Raskere tilgang enn browser!
88 relasjoner: Andre verdenskrig, Ślęża, Ślęza, Świętochłowice, Świdnica, Østerrike, Østersjøen, Øvre Schlesien, Bielsko-Biała, Bytom, Chorzów, Częstochowa, Dąbrowa Górnicza, Den røde armé, Det tysk-romerske rike, Elben, Første verdenskrig, Folkevandringstiden, Fredrik II av Preussen, Görlitz, Głogów, Germanere, Gliwice, Hoyerswerda, Huset Piast, Hydronym, Jastrzębie-Zdrój, Jaworzno, Jelenia Góra, Katowice, Kielce, Klaudios Ptolemaios, Kraków, Landkreis Görlitz, Landkreis Kamenz, Latin, Lausitzkulturen, Legnica, Lille-Polen, Malm, Middelalderen, Nedre Schlesien, Niederschlesischer Oberlausitzkreis, Nysa, Oder, Opole, Ostrava, Polakker, Polen, Polsk, ..., Potsdamkonferansen, Powiat Zgorzelecki, Preussen, Racibórz, Ruch Autonomii Śląska, Ruda Śląska, Rybnik, Sachsen, Schlesisk, Sentral-Europa, Silinger, Slavere, Sosnowiec, Sovjetunionen, Tsjekkia, Tsjekkisk, Tsjekkoslovakia, Tychy, Tyskere, Tyskland, Ungarsk, Urindoeuropeisk, Vandaler, Wałbrzych, Wisła, Wrocław, Zabrze, 11. århundre, 1335, 1526, 1742, 1920-årene, 1939, 1999, 2001, 2004, 2007, 5. århundre. Utvid indeks (38 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Schlesien og Andre verdenskrig · Se mer »
Ślęża
Ślęża, eller Sobótka (tysk: Zobten eller Zobtenberg, sjeldnere også Siling), er et 718 meter høyt fjell i vovoidskapet Nederschlesien i Polen.
Ny!!: Schlesien og Ślęża · Se mer »
Ślęza
Kart over Ślęzas løp med sideelver Ślęza (tysk: Lohe) er en venstre sideelv til Oder i Polen.
Ny!!: Schlesien og Ślęza · Se mer »
Świętochłowice
Świętochłowice (tysk Schwientochlowitz) er en by i Øvre Schlesien i sørlige Polen med omtrent 50 600 innbyggere (2016).
Ny!!: Schlesien og Świętochłowice · Se mer »
Świdnica
Katedralen i Świdnica Świdnica er en by i Sørvest-Polen, i det nederschlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Świdnica · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Schlesien og Østerrike · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Schlesien og Østersjøen · Se mer »
Øvre Schlesien
Øvre Schlesiens våpenskjold, fra 1800-tallet Øvre Schlesien ligger i Polen, like nord for det østre Tsjekkia Øvre Schlesien (tysk Oberschlesien, polsk Górny Śląsk) er et historisk landskap ved øvre Oder i det sørøstlige Schlesien.
Ny!!: Schlesien og Øvre Schlesien · Se mer »
Bielsko-Biała
Rådhuset i Bielsko-Biała Bielsko-Biała er en by med distriktsnivåstatus i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap ved elven Biała.
Ny!!: Schlesien og Bielsko-Biała · Se mer »
Bytom
Bytom (tysk Beuthen, tsjekkisk Bitom, latin Bithomia, Bethania) er en distriktsnivåby i sørvestlige Polen i det schlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Bytom · Se mer »
Chorzów
Chorzów (tysk Königshütte) er en by i Øvre Schlesien i Polen.
Ny!!: Schlesien og Chorzów · Se mer »
Częstochowa
Adam Kumiszcza Częstochowa er en by i det sørlige Polen ved elven Warta i det schlesiske voivodskap, skjønt byen har historisk sett tilhørt regionen Lille-Polen.
Ny!!: Schlesien og Częstochowa · Se mer »
Dąbrowa Górnicza
Kirke i Dąbrowa Górnicza Dąbrowa Górnicza er en stor by i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Dąbrowa Górnicza · Se mer »
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Ny!!: Schlesien og Den røde armé · Se mer »
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Ny!!: Schlesien og Det tysk-romerske rike · Se mer »
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Ny!!: Schlesien og Elben · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Schlesien og Første verdenskrig · Se mer »
Folkevandringstiden
Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.
Ny!!: Schlesien og Folkevandringstiden · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Schlesien og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Görlitz
Görlitz (høysorbisk: Zhorjelc, lavsorbisk: Zgórjelc, polsk: Zgorzelec, tsjekkisk: Zhorjelc) er den østligste byen i Tyskland.
Ny!!: Schlesien og Görlitz · Se mer »
Głogów
Głogów (tsjekkisk Hlohov, tysk Glogau, ungarsk Galagonyás) er en by ved Odra i det sørvestlige Polen.
Ny!!: Schlesien og Głogów · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Schlesien og Germanere · Se mer »
Gliwice
Rådhuset i Gliwice Gliwice (tysk Gleiwitz, latin Glivitium) er en industriby i Polen ved elven Kłodnica, omtrent 20 km vest for Katowice.
Ny!!: Schlesien og Gliwice · Se mer »
Hoyerswerda
Hoyerswerda (oversorbisk: Wojerecy) er en by i Landkreis Bautzen i Sachsen.
Ny!!: Schlesien og Hoyerswerda · Se mer »
Huset Piast
Huset Piast eller Det piastiske dynasti (polsk Piastowie; Dynastia Piastów) var et dynasti av konger og hertuger som styrte Polen fra dets begynnelser som selvstendig stat og frem til 1370.
Ny!!: Schlesien og Huset Piast · Se mer »
Hydronym
Hydronym (fra gresk: ὕδωρ, hydro, «vann» og ὄνομα, onoma, «navn») er en type toponym som betegner et egennavn på en vannmasse.
Ny!!: Schlesien og Hydronym · Se mer »
Jastrzębie-Zdrój
Jastrzębie Zdrój (pronounce: Lytt,jastʃębȋe'zdruj) er en by sør i Polen med 94 072 innbyggere.
Ny!!: Schlesien og Jastrzębie-Zdrój · Se mer »
Jaworzno
Jaworzno er en by i det sørlige Polen, ved en sideelv til Wisla.
Ny!!: Schlesien og Jaworzno · Se mer »
Jelenia Góra
Rådhuset i Jelenia Góra Jelenia Góra (tysk Hirschberg, tsjekkisk Jelení Hora, tidligere Hiršberk) er en distriktsnivåby i det sørvestlige Polen.
Ny!!: Schlesien og Jelenia Góra · Se mer »
Katowice
Wyspiański-teateret i Katowice Katowice (tysk Kattowitz, tsjekkisk Katovice) er en industriby i Schlesien i Polen ved elvene Kłodnica og Rawa.
Ny!!: Schlesien og Katowice · Se mer »
Kielce
Jakub Hałun Kielce er en by i det sørlige Polen, omkring 110 km nordøst for Kraków.
Ny!!: Schlesien og Kielce · Se mer »
Klaudios Ptolemaios
Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.
Ny!!: Schlesien og Klaudios Ptolemaios · Se mer »
Kraków
Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Schlesien og Kraków · Se mer »
Landkreis Görlitz
Landkreis Görlitz (sorbisk: Wokrjes Zhorjelc) er den østligste kretsen i den tyske delstaten Sachsen, såvel som i Tyskland som sådan.
Ny!!: Schlesien og Landkreis Görlitz · Se mer »
Landkreis Kamenz
Landkreis Kamenz (østsorbisk: Wokrjes Kamjenc) var en Landkreis i den østlige delen av Fristaten Sachsen.
Ny!!: Schlesien og Landkreis Kamenz · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Schlesien og Latin · Se mer »
Lausitzkulturen
Museumsgjenstander fra Lausitzkulturen Lausitzkulturen eksisterte i yngre bronsealder og eldre jernalder (1300 f.Kr. – 500 f.Kr.) i østlige Tyskland (Lausitz), mesteparten av Polen, deler av Tsjekkia (Mähren) og Slovakia samt deler av Ukraina.
Ny!!: Schlesien og Lausitzkulturen · Se mer »
Legnica
Katedralen i Legnica Legnica (tidligere Lignica, tysk Liegnitz) er en distriktsnivåby i sørvestlige Polen ved elven Kaczawa.
Ny!!: Schlesien og Legnica · Se mer »
Lille-Polen
Utstrekningen av Lille-Polen (rødt) innen Polen-Litauen 1635 Lillepolens tre tradisjionelle områder, Kraków, Sandomierz og Lublin - i dagens Polen. Lillepolen (polsk Małopolska, latin Polonia Minor) er en historisk region som utgjør de sørøstlige deler av Polen.
Ny!!: Schlesien og Lille-Polen · Se mer »
Malm
Blymalm Malm (fra norrønt malmr, «malm, metall»), NAOB er geologisk en bergart som helt eller delvis består av mineraler som inneholder et tungt metall.
Ny!!: Schlesien og Malm · Se mer »
Middelalderen
Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.
Ny!!: Schlesien og Middelalderen · Se mer »
Nedre Schlesien
Det nederschlesiske voivodskaps våpen Øvre- (gult) og Nedre Schlesien (oransje). Nedre Schlesien (polsk Dolny Śląsk, tysk Niederschlesien, latin Silesia Inferior) er den nordvestlige delen av det historiske og geografiske Schlesien.
Ny!!: Schlesien og Nedre Schlesien · Se mer »
Niederschlesischer Oberlausitzkreis
Niederschlesischer Oberlausitzkreis (oversorbisk: Delnjošlesko-hornjołužiski wokrjes) var en Landkreis i den østligste delen av Fristaten Sachsen, langs grensen mot Polen.
Ny!!: Schlesien og Niederschlesischer Oberlausitzkreis · Se mer »
Nysa
Nysa kan være.
Ny!!: Schlesien og Nysa · Se mer »
Oder
Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa.
Ny!!: Schlesien og Oder · Se mer »
Opole
Opole (tysk Oppeln, tsjekkisk Opolí) er en by med distriktsnivåstatus i sørlige Polen ved elven Odra.
Ny!!: Schlesien og Opole · Se mer »
Ostrava
Ostrava (tysk: Ostrau, polsk: Ostrawa) er en by lengst nordøst i Tsjekkia, nær grensen til Polen.
Ny!!: Schlesien og Ostrava · Se mer »
Polakker
Polakker (fra polsk polak) er en slavisk folkegruppe som snakker det vestslaviske språket polsk.
Ny!!: Schlesien og Polakker · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Schlesien og Polen · Se mer »
Polsk
Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.
Ny!!: Schlesien og Polsk · Se mer »
Potsdamkonferansen
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945 Fra forhandlingsbordet Cecilienhof, slottet der forhandlingene pågikk, i dag. Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam i Tyskland fra 17.
Ny!!: Schlesien og Potsdamkonferansen · Se mer »
Powiat Zgorzelecki
Powiat Zgorzelecki er en landkrets (Powiat) omkring den polske byen Zgorzelec i nederschlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Powiat Zgorzelecki · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Schlesien og Preussen · Se mer »
Racibórz
Rådhuset. Racibórz (IPA: raˈt͡ɕibuʂ, tysk: Ratibor) er en by sør i Polen med 60 218 innbyggere (2006).
Ny!!: Schlesien og Racibórz · Se mer »
Ruch Autonomii Śląska
Ruch Autonomii Śląska (norsk: Bevegelsen for autonomi i Schlesien, tysk: Bewegung für die Autonomie Schlesiens) er et polsk politisk parti som ble stiftet i januar 1990.
Ny!!: Schlesien og Ruch Autonomii Śląska · Se mer »
Ruda Śląska
St. Paulus kirke i Ruda Śląska Ruda Śląska er en by i sørvestlige Polen i det schlesiske voivodskap, i det øverschlesiske industriområde.
Ny!!: Schlesien og Ruda Śląska · Se mer »
Rybnik
Markedsplassen i Rybnik Rybnik er en distriktsnivåby i sørvestlige Polen i det schlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Rybnik · Se mer »
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Ny!!: Schlesien og Sachsen · Se mer »
Schlesisk
Schlesisk (schlesisk) er et vestslavisk språk som snakkes i Schlesien, i grenseområdet mellom Polen og Tsjekkia.
Ny!!: Schlesien og Schlesisk · Se mer »
Sentral-Europa
Det som normalt omtales som Sentral-Europa markert med mørkegrønt, området som av og til inkluderes i Sentral-Europa er markert med lysegrønt. Sentral-Europa eller Mellom-Europa er regionen i Europa mellom Øst-Europa og Vest-Europa.
Ny!!: Schlesien og Sentral-Europa · Se mer »
Silinger
Silinger (latin: Silingæ, gresk: Σιλίγγαι, Silingai) er antatt å ha vært en østgermansk stamme, antagelig en del av den større gruppen vandalene, som slo seg ned i det nåværende Schlesien (latin: Silesia), som de antagelig ga navn til.
Ny!!: Schlesien og Silinger · Se mer »
Slavere
Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere. Slavere er en felles betegnelse for folkeslagene i det østlige Europa som har felles avstamning og likheter i språk og kultur.
Ny!!: Schlesien og Slavere · Se mer »
Sosnowiec
Ryszard Gesikowski Sosnowiec er en by i det sørlige Polen, ved en sideelv til Wisła.
Ny!!: Schlesien og Sosnowiec · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Schlesien og Sovjetunionen · Se mer »
Tsjekkia
Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Schlesien og Tsjekkia · Se mer »
Tsjekkisk
Tsjekkisk er et vestslavisk språk som tales av omkring 12 millioner mennesker (1999).
Ny!!: Schlesien og Tsjekkisk · Se mer »
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Ny!!: Schlesien og Tsjekkoslovakia · Se mer »
Tychy
Tychy (tysk Tichau) er en industriby i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap.
Ny!!: Schlesien og Tychy · Se mer »
Tyskere
Tyskere (tysk: die Deutschen) er mennesker av tysk opprinnelse, eller personer som assosierer seg med den tyske kulturen.
Ny!!: Schlesien og Tyskere · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Schlesien og Tyskland · Se mer »
Ungarsk
Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk.
Ny!!: Schlesien og Ungarsk · Se mer »
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Schlesien og Urindoeuropeisk · Se mer »
Vandaler
Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Ny!!: Schlesien og Vandaler · Se mer »
Wałbrzych
Wałbrzych (tysk Waldenburg, tsjekkisk Valdenburk) er en by i sørvestre Polen ved elven Pełcznica.
Ny!!: Schlesien og Wałbrzych · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Schlesien og Wisła · Se mer »
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Schlesien og Wrocław · Se mer »
Zabrze
Gate i Zabrze Zabrze (tysk Hindenburg (fra 1915 til 1945)) er en distriktsnivåby i sørlige Polen.
Ny!!: Schlesien og Zabrze · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Schlesien og 11. århundre · Se mer »
1335
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Schlesien og 1335 · Se mer »
1526
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Schlesien og 1526 · Se mer »
1742
1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Schlesien og 1742 · Se mer »
1920-årene
-- 1920 -- 1921 -- 1922 -- 1923 -- 1924 -- 1925 -- 1926 -- 1927 -- 1928 -- 1929 ---- Tiårsoversikt Kategori:1920-årene.
Ny!!: Schlesien og 1920-årene · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Schlesien og 1939 · Se mer »
1999
1999 (MCMXCIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Schlesien og 1999 · Se mer »
2001
2001 (MMI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Schlesien og 2001 · Se mer »
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Schlesien og 2004 · Se mer »
2007
2007 (MMVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Schlesien og 2007 · Se mer »
5. århundre
5.
Ny!!: Schlesien og 5. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Schlesiar, Schlesier, Silesia, Slask, Slezsko, Šlezsko, Śląsk.
