Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Nemesis

Index Nemesis

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).

57 relasjoner: Afrodite, Aiskhylos, Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Artemis, Ate, Attikí, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Claudius, Decius, Demeter, Dioskurene, Erebos, Erinyer, Evripides, Feidias, Frygia, Gresk, Gresk mytologi, Griff, Hadrian, Helena, Hesiod, Hevn, Hybris, Klytaimnestra, Kybele, Leda, Louvre, Marathon, Martyr, Metafysikk, Mytologi, Nike (mytologi), Nyx, Okeanos, Paros, Pausanias (geograf), Perserriket, Rettferdighet, Rhea (mytologi), Roma, Romersk mytologi, Skjebne, Slaget ved Marathon, Smyrna, Sofokles, Stele, Thesevs, ..., Tragedie, Urindoeuropeisk, Zevs, 1837, 250, 251, 3. århundre. Utvid indeks (7 mer) »

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Nemesis og Afrodite · Se mer »

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Ny!!: Nemesis og Aiskhylos · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Nemesis og Aleksander den store · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Ny!!: Nemesis og Anatolia · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Ny!!: Nemesis og Antikkens Hellas · Se mer »

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Ny!!: Nemesis og Artemis · Se mer »

Ate

Ate (gresk: ἄτη) er i henhold til gresk mytologi en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.

Ny!!: Nemesis og Ate · Se mer »

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Ny!!: Nemesis og Attikí · Se mer »

Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)

Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.

Ny!!: Nemesis og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »

Claudius

Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.

Ny!!: Nemesis og Claudius · Se mer »

Decius

Traianus Decius (latin: Gaius Messius Quintus Decius Augustus; født ca. 201, død juni 251) var romersk keiser fra 249 til 251.

Ny!!: Nemesis og Decius · Se mer »

Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Ny!!: Nemesis og Demeter · Se mer »

Dioskurene

Dioskurene (gammelgresk Διόσκουροι,Dios kouroi, «sønner av Zevs») er i gresk mytologi benevnelsen på tvillingene Kastor (gammelgresk Κάστωρ, Kastōr, «bever»; latin: Castōr) og Polydevkes (gammelgresk Πολυδεύκης, Poludeukēs, «mye søt vin»; latin: Pollūx).

Ny!!: Nemesis og Dioskurene · Se mer »

Erebos

Erebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke», «skygge»)Liddell, Henry George; Scott, Robert: i: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er i gresk mytologi oppfattet som en opphavlig guddom, representerte legemliggjøringen av mørket. I Hesiods Theogonien er han plassert som en av de fem første vesener som kom i eksistens fra Khaos. Erebos opptrer sjelden i den greske mytologiske tradisjonen, men er tilskrevet farskapet til flere andre guddommer med Nyx (nattens opphavlige gudinne), avhengig den mytologiske kilde. Disse omfatter blant andre Aither, Hemera, nymfene hesperidene, Hypnos, moirene, Geras, Kharon, og Thanatos. I gresk litteratur er navnet Erebos også benyttet for å referere til en region i underverden hvor de døde måtte passere umiddelbart etter at de hadde dødd, og er tidvis benyttet omvekslende med Tartaros.Elizabeth, Alice (1896):. New York: Silver, Burdett and Company. s. 52, 55.

Ny!!: Nemesis og Erebos · Se mer »

Erinyer

Erinyer (gresk: Ἐρῑνύες, flertall av Ἐρῑνύς; «de mørke» eller «de sinte»)Harper, Douglas: i: Online Etymology Dictionary.

Ny!!: Nemesis og Erinyer · Se mer »

Evripides

Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.

Ny!!: Nemesis og Evripides · Se mer »

Feidias

Feidias viser sine venner frisene i Parthenon; maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1868. Feidias (gresk Φειδίας, på norsk også skrevet Fidias, Pheidias eller Phidias; født ca. 480 f.Kr., død ca. 430 f.Kr.) var sønn av Karmides og kjent som en av de største av alle klassiske skulptører.

Ny!!: Nemesis og Feidias · Se mer »

Frygia

En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).

Ny!!: Nemesis og Frygia · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Nemesis og Gresk · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Ny!!: Nemesis og Gresk mytologi · Se mer »

Griff

En skulptur av fabeldyret griff, en blanding av løve og ørn, ved Kasteel de Haar i Nederland. Zoologisk Museum i København. Griff er et fabeldyr som blir framstilt som en krysning mellom en løve og en ørn.

Ny!!: Nemesis og Griff · Se mer »

Hadrian

Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.

Ny!!: Nemesis og Hadrian · Se mer »

Helena

Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.

Ny!!: Nemesis og Helena · Se mer »

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Ny!!: Nemesis og Hesiod · Se mer »

Hevn

''Rettferdighet og guddommelig hevn forfølger lovbrudd'' malt avPierre-Paul Prud'hon, rundt 1805–08. Hevn er en form for negativ gjengjeldelse, at vondt gjengjeldes med samme mynt.

Ny!!: Nemesis og Hevn · Se mer »

Hybris

Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.

Ny!!: Nemesis og Hybris · Se mer »

Klytaimnestra

Klytaimnestra (gresk: Κλυταιμνήστρα) var i henhold til gresk mytologi hustru av Agamemnon, hersker av oldtidskongedømmet i Mykene og/eller Argos.

Ny!!: Nemesis og Klytaimnestra · Se mer »

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Ny!!: Nemesis og Kybele · Se mer »

Leda

Leda (gresk: Λήδα) er i henhold til gresk mytologi datter av kong Thestios (Θέστιος) av Aitolia, og hustru av kong Tyndareos (Τυνδάρεως) av Sparta.

Ny!!: Nemesis og Leda · Se mer »

Louvre

Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.

Ny!!: Nemesis og Louvre · Se mer »

Marathon

Gravhaugen ved Marathon. Marathon, eller Maraton, (nygresk: Marathónas, Μαραθώνας; gammelgresk: Marathṓn, Μαραθών.

Ny!!: Nemesis og Marathon · Se mer »

Martyr

Henryk Siemiradzkis maleri ''Kristendommens fakler'' fra 1876 framstiller den romerske keiseren Neros brutale behandling av de kristne. Martyren Sankt Quirico framstilt i bokminiatyr fra Barcelona på 1100-tallet. Sebastian malt av Andrea Mantegna 1470. Apostelen Peters korsfestelse under keiser Nero er her malt av Caravaggio (1573–1610). Martyren Sankt Filip framstilt av José de Ribera 1639. Martyr (fra gresk μάρτυς, 'vitne') er en person som gir sitt liv for sin religiøse tro eller for en spesiell sak.

Ny!!: Nemesis og Martyr · Se mer »

Metafysikk

Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.

Ny!!: Nemesis og Metafysikk · Se mer »

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Ny!!: Nemesis og Mytologi · Se mer »

Nike (mytologi)

Klassisk gresk skulpturrelieff i Efesus som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskrans. Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen».

Ny!!: Nemesis og Nike (mytologi) · Se mer »

Nyx

'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.

Ny!!: Nemesis og Nyx · Se mer »

Okeanos

Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.

Ny!!: Nemesis og Okeanos · Se mer »

Paros

Paros (gresk: Πάρος; venetiansk: Paro) er en gresk øy i det sentrale Egeerhavet innenfor øygruppen Kykladene.

Ny!!: Nemesis og Paros · Se mer »

Pausanias (geograf)

Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.

Ny!!: Nemesis og Pausanias (geograf) · Se mer »

Perserriket

Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.

Ny!!: Nemesis og Perserriket · Se mer »

Rettferdighet

Rettferdighetsgudinnen Justitia fremstilles ofte med bind for øynene - rettferdighet er blind, med en vekt - for å veie sannhet, og et sverd - for å dømme. Romerske Justitia kombinerte de to greske gudinnene Themis og Dike. Maleriet av Mathias Blumenthal er i Gamle rådhus i Bergen. Rettferdighet er et begrep som står sentralt i all moral, rettsorden og religion, så vel som dagliglivet.

Ny!!: Nemesis og Rettferdighet · Se mer »

Rhea (mytologi)

Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Ny!!: Nemesis og Rhea (mytologi) · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Nemesis og Roma · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Nemesis og Romersk mytologi · Se mer »

Skjebne

Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.

Ny!!: Nemesis og Skjebne · Se mer »

Slaget ved Marathon

Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.

Ny!!: Nemesis og Slaget ved Marathon · Se mer »

Smyrna

Restene av søylegangen ved Smyrnas agora. Smyrna (gresk: Σμύρνη eller Σμύρνα) var en antikk gresk bystat lokalisert sentralt og strategisk ved vestkysten av Anatolia mot Egeerhavet.

Ny!!: Nemesis og Smyrna · Se mer »

Sofokles

Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.

Ny!!: Nemesis og Sofokles · Se mer »

Stele

Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.

Ny!!: Nemesis og Stele · Se mer »

Thesevs

Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.

Ny!!: Nemesis og Thesevs · Se mer »

Tragedie

Shakespeare. Maleri av William Hogarth. En tragedie er et drama som, i motsetning til komedien, har en alvorlig og trist handling, som ofte begynner godt og ender med ulykke.

Ny!!: Nemesis og Tragedie · Se mer »

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Nemesis og Urindoeuropeisk · Se mer »

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Ny!!: Nemesis og Zevs · Se mer »

1837

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nemesis og 1837 · Se mer »

250

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nemesis og 250 · Se mer »

251

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Nemesis og 251 · Se mer »

3. århundre

3.

Ny!!: Nemesis og 3. århundre · Se mer »

Omdirigeringer her:

Nemesis (mytologi).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »