Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Berlin, Emil Eichhorn, Første verdenskrig, Friedrich Ebert, Frikorps, Gustav Noske, Karl Liebknecht, Kommunistische Partei Deutschlands, Landwehrkanal, Novemberrevolusjonen, Rosa Luxemburg, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Spartakusforbundet, Streik, Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, 12. januar, 15. januar, 1919, 5. januar, 7. januar, 8. januar.
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Spartakistopprøret og Berlin · Se mer »
Emil Eichhorn
Robert Emil Eichhorn (født 9. oktober 1863 i Röhrsdorf nær Chemnitz, død 26. juli 1925 i Berlin) var en tysk elektromontør, journalist og politiker (SPD, USPD og KDP).
Ny!!: Spartakistopprøret og Emil Eichhorn · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Spartakistopprøret og Første verdenskrig · Se mer »
Friedrich Ebert
Friedrich Ebert (født 4. februar 1871 i Heidelberg, død 28. februar 1925 i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og statsmann som spilte en ledende rolle i de siste år av keiserdømmet, overgangen til republikk og de første årene av Weimarrepublikken.
Ny!!: Spartakistopprøret og Friedrich Ebert · Se mer »
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Ny!!: Spartakistopprøret og Frikorps · Se mer »
Gustav Noske
Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie.
Ny!!: Spartakistopprøret og Gustav Noske · Se mer »
Karl Liebknecht
Karl Paul August Friedrich Liebknecht (født 13. august 1871 i Leipzig i Kongeriket Sachsen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen) var en tysk marxist og antimilitarist i det tyske keiserrike.
Ny!!: Spartakistopprøret og Karl Liebknecht · Se mer »
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Ny!!: Spartakistopprøret og Kommunistische Partei Deutschlands · Se mer »
Landwehrkanal
Landwehrkanal i Kreuzberg, Höhe Sommerbad Prinzenstr. Kart over Landwehrkanal. Brücke der Hochbahn um 1900 Landwehrkanal (landvernkanalen) er en kanal i Tysklands hovedstad Berlin.
Ny!!: Spartakistopprøret og Landwehrkanal · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Spartakistopprøret og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Rosa Luxemburg
Rosa Luxemburg (1895) Statue av Rosa Luxemburg Rosa Luxemburg (tysk; IFA:, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør.
Ny!!: Spartakistopprøret og Rosa Luxemburg · Se mer »
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Ny!!: Spartakistopprøret og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
Spartakusforbundet
Spartakusforbundet (tysk: Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig.
Ny!!: Spartakistopprøret og Spartakusforbundet · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Spartakistopprøret og Streik · Se mer »
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Ny!!: Spartakistopprøret og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
12. januar
12.
Ny!!: Spartakistopprøret og 12. januar · Se mer »
15. januar
15.
Ny!!: Spartakistopprøret og 15. januar · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Spartakistopprøret og 1919 · Se mer »
5. januar
5.
Ny!!: Spartakistopprøret og 5. januar · Se mer »
7. januar
7.
Ny!!: Spartakistopprøret og 7. januar · Se mer »
8. januar
8.
Ny!!: Spartakistopprøret og 8. januar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Spartakistoppstanden, Spartakusopprøret i Berlin.
