Raskere tilgang enn browser!
102 relasjoner: Albert Einstein, Andre verdenskrig, Annihilasjon, Atom, Atomkjerne, Baryon, Bølgefunksjon, Betahenfall, Bevaringslov, Bevegelsesmengde, Big Bang, Bohrs atommodell, Boson, CERN, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Det observerbare universet, Dirac-ligning, Elektrisk ladning, Elektromagnetisme, Elektron, Elektronvolt, Elementærladning, Elementærpartikkel, Energi, Enrico Fermi, Fargekraft, Fermion, Finnegans Wake, Foton, Freeman Dyson, Fundamentalkraft, Fysikk, Gaugeboson, Gluon, Grunnprinsipp, Hadron, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Hvilemasse, Hypotese, Intuisjon, James Joyce, Julian Seymour Schwinger, Kiralitet, Kjernefysikk, Klassisk mekanikk, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, ..., Kvark, Large Hadron Collider, Lepton, Lysets hastighet, M-teori, Masse, Materie, Max Planck, Maxwells likninger, Meson, Molekyl, Murray Gell-Mann, Nøytrino, Nøytron, Nukleon, Paritet (fysikk), Partikkelakselerator, Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Pentakvark, Periodesystemet, Peter Higgs, Plancks konstant, Proton, Richard Feynman, Schrödinger-ligning, Sin-Itiro Tomonaga, Skalarfelt, Spinn, Sterk kjernekraft, Strengteori, Superstrengteori, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Svart legeme, Teori, Teorien om alt, Termodynamikk, The Feynman Lectures on Physics, Tyngdekraft, Vektor (matematikk), 1894, 19. århundre, 1900, 1926, 1927, 1928, 1930-årene, 1960-årene, 1970, 1973, 20. århundre. Utvid indeks (52 mer) »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Standardmodellen og Albert Einstein · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Standardmodellen og Andre verdenskrig · Se mer »
Annihilasjon
Feynman-diagram for annihilasjon av elektron og positron som blir til to fotoner. Annihilasjon eller tilintetgjøring (engelsk: annihilation) beskriver i kvantemekanikken det som skjer når en elementærpartikkel kolliderer med et eksemplar av sin antipartikkel.
Ny!!: Standardmodellen og Annihilasjon · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Standardmodellen og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Standardmodellen og Atomkjerne · Se mer »
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Ny!!: Standardmodellen og Baryon · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Standardmodellen og Bølgefunksjon · Se mer »
Betahenfall
Et Feynman-diagram av et negativt betahenfall. Betahenfall eller betastråling (β-stråling) er en type partikkelstråling fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av radioaktiv nedbrytning av atomkjerner.
Ny!!: Standardmodellen og Betahenfall · Se mer »
Bevaringslov
Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.
Ny!!: Standardmodellen og Bevaringslov · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Standardmodellen og Bevegelsesmengde · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Standardmodellen og Big Bang · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Standardmodellen og Bohrs atommodell · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Standardmodellen og Boson · Se mer »
CERN
CERNs forskningssenter og hovedanlegg sett fra Sveits i retning Frankrike. Senere tilkomne medlemsland CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for partikkelfysisk forskning.
Ny!!: Standardmodellen og CERN · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Standardmodellen og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Det observerbare universet
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning.
Ny!!: Standardmodellen og Det observerbare universet · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Standardmodellen og Dirac-ligning · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Standardmodellen og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Standardmodellen og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Standardmodellen og Elektronvolt · Se mer »
Elementærladning
En elementærladning er i fysikken den minste, positive elektriske ladningen som kan eksistere hos en fri partikkel.
Ny!!: Standardmodellen og Elementærladning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Standardmodellen og Elementærpartikkel · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Standardmodellen og Energi · Se mer »
Enrico Fermi
Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien.
Ny!!: Standardmodellen og Enrico Fermi · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Standardmodellen og Fargekraft · Se mer »
Fermion
Fermioner, oppkalt etter Enrico Fermi, er partikler som former fullstendig-antisymmetriske sammensatte kvantetilstander.
Ny!!: Standardmodellen og Fermion · Se mer »
Finnegans Wake
Finnegans Wake (i faglitteraturen gjerne forkortet til FW eller The Wake) er den siste romanen James Joyce skrev.
Ny!!: Standardmodellen og Finnegans Wake · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Standardmodellen og Foton · Se mer »
Freeman Dyson
Freeman John Dyson (født 15. desember 1923 i Crowthorne i Berkshire i England, død 28. februar 2020 i Princeton i New Jersey i USA) var en britiskfødt amerikansk teoretisk fysiker og matematiker kjent for arbeid innenfor kvantefeltteori, faste materialers fysikk og kjernefysisk teknologi.
Ny!!: Standardmodellen og Freeman Dyson · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Fundamentalkraft · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Fysikk · Se mer »
Gaugeboson
Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Gaugeboson · Se mer »
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Ny!!: Standardmodellen og Gluon · Se mer »
Grunnprinsipp
Innen filosofien er grunnprinsipp et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse.
Ny!!: Standardmodellen og Grunnprinsipp · Se mer »
Hadron
Hadroner er partikler som er bygget opp av kvarker.
Ny!!: Standardmodellen og Hadron · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Standardmodellen og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Hvilemasse
Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.
Ny!!: Standardmodellen og Hvilemasse · Se mer »
Hypotese
En hypotese er en usikker teori (en forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere) om sammenhenger som lar seg teste empirisk.
Ny!!: Standardmodellen og Hypotese · Se mer »
Intuisjon
Intuisjon (fra latin: intueri, «å vurdere», «å se inn i», «granske»), Bokmålsordboka er en umiddelbar forståelse, innsikt eller fornemmelse av en sak eller situasjon, uten hjelp av refleksjon, erfaring eller resonnement.
Ny!!: Standardmodellen og Intuisjon · Se mer »
James Joyce
Statue av Joyce i sentrum av Dublin. James Augustine Aloysius Joyce (født 2. februar 1882 i Dublin, død 13. januar 1941 i Zürich) var en irsk forfatter.
Ny!!: Standardmodellen og James Joyce · Se mer »
Julian Seymour Schwinger
Julian Seymour Schwinger (født 12. februar 1918 i New York City, USA, død 16. juli 1994 i Los Angeles, California) var en amerikansk teoretisk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Julian Seymour Schwinger · Se mer »
Kiralitet
De to enantiomerene til et kiralt molekyl forholder seg til hverandre som høyre og venstre hånd. Kiralitet (av gresk: «hendthet», som i høyre- respektive venstrehendt, av χειρ, cheir, «hand») er en asymmetriegenskap som er viktig blant annet innen kjemien.
Ny!!: Standardmodellen og Kiralitet · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Standardmodellen og Kjernefysikk · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Standardmodellen og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Standardmodellen og Kvant · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Standardmodellen og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Standardmodellen og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Standardmodellen og Kvark · Se mer »
Large Hadron Collider
Sindre Skrede Partikkelakseleratoren LHC (engelsk: Large Hadron Collider; tysk: Großer Hadronen-Speicherring; fransk: Grand collisionneur de hadrons) er verdens største partikkelakselerator.
Ny!!: Standardmodellen og Large Hadron Collider · Se mer »
Lepton
Lepton er i fysikk en partikkel hvis det har spinn 1/2 og ikke erfarer fargekraft.
Ny!!: Standardmodellen og Lepton · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Standardmodellen og Lysets hastighet · Se mer »
M-teori
M-teori er et foreløpig bare delvis kjent rammeverk som forener de fem ulike strengteoriene i fysikken i den forstand at de fremkommer som ulike grenser av M-teori.
Ny!!: Standardmodellen og M-teori · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Standardmodellen og Masse · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Standardmodellen og Materie · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Standardmodellen og Maxwells likninger · Se mer »
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Ny!!: Standardmodellen og Meson · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Standardmodellen og Molekyl · Se mer »
Murray Gell-Mann
Murray Gell-Mann (født 15. september 1929 i New York City, død 24. mai 2019 i Santa Fe i New Mexico) var en amerikansk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Standardmodellen og Murray Gell-Mann · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Standardmodellen og Nøytrino · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Standardmodellen og Nøytron · Se mer »
Nukleon
Nukleon eller kjernepartikkel er i fysikken samlenavnet for de to baryonene nøytron og proton.
Ny!!: Standardmodellen og Nukleon · Se mer »
Paritet (fysikk)
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater: Ettersom P2.
Ny!!: Standardmodellen og Paritet (fysikk) · Se mer »
Partikkelakselerator
En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.
Ny!!: Standardmodellen og Partikkelakselerator · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Partikkelfysikk · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Standardmodellen og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Pentakvark
En pentakvark er en hypotetisk subatomær partikkel som består av fem kvarker (baryoner har tre og mesoner har to), fire kvarker og en antikvark.
Ny!!: Standardmodellen og Pentakvark · Se mer »
Periodesystemet
Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev, periodesystemets «far» Periodesystemet, også kalt periodetabellen eller det periodiske system, er en tabell som klassifiserer grunnstoffene (eller elementene) i perioder.
Ny!!: Standardmodellen og Periodesystemet · Se mer »
Peter Higgs
Peter Higgs (født 29. mai 1929 i Newcastle upon Tyne i England) er en britisk fysiker som i 2013 ble tildelt nobelprisen i fysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Peter Higgs · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Standardmodellen og Plancks konstant · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Standardmodellen og Proton · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Richard Feynman · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Standardmodellen og Schrödinger-ligning · Se mer »
Sin-Itiro Tomonaga
Sin-Itiro Tomonaga (født 31. mars 1906 i Tokyo, Japan – død 8. juli 1979) var en japansk fysiker som hadde stor innflytelse på utviklingen av kvantisering av partikkelfysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Sin-Itiro Tomonaga · Se mer »
Skalarfelt
Et skalarfelt er i matematikken en funksjon som tilordner en skalar verdi til et hvert punkt i rommet.
Ny!!: Standardmodellen og Skalarfelt · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Standardmodellen og Spinn · Se mer »
Sterk kjernekraft
Sterk kjernekraft kalles også nukleon-til-nukleon-kraften, kjernekraften eller den residuelle fargekraften og virker mellom to eller flere nukleoner i atomkjernen.
Ny!!: Standardmodellen og Sterk kjernekraft · Se mer »
Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.
Ny!!: Standardmodellen og Strengteori · Se mer »
Superstrengteori
Superstrengteori er en hypotetisk modell som omfatter elementærpartikler og gravitasjon.
Ny!!: Standardmodellen og Superstrengteori · Se mer »
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Ny!!: Standardmodellen og Supersymmetri · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Svak kjernekraft · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Standardmodellen og Svart legeme · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Teori · Se mer »
Teorien om alt
Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Ny!!: Standardmodellen og Teorien om alt · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Standardmodellen og Termodynamikk · Se mer »
The Feynman Lectures on Physics
The Feynman Lectures on Physics av Richard Feynman er en innføringsbok om moderne fysikk, inkludert informasjon om matematikk, klassisk fysikk, kvantefysikk, og relasjonene mellom fysikk og andre vitenskapelige grener.
Ny!!: Standardmodellen og The Feynman Lectures on Physics · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Standardmodellen og Tyngdekraft · Se mer »
Vektor (matematikk)
En vektor '''a''' eller \veca forbinder punktene A og B. En vektor kan i matematikken være en av tre følgende relaterte objekter.
Ny!!: Standardmodellen og Vektor (matematikk) · Se mer »
1894
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Standardmodellen og 1894 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Standardmodellen og 19. århundre · Se mer »
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Standardmodellen og 1900 · Se mer »
1926
1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Standardmodellen og 1926 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Standardmodellen og 1927 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Standardmodellen og 1928 · Se mer »
1930-årene
-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.
Ny!!: Standardmodellen og 1930-årene · Se mer »
1960-årene
John fra The Beatles har på dette bilde langt hår (1964), det er ikke det vi forbinder med langt hår i dag.
Ny!!: Standardmodellen og 1960-årene · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Standardmodellen og 1970 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Standardmodellen og 1973 · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Standardmodellen og 20. århundre · Se mer »
Omdirigeringer her:
Standard Modellen, Standardmodell, Standardmodellen for partikkelfysikk.
