Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945)
Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945) har 26 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Eichmann, Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Auschwitz, Østerrike, Berlin, Den røde armé, Emil Hácha, Generalplan Ost, Konsentrasjonsleir, Mähren, Münchenavtalen, Molotov–Ribbentrop-pakten, Nasjonalsosialisme, Nürnbergprosessen, Operasjon Barbarossa, Praha, Reinhard Heydrich, Schutzstaffel, Sudetenland, Sudettyskere, Tsjekkoslovakia, Tyskland, 15. mars, 24. oktober, 30. april.
Adolf Eichmann
Otto Adolf Eichmann (1906–1962) var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland og en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.
Adolf Eichmann og Böhmen-Mähren · Adolf Eichmann og Tysklands historie (1933–1945) ·
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Böhmen-Mähren · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Böhmen-Mähren · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Auschwitz
utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. sitat.
Auschwitz og Böhmen-Mähren · Auschwitz og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Østerrike og Böhmen-Mähren · Østerrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Böhmen-Mähren og Berlin · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Böhmen-Mähren og Den røde armé · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Emil Hácha
Emil Hácha (født 12. juli 1872 i Trhové Sviny nær České Budějovice, Tsjekkoslovakia, død 26. juni 1945 i Praha), var en tsjekkoslovakisk jurist og politiker.
Böhmen-Mähren og Emil Hácha · Emil Hácha og Tysklands historie (1933–1945) ·
Generalplan Ost
Generalplan Ost (tysk for «Generalplan Øst») var en tysk plan for å gjennomføre Adolf Hitlers ideer for de områder Tyskland erobret i Øst-Europa under andre verdenskrig.
Böhmen-Mähren og Generalplan Ost · Generalplan Ost og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Böhmen-Mähren og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mähren
Tsjekkiske land og nåværende administrative regioner Mähren, eller Morava (tsjekkisk: Morava, latin: Moravia), er en historisk region i Sentral-Europa.
Böhmen-Mähren og Mähren · Mähren og Tysklands historie (1933–1945) ·
Münchenavtalen
Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.
Böhmen-Mähren og Münchenavtalen · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Böhmen-Mähren og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Böhmen-Mähren og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Böhmen-Mähren og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Böhmen-Mähren og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Böhmen-Mähren og Praha · Praha og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reinhard Heydrich
Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014).
Böhmen-Mähren og Reinhard Heydrich · Reinhard Heydrich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Böhmen-Mähren og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Böhmen-Mähren og Sudetenland · Sudetenland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudettyskere
Områder med tysk etnisk majoritet i tiden før andre verdenskrig markert i svart innenfor de nåværende grensene til Tsjekkia Sudettyskere er den etnisk tyske befolkningen som bosatte seg i Sudetenland i løpet av 1100- og 1200-tallet, da dette var en del av Det tysk-romerske rike.
Böhmen-Mähren og Sudettyskere · Sudettyskere og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Böhmen-Mähren og Tsjekkoslovakia · Tsjekkoslovakia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Böhmen-Mähren og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
15. mars
15.
15. mars og Böhmen-Mähren · 15. mars og Tysklands historie (1933–1945) ·
24. oktober
24.
24. oktober og Böhmen-Mähren · 24. oktober og Tysklands historie (1933–1945) ·
30. april
30.
30. april og Böhmen-Mähren · 30. april og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945)
Böhmen-Mähren har 70 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 26, er den Jaccard indeksen 6.77% = 26 / (70 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Böhmen-Mähren og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
