Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Alexander Godley, Annen armé (Storbritannia), ANZAC, Armentières, Australia, Douglas Haig, Egypt, Første verdenskrig, Fjerde armé (Storbritannia), Frankrike, Ieper, II Anzac-korps, Korps (forband), New Zealand, New Zealand Expeditionary Force, Slaget om Gallipoli, Slaget ved Somme, Suezkanalen, Tyrkia, 1. australske imperiestyrke, 1915, 1916, 29. mars.
Alexander Godley
Alexander John Godley (født 4. februar 1867, død 6. mars 1957) var en britisk general fra første verdenskrig best kjent som kommandør for New Zealand Expeditionary Force og det britiske XXII armékorps Under slaget ved Gallipoli kommanderte han den newzealandske og australske divisjonen.
Ny!!: I Anzac-korps og Alexander Godley · Se mer »
Annen armé (Storbritannia)
Annen armé (Second Army) var en armé i den britiske hæren under første og andre verdenskrig.
Ny!!: I Anzac-korps og Annen armé (Storbritannia) · Se mer »
ANZAC
Australsk infanteri ved Ieper i 1917 Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC) var et korps med australske og newzealandske soldater som kjempet i første verdenskrig ved Gallipoli, i Midtøsten og ved vestfronten.
Ny!!: I Anzac-korps og ANZAC · Se mer »
Armentières
Armentières er en kommune i departementet Nord i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Ny!!: I Anzac-korps og Armentières · Se mer »
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Ny!!: I Anzac-korps og Australia · Se mer »
Douglas Haig
Douglas Haig, 1.
Ny!!: I Anzac-korps og Douglas Haig · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: I Anzac-korps og Egypt · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: I Anzac-korps og Første verdenskrig · Se mer »
Fjerde armé (Storbritannia)
Fjerde armé (Fourth Army) var en armé i den britiske hæren, og del av British Expeditionary Force under første verdenskrig.
Ny!!: I Anzac-korps og Fjerde armé (Storbritannia) · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: I Anzac-korps og Frankrike · Se mer »
Ieper
Ieper (fransk: Ypres, vestflamsk: Yper, tysk: Ypern) er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Ny!!: I Anzac-korps og Ieper · Se mer »
II Anzac-korps
II Anzac-korps (II Anzac Corps) var et australsk-newzealandsk korps under første verdenskrig, opprettet i Egypt i februar 1916 som ledd i en reorganisering av Den australske imperiestyrke etter evakueringen fra Gallipoli i november 1915.
Ny!!: I Anzac-korps og II Anzac-korps · Se mer »
Korps (forband)
Slik markeres ett korps på feltkartet Et korps er et stort forband i en hær.
Ny!!: I Anzac-korps og Korps (forband) · Se mer »
New Zealand
New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.
Ny!!: I Anzac-korps og New Zealand · Se mer »
New Zealand Expeditionary Force
New Zealand Expeditionary Force (NZEF) var betegnelsen på militære styrker som ble sendt fra New Zealand for å kjempe for Storbritannia under den første og den andre verdenskrig.
Ny!!: I Anzac-korps og New Zealand Expeditionary Force · Se mer »
Slaget om Gallipoli
Slaget om Gallipoli var et stort felttog under den første verdenskrig som fant sted på den tyrkiske halvøya Gallipoli fra april 1915 til januar 1916.
Ny!!: I Anzac-korps og Slaget om Gallipoli · Se mer »
Slaget ved Somme
Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.
Ny!!: I Anzac-korps og Slaget ved Somme · Se mer »
Suezkanalen
Suezkanalen avmerket på kart Suezkanalen (arabisk: قناة السويس, Qanāt as-Suwais) er en 193 km lang kanal i Egypt som forbinder Middelhavet og Rødehavet.
Ny!!: I Anzac-korps og Suezkanalen · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: I Anzac-korps og Tyrkia · Se mer »
1. australske imperiestyrke
1.
Ny!!: I Anzac-korps og 1. australske imperiestyrke · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: I Anzac-korps og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: I Anzac-korps og 1916 · Se mer »
29. mars
29.
Ny!!: I Anzac-korps og 29. mars · Se mer »
