Raskere tilgang enn browser!
50 relasjoner: Alfabet, Antikkens Hellas, Astronomi, Boiotia, Dans, Dante Gabriel Rossetti, Elegi, Epos, Erato, Etymologi, Evterpe, Forarbeidsfasene (retorikk), Gaia, Gresk mytologi, Hades, Heksameter, Hesiod, Historie, Hukommelse, Hymne, Kalliope, Kleio, Komedie, Lethe, Lyrikk, Melpomene, Mnemoteknikk, Muntlig litteratur, Musene, Myten om Er, Ord, Orfisme, Pantomime, Platon, Polyhymnia, Reinkarnasjon, Romersk mytologi, Språk, Staten (dialog), Terpsikhore, Thalia, Theogonien, Tid, Titaner, Tragedie, Trofonios, Urania, Uranos, Zevs, 380 f.Kr..
Alfabet
Ikke-alfabetiske skriftsystemer Et alfabet er en ordnet rekke av bokstaver.
Ny!!: Mnemosyne og Alfabet · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Mnemosyne og Antikkens Hellas · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Mnemosyne og Astronomi · Se mer »
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Ny!!: Mnemosyne og Boiotia · Se mer »
Dans
Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk.
Ny!!: Mnemosyne og Dans · Se mer »
Dante Gabriel Rossetti
Dante Gabriel Rossetti (født 12. mai 1828, død 10. april 1882) var en britisk maler, illustratør, poet, oversetter og en av prerafaelittene.
Ny!!: Mnemosyne og Dante Gabriel Rossetti · Se mer »
Elegi
«Kjærlighetssorg» (''Douleur d'amour'') eller «elegi» av William-Adolphe Bouguereau, 1899. «Elegi» (Элегия) av Apollinarij Vasnetsov (1856–1933) Elegi (gresk ἐλεγεία; fra ἔλεγος, elegos, «klagesang») er opprinnelig en gresk diktform, utelukkende bestemt av den metriske formen, bygget opp av distikon.
Ny!!: Mnemosyne og Elegi · Se mer »
Epos
Leirtavle som inneholder et fragment av eposet ''Gilgamesj'' Epos eller episk diktning (epikk) (avledet fra det greske adjektiv ἐπικός (epikos), fra ἔπος (epos) «ord, fortelling, dikt», eller «et uttalt ord, utsagn»Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, 3. utg., Tanum. ISBN 82-518-0541-4. s. 57) er et lengre fortellende dikt som omhandler heroiske dåder og hendelser som har en viss storhet og er av betydning for en kultur eller nasjon.
Ny!!: Mnemosyne og Epos · Se mer »
Erato
Erato (gresk: Ἐρατώ; «begjært», «elskelig») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Erato var musen for lyrisk poesi, særlig erotisk og kjærlighetspoesi.
Ny!!: Mnemosyne og Erato · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Mnemosyne og Etymologi · Se mer »
Evterpe
Evterpe (gresk: Eὐτέρπη; «fryd», «hun som gleder», fra gammelgresk εὖ, «bra» + τέρπειν terpein, «å glede») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, døtre av Mnemosyne med Zevs som far.
Ny!!: Mnemosyne og Evterpe · Se mer »
Forarbeidsfasene (retorikk)
Forarbeidsfasene i retorikken er kjent fra antikken.
Ny!!: Mnemosyne og Forarbeidsfasene (retorikk) · Se mer »
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Ny!!: Mnemosyne og Gaia · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Mnemosyne og Gresk mytologi · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Mnemosyne og Hades · Se mer »
Heksameter
Heksameter (av gresk hex, «seks» og metron, «mål») er i germansk (tysk, norsk osv.) metrikk et versemål som består av seks takter, vekslende mellom daktyler (tung-lett-lett) og spondeer (tung-tung).
Ny!!: Mnemosyne og Heksameter · Se mer »
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Ny!!: Mnemosyne og Hesiod · Se mer »
Historie
''Historia'' («Historiens allegori»).Maleri av Nikolaos Gysis (1892). Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter.
Ny!!: Mnemosyne og Historie · Se mer »
Hukommelse
Hukommelse kan defineres som evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon.
Ny!!: Mnemosyne og Hukommelse · Se mer »
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Ny!!: Mnemosyne og Hymne · Se mer »
Kalliope
Kalliope (gresk: Καλλιόπη, Kalliopē; «hun med den vakre stemmen») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Mnemosyne og Kalliope · Se mer »
Kleio
Kleio (gresk Κλειώ) er i henhold til gresk mytologi en av de ni muser og Kleio er muse for historieskrivning og heltediktning.
Ny!!: Mnemosyne og Kleio · Se mer »
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Ny!!: Mnemosyne og Komedie · Se mer »
Lethe
Lethe (gresk: Λήθη, Lḗthē) var den ene av fem elver i Hades, underverden i gresk mytologi.
Ny!!: Mnemosyne og Lethe · Se mer »
Lyrikk
Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.
Ny!!: Mnemosyne og Lyrikk · Se mer »
Melpomene
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.
Ny!!: Mnemosyne og Melpomene · Se mer »
Mnemoteknikk
Mnemoteknikk av gresk mneme (minne) er et samlebegrep for måter (teknikker) for å memorere ting (legge dem i hukommelsen på en tilgjengelig måte) for å kunne trekke dem fram og bruke dem senere.
Ny!!: Mnemosyne og Mnemoteknikk · Se mer »
Muntlig litteratur
type.
Ny!!: Mnemosyne og Muntlig litteratur · Se mer »
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Ny!!: Mnemosyne og Musene · Se mer »
Myten om Er
Myten om Er er en eskatologisk legende som utgjør siste del av Platons dialog Staten, ca 380 f.Kr. Teksten gir en redegjørelse for kosmos og for livet etter døden som i stor grad har preget ettertiden.
Ny!!: Mnemosyne og Myten om Er · Se mer »
Ord
Et ord er en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har selvstendig trykk.
Ny!!: Mnemosyne og Ord · Se mer »
Orfisme
En bysantinsk statue av Orfeus. Orfisme var en mysteriekult innenfor gresk religion i antikken, som regnet Orfeus som grunnlegger og profet.
Ny!!: Mnemosyne og Orfisme · Se mer »
Pantomime
Pantomime Pablo Zibes Pantomime (av gresk παντόμιμος, den som hermer, etterligner; latin pantomimus; beslektet med mimesis), teater som utføres med hjelp av kropp og mimikk, ingen ord blir benyttet.
Ny!!: Mnemosyne og Pantomime · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Mnemosyne og Platon · Se mer »
Polyhymnia
Polyhymnia, eller Polymnia, (gresk: Πολύμνια; «med mange hymner») var i henhold til gresk mytologi én av de ni musene.
Ny!!: Mnemosyne og Polyhymnia · Se mer »
Reinkarnasjon
Mandala Reinkarnasjon er sjelevandring eller gjenfødelse, ofte uatskillelig knyttet til den hinduistiske doktrinen om karma, loven om konsekvens.
Ny!!: Mnemosyne og Reinkarnasjon · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Mnemosyne og Romersk mytologi · Se mer »
Språk
skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem.
Ny!!: Mnemosyne og Språk · Se mer »
Staten (dialog)
Raphaels Platon fra freskoen ''Den atenske skolen'' (1509). Staten (gresk: πολιτεία, politeia; latin: res publica) er Platons lengste og mest innflytelsesrike dialog.
Ny!!: Mnemosyne og Staten (dialog) · Se mer »
Terpsikhore
Terpsikhore (gresk: Τερψιχόρη; «den danseglade») var i henhold til gresk mytologi en av de ni muser.
Ny!!: Mnemosyne og Terpsikhore · Se mer »
Thalia
Thalia eller Thaleia (gresk: Θαλία eller Θάλεια, «gledesbringende», «blomstrende», fra gammelgresk θάλλειν, thállein; «å blomstre», «å være frodig») er i henhold til gresk mytologi en muse for komedie og hyrdepoesi.
Ny!!: Mnemosyne og Thalia · Se mer »
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Ny!!: Mnemosyne og Theogonien · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Mnemosyne og Tid · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Mnemosyne og Titaner · Se mer »
Tragedie
Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.
Ny!!: Mnemosyne og Tragedie · Se mer »
Trofonios
Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, 1675. Trofonios (gresk: Τροφώνιος) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.
Ny!!: Mnemosyne og Trofonios · Se mer »
Urania
Urania (gresk: Οὐρανία, Ourania; «himmelsk») var i henhold til gresk mytologi en av de ni musene.
Ny!!: Mnemosyne og Urania · Se mer »
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Ny!!: Mnemosyne og Uranos · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Mnemosyne og Zevs · Se mer »
380 f.Kr.
Kategori:Årstall på 300-tallet f.Kr.
Ny!!: Mnemosyne og 380 f.Kr. · Se mer »
