landskap i Alpene.

Se Høytysk lydforskyvning og Tirol

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Høytysk lydforskyvning og Tysk

Verners lov

Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.

Se Høytysk lydforskyvning og Verners lov

Også kjent som Høgtysk lydforskyvning.