Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945)
Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945) har 30 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Eichmann, Adolf Hitler, Aksjon Reinhardt, Aktion T4, Antisemittisme, Berlin, Estland, Første verdenskrig, Gassvogn, Generalguvernementet, Heinrich Himmler, Holocaust, Jøder, Kulmhof, Majdanek, München, Nürnbergprosessene, Reichsgau Wartheland, Reinhard Heydrich, Schutzstaffel, Selvmord, Sudettyskere, Synagoge, Tilintetgjørelsesleir, Treblinka, USA, Vest-Tyskland, Wehrmacht, Zyklon B, 1. november.
Adolf Eichmann
Otto Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.
Adolf Eichmann og Bełżec (utryddelsesleir) · Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945) ·
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Bełżec (utryddelsesleir) · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Aksjon Reinhardt
Bug. Höfle-telegrammet, oppfanget av britisk etterretning 11. januar 1943. Aksjon Reinhardt (Aktion Reinhard, Einsatz Reinhard, Aktion Reinhardt eller Einsatz Reinhart på tysk) var kodenavnet som ble gitt til den nazistiske planen om å myrde polske jøder i Generalguvernementet i Polen i perioden mars 1942 til november 1943, og markerte begynnelsen av den mest dødelige fasen av holocaust; bruken av tilintetgjørelsesleirer.
Aksjon Reinhardt og Bełżec (utryddelsesleir) · Aksjon Reinhardt og Tysklands historie (1933–1945) ·
Aktion T4
9. mars 2008 Aktion T4 (tysk; IPA) er etter andre verdenskrig blitt brukt som benevnelse på den systematiske ufrivillige avlivingen (skjønnmalt som «dødshjelp» eller eutanasi eller «Gnadentod») av mentalt syke og funksjonshemmede i det tredje rike.
Aktion T4 og Bełżec (utryddelsesleir) · Aktion T4 og Tysklands historie (1933–1945) ·
Antisemittisme
det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.
Antisemittisme og Bełżec (utryddelsesleir) · Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Bełżec (utryddelsesleir) · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Bełżec (utryddelsesleir) og Estland · Estland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Gassvogn
Gassvogn i Chelmno En gassvogn (engelsk: gas van eller gas wagon, tysk: Gaswagen) var et mobilt gasskammer som ble brukt både av myndighetene i Tyskland og Sovjetunionen.
Bełżec (utryddelsesleir) og Gassvogn · Gassvogn og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Bełżec (utryddelsesleir) og Generalguvernementet · Generalguvernementet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Bełżec (utryddelsesleir) og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Bełżec (utryddelsesleir) og Holocaust · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Bełżec (utryddelsesleir) og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kulmhof
Lastebil brukt til gassing i Kulmhof Kulmhof (polsk: Chełmno) var en tysk utryddelsesleir i Polen under andre verdenskrig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Kulmhof · Kulmhof og Tysklands historie (1933–1945) ·
Majdanek
Majdanek om vinteren, 2005 Tilintetgjørelsesleirer i Polen Konzentrationslager Majdanek (tysk navn: Konzentrationslager Lublin) var en tysk konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleir i utkanten av den polske byen Lublin.
Bełżec (utryddelsesleir) og Majdanek · Majdanek og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Bełżec (utryddelsesleir) og München · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessene
Nürnbergprosessene var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike.
Bełżec (utryddelsesleir) og Nürnbergprosessene · Nürnbergprosessene og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsgau Wartheland
Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.
Bełżec (utryddelsesleir) og Reichsgau Wartheland · Reichsgau Wartheland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Bełżec (utryddelsesleir) og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Bełżec (utryddelsesleir) og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.
Bełżec (utryddelsesleir) og Selvmord · Selvmord og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudettyskere
Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.
Bełżec (utryddelsesleir) og Sudettyskere · Sudettyskere og Tysklands historie (1933–1945) ·
Synagoge
Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Neue Synagoge i Berlin Synagoge (fra gresk συναγωγή) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus.
Bełżec (utryddelsesleir) og Synagoge · Synagoge og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tilintetgjørelsesleir
krematoriet i tilintetgjørelsesleiren Buchenwald i Hitler-Tyskland mai 1945. Transport gjennom Europa til utryddelsesleirer. Tilintetgjørelsesleirer, eller på tysk Vernichtungslagern, er betegnelsen for de konsentrasjonsleirene i det tredje rikes maktområde hvis funksjon var å avlive mennesker så effektivt som mulig.
Bełżec (utryddelsesleir) og Tilintetgjørelsesleir · Tilintetgjørelsesleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Treblinka
Treblinka-skilt, nå i samlingene til Yad Vashem-museet. Treblinka var en tysk tilintetgjørelsesleir i Polen, ca.
Bełżec (utryddelsesleir) og Treblinka · Treblinka og Tysklands historie (1933–1945) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Bełżec (utryddelsesleir) og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Bełżec (utryddelsesleir) og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Bełżec (utryddelsesleir) og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Zyklon B
Michael Hanke Zyklon B var varemerket for et middel mot skadedyr med virkestoffet blåsyre.
Bełżec (utryddelsesleir) og Zyklon B · Tysklands historie (1933–1945) og Zyklon B ·
1. november
1.
1. november og Bełżec (utryddelsesleir) · 1. november og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945)
Bełżec (utryddelsesleir) har 145 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 6.54% = 30 / (145 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Bełżec (utryddelsesleir) og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
