Raskere tilgang enn browser!
96 relasjoner: Absorpsjonsbånd, Acetylen, Adaptiv optikk, Akvamarin, Ammoniakk, Ammoniumhydrosulfid, Aurora polaris, Bar (enhet), Bradford A. Smith, Breddegrad, Deuterium, Diacetylen, Effektiv temperatur, Eksosfæren, Elektron, Elektronvolt, Etan, Fjerninfrarødt, Fluorescens, Fotoelektrisk effekt, Fotolyse, Fraunhofer-linje, Gasskjempe, Gasskonstant, Gerard Kuiper, Gerhard Herzberg, Helium, Henri Joseph Perrotin, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Hydrogendeuterid, Hydrogensulfid, Hydrokarbon, Infrarød stråling, Infrared Space Observatory, Ion, Ionosfæren, Isotop, James L. Elliot, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Keck-observatoriet, Kelvin, Komet, Konveksjon, Korona, Lengdegrad, Luftmotstand, ..., Mesosfæren, Metan, Metylacetylen, Midlere fri veilengde, Molekyl, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, NASA Infrared Telescope Facility, Nitrogen, Nobelprisen i kjemi, Nord, Norman Lockyer, Opasitet, Optisk tykkelse, Pietro Angelo Secchi, Prisme, Radiookkultasjon, Romvær, Rupert Wildt, Sør, Skalahøyde, Solverv, Sonal og meridional, Spektroskopi, Spitzer-teleskopet, Støv, Stratosfæren, Svovel, Termosfæren, Trihydrogenion, Tropopause, Troposfæren, Turkis, Ultrafiolett stråling, Uranus, Uranus orbiter and probe, Uranus’ ringer, Vann, Varmeledning, Very Large Array, Vest, Vesto Slipher, Visuelt spektrum, Volatiler, Voyager 2, William Huggins, YouTube. Utvid indeks (46 mer) »
Absorpsjonsbånd
Absorpsjonsbånd i jordens atmosfære dannet av drivhusgasser og effektene dette har på den transmitterte strålingen. Et absorpsjonsbånd er en rekke bølgelengder (eller tilsvrende frekvenser i det elektromagnetiske spektret) som kan produsere en spesiell omforming av et stoff.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Absorpsjonsbånd · Se mer »
Acetylen
Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Acetylen · Se mer »
Adaptiv optikk
Illustrasjon av et (forenklet) adaptivt optikksystem i bruk Adaptiv optikk (AO) er en teknologi som brukes for å forbedre ytelsen til optiske systemer ved å redusere effekten av forvrengninger av bølgefronten.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Adaptiv optikk · Se mer »
Akvamarin
Akvamarin Akvamarin er et krystallisert beryllium-mineral.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Akvamarin · Se mer »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Ammoniakk · Se mer »
Ammoniumhydrosulfid
Ammoniumhydrosulfid er en kjemisk forbindelse med formelenSH.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Ammoniumhydrosulfid · Se mer »
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Aurora polaris · Se mer »
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Bar (enhet) · Se mer »
Bradford A. Smith
Bradford A. Smith (født 22. september 1931, død 3. juli 2018) var en amerikansk astronom og assosiert medlem av Den internasjonale astronomiske union.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Bradford A. Smith · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Breddegrad · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Deuterium · Se mer »
Diacetylen
Diacetylen eller butadiyn er en diyn med fire karbonatomer.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Diacetylen · Se mer »
Effektiv temperatur
K) er temperaturen som tilsvares av den temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å generere samme energiutstrømning Den effektive temperaturen hos en stjerne er den temperaturen hos et sort legeme med samme luminositet per overflate (\mathcal_) som stjernen og defineres av Stefan-Boltzmanns lov \mathcal_.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Effektiv temperatur · Se mer »
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Eksosfæren · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Elektronvolt · Se mer »
Etan
Modell av et etanmolekyl. Kjemisk formel: C2H6 Etan er et enkelt hydrokarbon som blant annet inngår i naturgass.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Etan · Se mer »
Fjerninfrarødt
Fjerninfrarødt (FIR) er et område i det infrarøde spekteret av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Fjerninfrarødt · Se mer »
Fluorescens
ultrafiolett lys. Biofluorescent marine organismer Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Fluorescens · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Fotolyse
Fotolyse, fotodissosiasjon eller fotodesammensetning er en type kjemisk reaksjon der en kjemisk binding brytes ned av fotoner.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Fotolyse · Se mer »
Fraunhofer-linje
Fraunhofer-linjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalaen er i ångstrøm. Fraunhofer-linjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Fraunhofer-linje · Se mer »
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Gasskjempe · Se mer »
Gasskonstant
Gasskonstanten (også kalt den universelle gasskonstanten eller den ideelle gasskonstanten) er en fysisk konstant brukt i tilstandsligninger for knytte sammen forskjellige termodynamiske variable med hverandre.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Gasskonstant · Se mer »
Gerard Kuiper
Gerard Kuiper (født Gerrit Pieter Kuiper 7. desember 1905 i Tuitjenhorn i Noord-Holland, Nederland, død 23. desember 1973 i Mexico by) var en amerikansk astronom.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Gerard Kuiper · Se mer »
Gerhard Herzberg
Gerhard Herzberg (født 25. desember 1904 i Hamburg, død 3. mars 1999 i Ottawa i Ontario) var en tysk-kanadisk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Gerhard Herzberg · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Helium · Se mer »
Henri Joseph Perrotin
Henri Joseph Anastase Perrotin (født 19. desember 1845, død 29. februar 1904) var en fransk astronom og en oppdager av småplaneter.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Henri Joseph Perrotin · Se mer »
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Hubble-teleskopet · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Hydrogen · Se mer »
Hydrogendeuterid
Hydrogendeuterid er et diatomisk molekyl bestående av de to isotopene for hydrogen: hovedisotopen 1H protium og 2H deuterium.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Hydrogendeuterid · Se mer »
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Hydrogensulfid · Se mer »
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Hydrokarbon · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Infrarød stråling · Se mer »
Infrared Space Observatory
Infrared Space Observatory (ISO) var et ESA-teleskop som observerte i det infrarøde.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Infrared Space Observatory · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Ion · Se mer »
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Ionosfæren · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Isotop · Se mer »
James L. Elliot
James Ludlow Elliot (født 17. juni 1943, død 3. mars 2011) var en amerikansk astronom og vitenskapsmann.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og James L. Elliot · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Jorden · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Jupiter · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Karbonmonoksid · Se mer »
Keck-observatoriet
Keck-observatoriet Keck-observatoriet, W. M. Keck Observatory, er et observatorium på meters høyde på Mauna Kea, Hawaii.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Keck-observatoriet · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Kelvin · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Komet · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Konveksjon · Se mer »
Korona
Total solformørkelse i Frankrike i 1999, der koronaen, det ytterste området rundt solen, er synlig. Solens atmosfære kan deles inn i den synlige overflaten, fotosfæren, deretter den noe varmere kromosfæren og helt ytterst den svært varme, tynt utstrakte koronaen. Korona (fra latin corona, 'krans, krone') er i astronomien det ytterste lag i atmosfæren til solen og andre stjerner.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Korona · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Lengdegrad · Se mer »
Luftmotstand
Luftmotstand er kraften fra gasspartiklene i luften som virker på et legeme som beveger seg gjennom luften, og som motvirker (bremser) legemets bevegelse.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Luftmotstand · Se mer »
Mesosfæren
Lagene i atmosfæren. Mesosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger over stratosfæren og under termosfæren.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Mesosfæren · Se mer »
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Metan · Se mer »
Metylacetylen
Metylacetylen (Propyn, Propylen) er et hydrokarbon i gruppen alkyner med kjemisk formel C3H4.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Metylacetylen · Se mer »
Midlere fri veilengde
Midlere fri veilengde er i fysikken den gjennomsnittlige distansen en partikkel, atom eller molekyl har beveget seg mellom kollisjoner, som endrer partikkelens energi, retning eller annen egenskap.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Midlere fri veilengde · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Molekyl · Se mer »
Monthly Notices of the Royal Astronomical Society
Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (MNRAS) er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som dekker forskning innen astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Monthly Notices of the Royal Astronomical Society · Se mer »
NASA Infrared Telescope Facility
NASA Infrared Telescope Facility (NASA IRTF) er et 3 m (9,8 fot) teleskop optimalisert for bruk innen infrarød astronomi og beliggende ved Mauna Kea Observatory på Hawaii.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og NASA Infrared Telescope Facility · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Nitrogen · Se mer »
Nobelprisen i kjemi
Nobelprisen i kjemi er en av de fem opprinnelige nobelprisene.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Nobelprisen i kjemi · Se mer »
Nord
Kompassrose: N angir nordlig retning Nord er en av de fire himmelretningene.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Nord · Se mer »
Norman Lockyer
Joseph Norman Lockyer (født 17. mai 1836 i Rugby i Warwickshire, død 16. august 1920 i Salcombe Regisi Devon) startet sin karriere som embedsmann i det britiske forsvardepartementet, med astronomi kun som hobby.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Norman Lockyer · Se mer »
Opasitet
Sammenligninger av 1. opasitet, 2. translucens og 3. transparens; bak hvert panel er det en stjerne. Opasitet (fra middelalderlatin opacitas (genitiv opacitatis) «ugjennomsiktighet», til latin opacus, som har gitt norske opak), NAOB, Online Etymology Dictionary er et mål på «ugjennomsiktighet» for elektromagnetisk stråling, f. eks lys, i forskjellige materialer.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Opasitet · Se mer »
Optisk tykkelse
Optisk tykkelse er et uttrykk for hvor langt lys (eller annen stråling) med en gitt frekvens kan trenge inn i et stoff eller medium før styrken er redusert med en faktor på 1/e, som omtrent er 2/3 av lysstyrken.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Optisk tykkelse · Se mer »
Pietro Angelo Secchi
Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Pietro Angelo Secchi · Se mer »
Prisme
En prisme kan vise til.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Prisme · Se mer »
Radiookkultasjon
Radiookkultasjon (RO) er en fjernmålingsteknikk brukt for måling av de fysiske egenskapene til en planets atmosfære.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Radiookkultasjon · Se mer »
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Romvær · Se mer »
Rupert Wildt
Rupert Wildt (1905–1976) var en tysk-amerikansk astronom.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Rupert Wildt · Se mer »
Sør
Kompassrose: S markerer sør Sør (av norrønt suð, med vokal fra komparativ syðri, «søndre»), eller syd (gjennom dansk syd fra lavtysk sǖt), er en av de fire himmelretningene.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Sør · Se mer »
Skalahøyde
Skalahøyde er et uttrykk som blir brukt om den vertikale avstanden der lufttrykket (eller andre størrelser) avtar med en faktor e. Vanligvis blir skalahøyden uttrykkt ved bokstaven H. Skalahøyden er konstant for en gitt temperatur og kan regnes ut med: der.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Skalahøyde · Se mer »
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Solverv · Se mer »
Sonal og meridional
Sonal og meridional er to uttrykk som brukes for å skildre retninger på en klode.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Sonal og meridional · Se mer »
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Spektroskopi · Se mer »
Spitzer-teleskopet
Framstilling av Spitzer-teleskopet slik det vil kretse, og «forfølge» Jorden Spitzer-teleskopet (tidligere kjent som Space Infrared Telescope Facility – SIRTF), er det fjerde og siste av NASA sine store, rombaserte observatorium, i det såkalte «Great Observatories program».
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Spitzer-teleskopet · Se mer »
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Støv · Se mer »
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Stratosfæren · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Svovel · Se mer »
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Termosfæren · Se mer »
Trihydrogenion
+-ion Protonert molekylært hydrogen, trihydrogenion eller er et av de mest tallrike ionene i universet.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Trihydrogenion · Se mer »
Tropopause
Lagene i atmosfæren. Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Tropopause · Se mer »
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Troposfæren · Se mer »
Turkis
Turkis er en farge som inngår i fargespekteret, med bølgelengder rundt 500-520 nm.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Turkis · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Uranus · Se mer »
Uranus orbiter and probe
Uranus orbiter and probe er oppdrag for å utforske planeten Uranus og dens atmosfære, ringer og måner.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Uranus orbiter and probe · Se mer »
Uranus’ ringer
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Uranus’ ringer · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Vann · Se mer »
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Varmeledning · Se mer »
Very Large Array
Et bilde av Very Large Array. VLA sett fra rommet. Very Large Array (VLA) er et radioteleskopisk observatorium som ligger i området ved San Agustin i New Mexico.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Very Large Array · Se mer »
Vest
Kompassrose: V markerer vest Vest er en av de fire himmelretningene.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Vest · Se mer »
Vesto Slipher
Vesto Melvin Slipher (født 11. november 1875 i Mulberry, Indiana, død 8. november 1969 i Flagstaff, Arizona) var en amerikansk astronom.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Vesto Slipher · Se mer »
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Visuelt spektrum · Se mer »
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Volatiler · Se mer »
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Ny!!: Uranus’ atmosfære og Voyager 2 · Se mer »
William Huggins
William Huggins (født 7. februar 1824 i London, død 12. mai 1910 i London) var en britisk fysiker og astronom.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og William Huggins · Se mer »
YouTube
YouTube er et globalt nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp drevet av Google.
Ny!!: Uranus’ atmosfære og YouTube · Se mer »
