Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945)
Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945) har 30 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Afrikakorpset, Berlin, De lange knivers natt, Ernst Kaltenbrunner, Erwin Rommel, Første verdenskrig, Hamburg, Heinrich Himmler, Invasjonen av Polen, Konsentrasjonsleir, Krystallnatten, Leipzig, Machtergreifung, München, Nasjonalsosialisme, Oberst, Operasjon Barbarossa, Schutzstaffel, Slaget om Frankrike, Slaget om Stalingrad, Statskupp, Sudetenland, Tyskland, Volksgerichtshof, Wehrmacht, 10. mai, 20. juli, 20. juli-attentatet, 8. mai.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Claus von Stauffenberg · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Afrikakorpset
Det tyske Afrikakorpset (tysk: Deutsches Afrikakorps, DAK) var en tysk militær ekspedisjonsstyrke under den andre verdenskrig som opererte i området Libya, Egypt og Tunisia fra 1941 til 1943.
Afrikakorpset og Claus von Stauffenberg · Afrikakorpset og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Claus von Stauffenberg · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
De lange knivers natt
Ernst Röhm var hovedmålet i «De lange knivers natt», en omfattende politisk likvidering i Hitler-Tyskland 30. juni–2. juli 1934. Röhm ledet «brunskjortene» i det uavhengige Sturmabteilung (SA), en paramilitær organisasjon av bøllete gatetropper innen nazistpartiet NSDAP. Også tidligere «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser ble drept i utrenskningen. Han var talsmann for «strasserismen», en mer radikal, massepreget form for fascisme, og ble ansett som en hovedrival til Hitler. Også generalen Kurt von Schleicher ble likvidert. Han var antinazistisk, konservativ politiker og den siste rikskansleren i Weimarrepublikken. Viktor Lutze overtok som leder av SA etter at Röhm ble myrdet Riksmarskalk Hermann Göring spilte en sentral rolle under «De lange knivers natt» «De lange knivers natt» (tysk Nacht der langen Messer eller Röhm-Putsch, «Röhmkuppet») er betegnelse på en blodig politisk utrenskning i det nasjonalsosialistiske Tyskland som begynte natt til 30. juni 1934.
Claus von Stauffenberg og De lange knivers natt · De lange knivers natt og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ernst Kaltenbrunner
Ernst Kaltenbrunner (født 1903, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg, Tyskland) var en østerriksk høyere offiser (Obergruppenführer) i Schutzstaffel (SS) som var sjef for det tyske Reichssicherheitshauptamt (RSHA) fra 1942 til 1945.
Claus von Stauffenberg og Ernst Kaltenbrunner · Ernst Kaltenbrunner og Tysklands historie (1933–1945) ·
Erwin Rommel
Johannes Erwin Eugen Rommel (født 15. november 1891, død 14. oktober 1944) var en tysk generalfeltmarskalk.
Claus von Stauffenberg og Erwin Rommel · Erwin Rommel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Claus von Stauffenberg og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Claus von Stauffenberg og Hamburg · Hamburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Claus von Stauffenberg og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Claus von Stauffenberg og Invasjonen av Polen · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Claus von Stauffenberg og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Krystallnatten
Deutsches Bundesarchiv, foto 146-1970-041-46 / ukjent fotograf / CC-BY-SA 3.0 Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland.
Claus von Stauffenberg og Krystallnatten · Krystallnatten og Tysklands historie (1933–1945) ·
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Claus von Stauffenberg og Leipzig · Leipzig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Claus von Stauffenberg og Machtergreifung · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Claus von Stauffenberg og München · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Claus von Stauffenberg og Nasjonalsosialisme · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Oberst
Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad.
Claus von Stauffenberg og Oberst · Oberst og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Claus von Stauffenberg og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Claus von Stauffenberg og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slaget om Frankrike
Slaget om Frankrike var Tysklands invasjon i 1940 av Luxembourg, Nederland, Belgia og Frankrike under den andre verdenskrig.
Claus von Stauffenberg og Slaget om Frankrike · Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slaget om Stalingrad
Slaget om Stalingrad ble utkjempet under andre verdenskrig, fra 23. august 1942 til 2. februar 1943, om dagens Volgograd i Sør-Russland.
Claus von Stauffenberg og Slaget om Stalingrad · Slaget om Stalingrad og Tysklands historie (1933–1945) ·
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Claus von Stauffenberg og Statskupp · Statskupp og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Claus von Stauffenberg og Sudetenland · Sudetenland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Claus von Stauffenberg og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Volksgerichtshof
Roland Freisler (i midten) i Volksgerichtshof Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv, august 1944 Deutsches Bundesarchiv Volksgerichtshof (VGH, folkedomstolen) var en spesialdomstol for høyforræderi og landsforræderi som eksisterte i Tyskland fra 1934 til 1945.
Claus von Stauffenberg og Volksgerichtshof · Tysklands historie (1933–1945) og Volksgerichtshof ·
Wehrmacht
Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.
Claus von Stauffenberg og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
10. mai
10.
10. mai og Claus von Stauffenberg · 10. mai og Tysklands historie (1933–1945) ·
20. juli
20.
20. juli og Claus von Stauffenberg · 20. juli og Tysklands historie (1933–1945) ·
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
20. juli-attentatet og Claus von Stauffenberg · 20. juli-attentatet og Tysklands historie (1933–1945) ·
8. mai
8.
8. mai og Claus von Stauffenberg · 8. mai og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945)
Claus von Stauffenberg har 155 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 30, er den Jaccard indeksen 6.40% = 30 / (155 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Claus von Stauffenberg og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
