Raskere tilgang enn browser!
18 relasjoner: Catholic Encyclopedia, Den gregorianske kalenderen, Den julianske kalenderen, Gyldentall, Jevndøgn, Julius Cæsar, Månen, Modulus, Normalår, Nymåne, Påskeformelen, Søndagsbokstav, Solsyklus, Tropisk år, Ukedager, Ukenummer, 1. januar, 22. mars.
Catholic Encyclopedia
Catholic Encyclopedia, også kjent som Old Catholic Encyclopedia og Original Catholic Encyclopedia, er en engelskspråklig encyklopedi utgitt i USA.
Ny!!: Epakt og Catholic Encyclopedia · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Epakt og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Ny!!: Epakt og Den julianske kalenderen · Se mer »
Gyldentall
Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.
Ny!!: Epakt og Gyldentall · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Epakt og Jevndøgn · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Epakt og Julius Cæsar · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Epakt og Månen · Se mer »
Modulus
Modulus er et grunntall som inngår i modulær aritmetikk.
Ny!!: Epakt og Modulus · Se mer »
Normalår
Et normalår er et kalenderår som ikke er skuddår.
Ny!!: Epakt og Normalår · Se mer »
Nymåne
Månefasen avhenger av månens posisjon i banen rundt jorda. I dette diagrammet ser man ned på Nordpolen. I astronomisk terminologi er nymåne den månefasen som inntreffer når månen, i sin månedlige bevegelse i banen rundt jorda, ligger mellom jorda og sola, og sett fra jorda er månen derfor i konjunksjon med sola.
Ny!!: Epakt og Nymåne · Se mer »
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Ny!!: Epakt og Påskeformelen · Se mer »
Søndagsbokstav
En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.
Ny!!: Epakt og Søndagsbokstav · Se mer »
Solsyklus
Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.
Ny!!: Epakt og Solsyklus · Se mer »
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Ny!!: Epakt og Tropisk år · Se mer »
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Ny!!: Epakt og Ukedager · Se mer »
Ukenummer
Ukenummer eller ukesnummer kan vise til flere ulike kalendariske inndelinger av året i nummererte arbeidsuker.
Ny!!: Epakt og Ukenummer · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Epakt og 1. januar · Se mer »
22. mars
22.
Ny!!: Epakt og 22. mars · Se mer »
