33 relasjoner: Antikkens Hellas, Astronomi, Dans, Drama, Eføy, Elegi, Epos, Erato, Eremitasjen, Evterpe, Gresk, Gresk mytologi, Historie, Horats, Kalliope, Klassisk tid, Kleio, Komedie, Lyrikk, Mnemosyne, Musene, Musikk, Pantomime, Polyhymnia, Romersk mytologi, Sang, Sverd, Terpsikhore, Thalia, Tragedie, Urania, Verb, Zevs.
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Melpomene og Antikkens Hellas · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Melpomene og Astronomi · Se mer »
Dans
Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk.
Ny!!: Melpomene og Dans · Se mer »
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Ny!!: Melpomene og Drama · Se mer »
Eføy
Eføy, bergflette eller vedbend(e) (vitenskapelig navn Hedera helix) er en klatrende busk som vokser på trestammer, fjellvegger og murer.
Ny!!: Melpomene og Eføy · Se mer »
Elegi
«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.
Ny!!: Melpomene og Elegi · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Melpomene og Epos · Se mer »
Erato
Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.
Ny!!: Melpomene og Erato · Se mer »
Eremitasjen
Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland.
Ny!!: Melpomene og Eremitasjen · Se mer »
Evterpe
Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far.
Ny!!: Melpomene og Evterpe · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Melpomene og Gresk · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Melpomene og Gresk mytologi · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Melpomene og Historie · Se mer »
Horats
Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.
Ny!!: Melpomene og Horats · Se mer »
Kalliope
Kalliope (gresk: Καλλιόπη, Kalliopē; «hun med den vakre stemmen») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Melpomene og Kalliope · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Melpomene og Klassisk tid · Se mer »
Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
Ny!!: Melpomene og Kleio · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Melpomene og Komedie · Se mer »
Lyrikk
Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.
Ny!!: Melpomene og Lyrikk · Se mer »
Mnemosyne
Mnemosyne (gresk: Mνημοσύνη), fra gresk mneme, «minne, hukommelse», og kilde til en rekke ord som blant annet mnemoteknikk, var personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi.
Ny!!: Melpomene og Mnemosyne · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Melpomene og Musene · Se mer »
Musikk
Musikk kan være mer enn ren musikalsk nytelse, også livskunst. Musikk for store anledninger, stadionrock. Anoushka Shankar på det indiske musikkinstrumentet sitar. Musikk (gresk: μουσική, musike (tekhne), «(kunsten til) musene») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid.
Ny!!: Melpomene og Musikk · Se mer »
Pantomime
Pantomime Pablo Zibes Pantomime (av gresk παντόμιμος, den som hermer, etterligner; latin pantomimus; beslektet med mimesis), teater som utføres med hjelp av kropp og mimikk, ingen ord blir benyttet.
Ny!!: Melpomene og Pantomime · Se mer »
Polyhymnia
Polyhymnia, eller Polymnia, (gresk: Πολύμνια; «med mange hymner») var i henhold til gresk mytologi én av de ni musene.
Ny!!: Melpomene og Polyhymnia · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Melpomene og Romersk mytologi · Se mer »
Sang
Sang er musikk som innbefatter bruk av stemmen, det å synge.
Ny!!: Melpomene og Sang · Se mer »
Sverd
Et kraftig, sveitsisk tohånds langsverd fra 1450-tallet. Sverd er betegnelse på et blankvåpen til å hogge, kutte eller stikke med.
Ny!!: Melpomene og Sverd · Se mer »
Terpsikhore
Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser.
Ny!!: Melpomene og Terpsikhore · Se mer »
Thalia
Thalia eller Thaleia (gresk: Θαλία eller Θάλεια, «gledesbringende», «blomstrende», fra gammelgresk θάλλειν, thállein; «å blomstre», «å være frodig») er i henhold til gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi.
Ny!!: Melpomene og Thalia · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Melpomene og Tragedie · Se mer »
Urania
Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Melpomene og Urania · Se mer »
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Ny!!: Melpomene og Verb · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Melpomene og Zevs · Se mer »