Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

SMS «Hela»

Index SMS «Hela»

SMS «Hela» var en lett krysser i Den tyske keiserlige flåte før og under første verdenskrig.

18 relasjoner: Bokseropprøret, Bremen, Den tyske keiserlige marine, Første verdenskrig, Forlis, Gdańsk, Grønningen fyr, Helgoland, Helhalvøya, Kina, Lett krysser, 13. september, 1893, 1895, 1896, 1914, 28. mars, 3. mai.

Bokseropprøret

Bokseropprøret (kinesisk: 義和團運動,义和团运动; pinyin: Yìhétuán Yùndòng) var en blanding av et opprør, en borgerkrig og en kinesisk anti-imperialistisk krig.

Ny!!: SMS «Hela» og Bokseropprøret · Se mer »

Bremen

Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.

Ny!!: SMS «Hela» og Bremen · Se mer »

Den tyske keiserlige marine

Den tyske keiserlige flåtes flagg Den tyske keiserlige marine (tysk: Kaiserliche Marine) ble etablert ved dannelsen av det forente Tyskland, og eksisterte mellom 1871 og 1919.

Ny!!: SMS «Hela» og Den tyske keiserlige marine · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: SMS «Hela» og Første verdenskrig · Se mer »

Forlis

Dramatisert framstilling av den tyske marinemaleren Willy Stöwer. Forlis (avledet fra lavtysk og/eller nederlandsk: verlieren, verlust, «tap») er en hendelse der et skip går helt tapt.

Ny!!: SMS «Hela» og Forlis · Se mer »

Gdańsk

Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.

Ny!!: SMS «Hela» og Gdańsk · Se mer »

Grønningen fyr

Grønningen fyr er et innseilingsfyr som markerer det østlige rundingspunktet ved innseilingen til Kristiansandsfjorden og Kristiansand.

Ny!!: SMS «Hela» og Grønningen fyr · Se mer »

Helgoland

Helgoland (nordfrisisk: Deät Lun, engelsk: Heligoland) er to øyer i Nordsjøen, cirka 70 kilometer utenfor vestkysten av Schleswig-Holstein.

Ny!!: SMS «Hela» og Helgoland · Se mer »

Helhalvøya

Landskap på Helhalvøya Kiting ved Helhalvøya Helhalvøya (polsk Mierzeja Helska; kasjubisk Hélskô Sztremlëzna; tysk Halbinsel Hela eller Putziger Nehrung) er en 35 km lang sandbanke nord i Polen som strekker seg ut mellom Puckabukta på innsida og Østersjøen på utsida.

Ny!!: SMS «Hela» og Helhalvøya · Se mer »

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Ny!!: SMS «Hela» og Kina · Se mer »

Lett krysser

Den britiske lette krysseren HMS «Chester» fra den første verdenskrigen. Lette krysser er et krigsskip i det tjuende århundret vanligvis med et deplasement på mellom 2000 og 10 000 tonn med vannlinjepanser og panserdekk.

Ny!!: SMS «Hela» og Lett krysser · Se mer »

13. september

13.

Ny!!: SMS «Hela» og 13. september · Se mer »

1893

Ingen beskrivelse.

Ny!!: SMS «Hela» og 1893 · Se mer »

1895

Ingen beskrivelse.

Ny!!: SMS «Hela» og 1895 · Se mer »

1896

1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.

Ny!!: SMS «Hela» og 1896 · Se mer »

1914

1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: SMS «Hela» og 1914 · Se mer »

28. mars

28.

Ny!!: SMS «Hela» og 28. mars · Se mer »

3. mai

3.

Ny!!: SMS «Hela» og 3. mai · Se mer »

Omdirigeringer her:

SMS Hela.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »