Raskere tilgang enn browser!
49 relasjoner: Alsace, Berlin, Chur, Dannelsesreisen, Deduksjon (filosofi), Demografi, Euklid, Euklids Elementer, Eulers tall, Firkant, Fredrik II av Preussen, Galakse, Göttingen, Geometri, Hugenotter, Hyperbolsk funksjon, Hyperbolsk geometri, Ikke-euklidsk geometri, Imaginært tall, Irrasjonalt tall, Jean le Rond d’Alembert, Joseph-Louis Lagrange, Kalvinisme, Kartografi, Kartprojeksjon, Kosmologi, Leonhard Euler, Logikk, Lorraine, Matematikk, Mulhouse, Overlevelse, Parallellaksiomet, Perspektiv, Polygon, Rett vinkel, Sannsynlighetsteori, Semiotikk, Sfærisk geometri, Teorem, Trigonometri, Trigonometrisk funksjon, Universet, Vinkel, Vitenskapsteori, 1728, 1777, 25. september, 26. august.
Alsace
Alsace (fransk uttale IPA:, tysk Elsass) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i Frankrike langs grensen mot Tyskland og Sveits.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Alsace · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Berlin · Se mer »
Chur
Cuera / Chur Chur (uttales «ko:r»; retoromansk Cuira og Cuera, italiensk Coira) er hovedstaden i den sveitsiske kantonen Graubünden.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Chur · Se mer »
Dannelsesreisen
Robert Spencer, andre jarl av Sunderland (1640-1702), avbildet i klassisk kledning i Roma på sin dannelsesreise, maleri av Carlo Maratta Dannelsesreise(n), også kalt The Grand Tour og Bildungsreise, er lengre utenlandsreiser som har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Dannelsesreisen · Se mer »
Deduksjon (filosofi)
Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Deduksjon (filosofi) · Se mer »
Demografi
Tett befolket område i Shanghai Demografi (gresk δημογραφία, sammensatt av δήμος, démos.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Demografi · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Euklid · Se mer »
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Euklids Elementer · Se mer »
Eulers tall
En plakat med de ti tusen første desimalene i Eulers tall ''e''. Eulers tall er en matematisk konstant med en numerisk verdi som tilnærmet er lik 2,71828 og betegnes med bokstaven e. Denne betegnelsen ble gitt av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler som oppdaget de fleste av tallets spesielle egenskaper.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Eulers tall · Se mer »
Firkant
Eksempler på firkanter En firkant er et polygon med fire sidekanter.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Firkant · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Galakse · Se mer »
Göttingen
Göttingen (plattysk Chöttingen) er en by i Regierungsbezirk Braunschweig i det sydlige Niedersachsen.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Göttingen · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Geometri · Se mer »
Hugenotter
Hugenotter (fransk huguenots) er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Hugenotter · Se mer »
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Hyperbolsk funksjon · Se mer »
Hyperbolsk geometri
metrikken ser trekantene ut til å bli jevnt mindre ut mot kanten. Hyperbolsk geometri er en generalisering av euklidsk geometri hvor parallellpostulatet ikke er gyldig.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Hyperbolsk geometri · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Imaginært tall
Et imaginært tall er et tall definert slik at når det kvadreres («ganges med seg selv»), så blir resultatet et negativt reelt tall.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Imaginært tall · Se mer »
Irrasjonalt tall
Et irrasjonalt tall er et reelt tall som ikke kan skrives som en brøk av to heltall, i motsetning til rasjonale tall.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Irrasjonalt tall · Se mer »
Jean le Rond d’Alembert
Jean-Baptiste le Rond d'Alembert (født 16. november 1717 i Paris, død 29. oktober 1783 samme sted) var en fransk matematiker, fysiker og filosof.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Jean le Rond d’Alembert · Se mer »
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Joseph-Louis Lagrange · Se mer »
Kalvinisme
Jean Calvin Kalvinisme er en retning innen protestantisk kristendom.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Kalvinisme · Se mer »
Kartografi
Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene, «den bebodde verden», beskrevet i Klaudios Ptolemaios ''Geographia''. Oversettelsen av dette klassiske verket til latin i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin. Carta marina, laget av svenske Olaus Magnus (1490–1557), regnes for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over Norden. Kartografi (fra gresk χάρτης khartēs, «kart» og γράφειν graphein, «skrive») er faget å lage kart og bruke kart.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Kartografi · Se mer »
Kartprojeksjon
Kartprojeksjon er den metode man bruker når man på et kart skal overføre Jordens eller et annet rundt himmellegemes overflatetrekk til et flatt kart.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Kartprojeksjon · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Kosmologi · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Leonhard Euler · Se mer »
Logikk
Logikk er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen gyldig («logisk»).
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Logikk · Se mer »
Lorraine
Lorraine (fransk uttale:, tysk Lothringen) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det nordøstre Frankrike.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Lorraine · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Matematikk · Se mer »
Mulhouse
Katedralen i Mulhouse Mulhouse (Mülhausen på tysk, Milhüsa på elsassisk) er en by og kommune i det østre Frankrike.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Mulhouse · Se mer »
Overlevelse
Overlevelse og dødelighet er viktige parametere i demografien og livshistorieteorien, som beskriver andelen av en befolkning som overlever (eller dør) i løpet av ett år.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Overlevelse · Se mer »
Parallellaksiomet
Hvis summen av de indre vinklene α og β er mindre enn 180°, vil de to uendelig lange rette linjene skjære hverandre på den siden. Parallellaksiomet (også kalt parallellpostulatet eller Euklids femte postulat) er det femte aksiomet i euklidsk geometri, oppkalt etter den greske matematikeren Euklid.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Parallellaksiomet · Se mer »
Perspektiv
Synlige lysbølger går i rette linjer fra gjenstanden og gjennom bildeplanet før de treffer øyet. Dette er grunnlaget for det grafiske perspektivet som forsøker å gjengi en tredimensjonal virkelighet i et flatt, todimensjonalt projektivt plan. Perspektiv (av latin perspicere, «se gjennom, se tydelig») er en visuell betraktnings- og framstillingsmåte som brukes i billedkunst og arkitektur for å gjengi og forklare virkeligheten og vise dybde i et bilde.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Perspektiv · Se mer »
Polygon
Eksempler på polygoner En polygon eller mangekant er i geometri en plan lukket kurve, sammensatt av et endelig antall rette linjesegment.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Polygon · Se mer »
Rett vinkel
En rett vinkel er 90°. En rett vinkel er i geometri definert som halvparten av den vinkelen som en rett linje danner.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Rett vinkel · Se mer »
Sannsynlighetsteori
Utfallsrommet man forsøker å beregne sannsynligheten for kan illustreres ved bruk av et Venn-diagram Sannsynlighetsteori er en matematisk disiplin som er utviklet for å beskrive og kvantifisere sannsynlighet.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Sannsynlighetsteori · Se mer »
Semiotikk
Peirce' semiotiske trekant Semiotikk (fra gresk σημεῖον, semeiotike, «tegn») er det systematiske studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Semiotikk · Se mer »
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Sfærisk geometri · Se mer »
Teorem
Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Teorem · Se mer »
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Trigonometri · Se mer »
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Trigonometrisk funksjon · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Universet · Se mer »
Vinkel
En vinkel er den figuren (eller formen) som formes av to stråler fra et felles punkt, av to plan som skjærer hverandre langs en felles linje eller av en rett linje som skjærer et plan.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Vinkel · Se mer »
Vitenskapsteori
Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er den grenen av filosofien som undersøker vitenskap(ene) og dens/deres struktur, metodikk, grunnlag og betydning.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og Vitenskapsteori · Se mer »
1728
1728 (MDCCXXVIII) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og 1728 · Se mer »
1777
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og 1777 · Se mer »
25. september
25.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og 25. september · Se mer »
26. august
26.
Ny!!: Johann Heinrich Lambert og 26. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Johann Heinrich Lambert (død 25. september 1777), Johann Heinrich Lambert (født 26. august 1728).
