Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Aleksandr Khanzjonkov, Asta Nielsen, Ballett, Bolsjevik, Bolsjojteateret, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Den ukrainske folkerepublikk, Dokumentarfilm, DVD, Første verdenskrig, Ivan Turgenev, Klassiker, Konstantin Stanislavskij, Lev Tolstoj, Melodrama, Moskva, Nikita Mikhalkov, Odesa, Pandemi, Poltava, Russisk, Spanskesyken, Stumfilm, Ukrainsk, Vera Komissarzjevskaja, Vladimir Gardin, 16. februar, 1893, 1919, 5. august.
Aleksandr Khanzjonkov
Aleksandr Aleksejevitsj Khanzjonkov (russisk: Александр Алексеевич Ханжонков, født i Khanzjonkovka i Det russiske keiserdømmet, død 1945 i Jalta) i Sovjetunionen var en russisk regissør og manusforfatter.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Aleksandr Khanzjonkov · Se mer »
Asta Nielsen
Asta Nielsen (1917) Asta Sophie Amalie Nielsen (født 11. september 1881 i København i Danmark, død 25. mai 1972 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller, en av stumfilmens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Asta Nielsen · Se mer »
Ballett
Ballett er en sjanger innen dansekunsten.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Ballett · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Bolsjevik · Se mer »
Bolsjojteateret
Quadrigaen over inngangspartiet ble laget av Peter Clodt von Jürgensburg. Bolsjojteateret (russisk: Большой театр, Bolsjoj teatr, norsk oversettelse: store teater) er et teater i Moskva i Russland, som hovedsakelig viser opera, operetter og ballett.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Bolsjojteateret · Se mer »
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Ny!!: Vera Kholodnaja og Den russiske borgerkrigen · Se mer »
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Den russiske revolusjon · Se mer »
Den ukrainske folkerepublikk
Den ukrainske folkerepublikk (ukrainsk: Українська Народна Республіка, Ukrayins’ka Narodnia Respublika, også Den ukrainske nasjonale republikk og UNR (УНР)) var en statsdannelse fra 1918 til 1921 i området omkring dagens Ukraina.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Den ukrainske folkerepublikk · Se mer »
Dokumentarfilm
Dokumentarfilm er en filmform som har utløp fra en virkelighet.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Dokumentarfilm · Se mer »
DVD
En DVD plate DVD (Digital Versatile Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat.
Ny!!: Vera Kholodnaja og DVD · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Første verdenskrig · Se mer »
Ivan Turgenev
Turgenev på jakt. Maleri av Nikolai Dmitriev-Orenburgsky, 1879. Gjennombruddsromanen ''En jegers dagbok'' (1852) handler ikke egentlig om jakt, jaktturen er en rammefortelling rundt fortellerens vandringer og samtaler med jegeren Jermolaj, hvori respekten for de livegne bøndene øker. Romanen huskes også for gripende landskapsskildringer.Snorre Evensberget. ''Litterært leksikon''. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8 Turgenjevs grav. «Han speiler ikke det evige menneske, som Tolstoj og Dostojevskij gjør det, men sin tidsalder speiler han mer troverdig enn noen av dem.» Ivan Sergejevitsj Turgenev (født, død) var en russisk romanforfatter og dramatiker.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Ivan Turgenev · Se mer »
Klassiker
Den romerske dikteren Vergil, avbildet på en mosaikk fra 200-tallet e.Kr. var for T. S. Eliot en klassiker. Klassiker er et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Klassiker · Se mer »
Konstantin Stanislavskij
Konstantin Sergejevitsj Stanislavskij (russisk: Константин Сергеевич Станиславский; født i Moskva, død 7. august 1938 samme sted) var en russisk regissør, skuespiller, teaterleder, teaterpedagog og fornyer av teaterkunsten.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Konstantin Stanislavskij · Se mer »
Lev Tolstoj
Lev Nikolajevitsj Tolstoj (russisk: Лев Николаевич Толстой,; født i Tula, død i Astapovo i det nåværende Lipetsk oblast) var en russisk forfatter av romaner og essayer, dramatiker og filosof.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Lev Tolstoj · Se mer »
Melodrama
Melodrama (sammensatt ord fra gresk melōidía eller melos, i betydningen «sang», og drama, i betydningen «skuespill») var opprinnelig en form for syngespill (opera).
Ny!!: Vera Kholodnaja og Melodrama · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Moskva · Se mer »
Nikita Mikhalkov
Nikita Sergejevitsj Mikhalkov (russisk: Никита Сергеевич Михалков), født 1945 i Moskva, er en russisk regissør og skuespiller.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Nikita Mikhalkov · Se mer »
Odesa
Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Odesa · Se mer »
Pandemi
Spanskesyken var en influensapandemi som herjet fra 1918 til 1920. Pandemi (fra gresk παν (pan), «alt» og demos, «folk») er en infeksjonssykdom som rammer mennesker eller dyr over et omfattende geografisk område.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Pandemi · Se mer »
Poltava
Jernbanestasjon Poltava (ukrainsk og russisk Полта́ва; polsk Połtawa) er en by i Poltava oblast i det midtre Ukraina, og som ligger ved elven Vorskla.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Poltava · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Russisk · Se mer »
Spanskesyken
Politi i Seattle i USA med munnbind under «spanskesyken» Walter Reed-sykehuset i Washington, D.C. under spanskesyken. Forskjellen i aldersstruktur for dødeligheten under epidemien i 1918 og vanlige epidemier i USA. Døde per formatnum:100000 personer i hver aldersgruppe. Spanskesyken var en influensapandemi med svært høy dødelighet.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Spanskesyken · Se mer »
Stumfilm
Charlie Chaplin var en framstående filmskaper innen stumfilmens beste år. Stumfilm er film uten lydspor med synkronisert lyd og dialog, men som ble akkompagnert av piano, orgel eller orkester.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Stumfilm · Se mer »
Ukrainsk
Ukrainsk (українська мова ukrajinska mova) er et østslavisk språk i den indo-europeiske språkfamilien.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Ukrainsk · Se mer »
Vera Komissarzjevskaja
Vera Fjodorovna Komissarzjevskaja (russisk; Вера Фёдоровна Комиссаржевская, født: i St. Petersburg, død i Tasjkent) var den mest feirede russiske skuespillerinnen rundt overgangen til det 20.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Vera Komissarzjevskaja · Se mer »
Vladimir Gardin
Vladimir Rostislavovitsj Gardin (russisk: Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин; født i Tver i Tsarrussland, død 28. mai 1965 i Leningrad) var en sovjet-russisk filmskaper og skuespiller.
Ny!!: Vera Kholodnaja og Vladimir Gardin · Se mer »
16. februar
16.
Ny!!: Vera Kholodnaja og 16. februar · Se mer »
1893
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Vera Kholodnaja og 1893 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Vera Kholodnaja og 1919 · Se mer »
5. august
5.
Ny!!: Vera Kholodnaja og 5. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Vera Kholodnaja (død 16. februar 1919), Vera Kholodnaja (født 30. august 1893), Vera Kholodnaya.
