Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945)
Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945) har 46 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Antisemittisme, Auschwitz, Østerrike, Østerriksk nasjonalsosialisme, Østfronten (andre verdenskrig), Böhmen-Mähren, Berlin, Bulgaria, Dachau konsentrasjonsleir, Den endelige løsning, Den røde armé, Ernst Kaltenbrunner, Første verdenskrig, Folkemord, Francisco Franco, Generalguvernementet, Heinrich Himmler, Hellas, Hermann Göring, Holocaust, Invasjonen av Polen, Jøder, Jozef Tiso, Konsentrasjonsleir, Krystallnatten, Kulmhof, Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir, München, Nürnbergprosessen, ..., NSDAP, Praha, Reichsgau Wartheland, Reinhard Heydrich, Rudolf Höß, Schutzstaffel, Slovakia, Storbritannia, Sudettyskere, Treblinka, Tsjekkoslovakia, USA, Vest-Tyskland, Wannsee-konferansen, Warszawa, Wehrmacht. Utvid indeks (16 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Adolf Eichmann og Andre verdenskrig · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Adolf Eichmann og Antisemittisme · Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Adolf Eichmann og Auschwitz · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Adolf Eichmann · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerriksk nasjonalsosialisme
Østerriksk nasjonalsosialisme var en pan-germansk bevegelse i Østerrike som ble utformet i begynnelsen av 1900-tallet.
Østerriksk nasjonalsosialisme og Adolf Eichmann · Østerriksk nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Adolf Eichmann · Østfronten (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Böhmen-Mähren
Riksprotektoratet Böhmen-Mähren var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.
Adolf Eichmann og Böhmen-Mähren · Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Adolf Eichmann og Berlin · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Adolf Eichmann og Bulgaria · Bulgaria og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Adolf Eichmann og Dachau konsentrasjonsleir · Dachau konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den endelige løsning
Brev fra den tyske riksmarksalk Hermann Göring til rikssikkerhetssjef Reinhard Heydrich datert juli 1941 der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på jødespørsmålet») og lover all støtte. Heydrich var en av hovedmennene bak holocaust. «Den endelige løsning på det jødiske problem», på tysk Endlösung der Judenfrage, er et uttrykk som viser til det nazistiske Tysklands planer om å løse «det jødiske problem», gjennom systematiske omplasseringer og påfølgende tilintetgjørelser gjennom folkemord på jødene i løpet av den andre verdenskrig.
Adolf Eichmann og Den endelige løsning · Den endelige løsning og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Adolf Eichmann og Den røde armé · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ernst Kaltenbrunner
Ernst Kaltenbrunner (født 1903, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg, Tyskland) var en østerriksk høyere offiser (Obergruppenführer) i Schutzstaffel (SS) som var sjef for det tyske Reichssicherheitshauptamt (RSHA) fra 1942 til 1945.
Adolf Eichmann og Ernst Kaltenbrunner · Ernst Kaltenbrunner og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Adolf Eichmann og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Folkemord
Chełmno og Belzec var også tilintetgjørelsesleire. Folkemord eller genocid er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.
Adolf Eichmann og Folkemord · Folkemord og Tysklands historie (1933–1945) ·
Francisco Franco
Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo (født 4. desember 1892 i Ferrol, død 20. november 1975 i Madrid), forkortet Francisco Franco Bahamonde og alminnelig kjent som Francisco Franco eller bare Franco, var en spansk general, og statsoverhode i Spania, i opprørssonen fra oktober 1936, i hele landet fra 1939 og frem til sin død i november 1975.
Adolf Eichmann og Francisco Franco · Francisco Franco og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Adolf Eichmann og Generalguvernementet · Generalguvernementet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Adolf Eichmann og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Adolf Eichmann og Hellas · Hellas og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Adolf Eichmann og Hermann Göring · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Adolf Eichmann og Holocaust · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Adolf Eichmann og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Adolf Eichmann og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jozef Tiso
Jozef Tiso (født 13. oktober 1887 i Bytča i Østerrike-Ungarn, henrettet 18. april 1947 i Bratislava i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk prest og politiker.
Adolf Eichmann og Jozef Tiso · Jozef Tiso og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Adolf Eichmann og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Krystallnatten
Deutsches Bundesarchiv, foto 146-1970-041-46 / ukjent fotograf / CC-BY-SA 3.0 Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland.
Adolf Eichmann og Krystallnatten · Krystallnatten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kulmhof
Lastebil brukt til gassing i Kulmhof Kulmhof (polsk: Chełmno) var en tysk utryddelsesleir i Polen under andre verdenskrig.
Adolf Eichmann og Kulmhof · Kulmhof og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir
Amerikanske stridsvogner kjører inn i Mauthausen konsentrasjonsleir Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir var et kompleks av konsentrasjonsleirer plassert rundt landsbyene Mauthausen og Gusen i Oberösterreich omtrent 20 kilometer øst av byen Linz.
Adolf Eichmann og Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir · Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Adolf Eichmann og München · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Adolf Eichmann og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Adolf Eichmann og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Adolf Eichmann og Praha · Praha og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsgau Wartheland
Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.
Adolf Eichmann og Reichsgau Wartheland · Reichsgau Wartheland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Adolf Eichmann og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Rudolf Höß
Rudolf Franz Ferdinand Höß (også skrevet Höss, født 25. november 1900 i Baden-Baden, død 16. april 1947 i Auschwitz) var en tysk nasjonalsosialist (nazist), Obersturmbannführer i Allgemeine-SS og Waffen-SS.
Adolf Eichmann og Rudolf Höß · Rudolf Höß og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Adolf Eichmann og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slovakia
Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa.
Adolf Eichmann og Slovakia · Slovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Adolf Eichmann og Storbritannia · Storbritannia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudettyskere
Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.
Adolf Eichmann og Sudettyskere · Sudettyskere og Tysklands historie (1933–1945) ·
Treblinka
Treblinka-skilt, nå i samlingene til Yad Vashem-museet. Treblinka var en tysk tilintetgjørelsesleir i Polen, ca.
Adolf Eichmann og Treblinka · Treblinka og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Adolf Eichmann og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Adolf Eichmann og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Adolf Eichmann og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Wannsee-konferansen
Adolf Eichmanns liste sammenstilt til konferansen, inntatt som s. 6 i Wannsee-protokollen. Holocaust i Litauen og holocaust i Latvia var langt på vei fullført da konferansen ble avholdt. Listen omfattet også land som ikke var okkupert, og land som var alliert med Tyskland, blant annet Republikken Slovakia. Wannsee-konferansen var et møte mellom ledende tyske tjenestemenn 20. januar 1942 i Berlin der samordning av jødeforfølgelsene i det tyskdominerte Europa ble drøftet.
Adolf Eichmann og Wannsee-konferansen · Tysklands historie (1933–1945) og Wannsee-konferansen ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Adolf Eichmann og Warszawa · Tysklands historie (1933–1945) og Warszawa ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Adolf Eichmann og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945)
Adolf Eichmann har 291 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 46, er den Jaccard indeksen 7.60% = 46 / (291 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
