Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Arkeikum og Biosfære

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Arkeikum og Biosfære

Arkeikum vs. Biosfære

Tidsur hvor arkeikum (grått) opptar nesten halve jordas historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Arkeikum (gresk αρχαίος. Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Likheter mellom Arkeikum og Biosfære

Arkeikum og Biosfære har 27 ting til felles (i Unionpedia): Atmosfære, Bakterier, Blågrønnbakterier, Fotosyntese, Helium, Hydrogen, Jern, Jorden, Jordskorpen, Kalium, Karbon, Karbondioksid, Klimagass, Litosfære, Liv, Meteoritt, Natrium, Nitrogen, Oksygen, Organisme, Ozon, Prokaryoter, Proterozoikum, Svovel, Ultrafiolett stråling, Vann, Vulkan.

Atmosfære

Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.

Arkeikum og Atmosfære · Atmosfære og Biosfære · Se mer »

Bakterier

* Actinobacteria.

Arkeikum og Bakterier · Bakterier og Biosfære · Se mer »

Blågrønnbakterier

cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning Blågrønnbakterier eller cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, er en gruppe av svært enkle bakterier fra arkeikum, mer enn 3,5 milliarder siden.

Arkeikum og Blågrønnbakterier · Biosfære og Blågrønnbakterier · Se mer »

Fotosyntese

Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.

Arkeikum og Fotosyntese · Biosfære og Fotosyntese · Se mer »

Helium

Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.

Arkeikum og Helium · Biosfære og Helium · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Arkeikum og Hydrogen · Biosfære og Hydrogen · Se mer »

Jern

Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.

Arkeikum og Jern · Biosfære og Jern · Se mer »

Jorden

Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.

Arkeikum og Jorden · Biosfære og Jorden · Se mer »

Jordskorpen

Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.

Arkeikum og Jordskorpen · Biosfære og Jordskorpen · Se mer »

Kalium

Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.

Arkeikum og Kalium · Biosfære og Kalium · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Arkeikum og Karbon · Biosfære og Karbon · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Arkeikum og Karbondioksid · Biosfære og Karbondioksid · Se mer »

Klimagass

En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.

Arkeikum og Klimagass · Biosfære og Klimagass · Se mer »

Litosfære

Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.

Arkeikum og Litosfære · Biosfære og Litosfære · Se mer »

Liv

Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Arkeikum og Liv · Biosfære og Liv · Se mer »

Meteoritt

Månemeteoritten ALH81005 Marsmeteoritten ALH84001 inneholder formasjoner som enkelte forskere tror kan være fossiler. Ordinær kondritt ''NWA 869'' En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor.

Arkeikum og Meteoritt · Biosfære og Meteoritt · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Arkeikum og Natrium · Biosfære og Natrium · Se mer »

Nitrogen

Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.

Arkeikum og Nitrogen · Biosfære og Nitrogen · Se mer »

Oksygen

Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.

Arkeikum og Oksygen · Biosfære og Oksygen · Se mer »

Organisme

rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.

Arkeikum og Organisme · Biosfære og Organisme · Se mer »

Ozon

Modell av et ozonmolekyl. Kjemisk formel: O3 Ozon (O3) er en allotrop form av oksygen, et ustabilt molekyl som er satt sammen av 3 oksygenatomer.

Arkeikum og Ozon · Biosfære og Ozon · Se mer »

Prokaryoter

* arkebakterier.

Arkeikum og Prokaryoter · Biosfære og Prokaryoter · Se mer »

Proterozoikum

Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.

Arkeikum og Proterozoikum · Biosfære og Proterozoikum · Se mer »

Svovel

Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.

Arkeikum og Svovel · Biosfære og Svovel · Se mer »

Ultrafiolett stråling

Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).

Arkeikum og Ultrafiolett stråling · Biosfære og Ultrafiolett stråling · Se mer »

Vann

En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.

Arkeikum og Vann · Biosfære og Vann · Se mer »

Vulkan

Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.

Arkeikum og Vulkan · Biosfære og Vulkan · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Arkeikum og Biosfære

Arkeikum har 77 relasjoner, mens Biosfære har 356. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 6.24% = 27 / (77 + 356).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Arkeikum og Biosfære. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »