Raskere tilgang enn browser!
39 relasjoner: Académie française, Arkeologi, Æreslegionen, Cimetière de Montmartre, Collège de France, Demokrati, Det gamle testamentet, Fønikia, Filologi, Filosofi, François Bourgade, Frankrike, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Hebraisk, Heinrich Schliemann, Herder, Immanuel Kant, Issy-les-Moulineaux, Kjemi, Marcellin Berthelot, Metafysikk, Monarki, Nero, Palestina (stat), Paris, Pariskommunen, San Sebastián, Sciences Po, Skolastikk, Syria, Universitetet i Paris, Vendôme, 11. mars, 12. oktober, 1823, 1863, 1882, 1892, 28. februar.
Académie française
Académie française eller Det franske akademi, er Frankrikes øverste institusjon viet vern om det franske språk, og er et av de fem akademiene som samlet utgjør Institut de France.
Ny!!: Ernest Renan og Académie française · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Ernest Renan og Arkeologi · Se mer »
Æreslegionen
Ordenstegn for ridder av Æreslegionen Æreslegionen (fransk: Légion d'honneur) er en fransk fortjenstorden innstiftet av førstekonsul Napoléon Bonaparte i den franske republikk 19. mai 1802.
Ny!!: Ernest Renan og Æreslegionen · Se mer »
Cimetière de Montmartre
Cimetière de Montmartre (Montmartregravlunden) i Paris, nå egentlig Cimetière du Nord, ble åpnet den 1.
Ny!!: Ernest Renan og Cimetière de Montmartre · Se mer »
Collège de France
Gårdsrom inne i Collège de France. Collège de France er en fransk eliteinstitusjon innenfor matematisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning.
Ny!!: Ernest Renan og Collège de France · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Ernest Renan og Demokrati · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Ernest Renan og Det gamle testamentet · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Ernest Renan og Fønikia · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Ernest Renan og Filologi · Se mer »
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Ny!!: Ernest Renan og Filosofi · Se mer »
François Bourgade
François Bourgade (født 7. juni 1806 i Gaujan i Frankrike, død 21. mai 1866 i Paris) var en fransk katolsk prest, misjonær og filosof.
Ny!!: Ernest Renan og François Bourgade · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Ernest Renan og Frankrike · Se mer »
Georg Wilhelm Friedrich Hegel
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (født 27. august 1770 i Stuttgart, død 14. november 1831 i Berlin) var en tysk filosof.
Ny!!: Ernest Renan og Georg Wilhelm Friedrich Hegel · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Ernest Renan og Hebraisk · Se mer »
Heinrich Schliemann
Heinrich Schliemann (født 6. januar 1822 i Neubukow i Mecklenburg, død 26. desember 1890 i Napoli) var en tysk forretningsmann og arkeolog som oppdaget Troja, Mykene, Orchomenos og Tiryns, og dermed sannsynliggjorde at Homers Iliaden og Vergils Æneiden reflekterte faktiske begivenheter.
Ny!!: Ernest Renan og Heinrich Schliemann · Se mer »
Herder
Herder er et etternavn som kan vise til.
Ny!!: Ernest Renan og Herder · Se mer »
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Ny!!: Ernest Renan og Immanuel Kant · Se mer »
Issy-les-Moulineaux
Issy-les-Moulineaux er en kommune i departementet Hauts-de-Seine i regionen Île-de-France i de sørvestlige forstedene til Paris.
Ny!!: Ernest Renan og Issy-les-Moulineaux · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Ernest Renan og Kjemi · Se mer »
Marcellin Berthelot
Marcellin Berthelot (født 25. oktober 1827 i Paris, død 18. mars 1907 i Paris) var en fransk politiker og kjemiker.
Ny!!: Ernest Renan og Marcellin Berthelot · Se mer »
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Ny!!: Ernest Renan og Metafysikk · Se mer »
Monarki
Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.
Ny!!: Ernest Renan og Monarki · Se mer »
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11. juni; Cassius Dio, og Flavius Josefus: Den jødiske krig, 4, 9, 491, oppgir tretten år og åtte måneders varighet. født Lucius Domitius Ahenobarbus, også kalt (50–54 e.Kr.) Nero Claudius Drusus Germanicus, var den femte og siste keiseren av det julo-claudiske dynastiet. Jarus, Owen (8. oktober 2013):, Live Science Den 25. februar i 50 ble han arving til tronen etter sin grandonkel og stefar Claudius. Nero var sønn av Agrippina den yngre, søster av keiser Caligula, i hennes ekteskap med Gnaeus Domitius Ahenobarbus. Hun ble senere gift med sin onkel, keiser Claudius, som adopterte Nero med navnet Nero Claudius Cæsar og ble hans arving og etterfølger. Som Claudius ble Nero keiser med samtykke av pretorianergarden. Neros mor, Agrippina, var antagelig deltakende i Claudius’ død og Neros nominasjon som keiser. Hun dominerte Neros tidlige liv og beslutninger inntil han fortrengte henne og fem år inn i sitt styre fikk han henne myrdet. I løpet av sine første år som keiser var Nero tilfreds med å bli ledet av sin mor, sin lærer Lucius Annaeus Seneca og sin pretorianske prefekt, Sextus Afranius Burrus. Etter hvert som tiden gikk begynte han å delta mer aktivt og mer uavhengig i regjeringen og utenrikspolitikken. I løpet av hans styre utførte den respekterte general Corbulo en vellykket krig og forhandlet fram en fredsavtale med Partia. Hans general, Suetonius Paulinus, knuste et betydelig opprør i romersk Britannia, ledet av den britonske dronning Boudicca. Det bosporanske rike ble kortvarig under Romerriket, og den første jødisk-romerske krig begynte. Nero fokuserte mye av sin oppmerksomhet på diplomati, handel og rikets kulturelle liv, beordret teatre å bli bygget og promoterte atletiske leker. Han gjorde offentlige opptredener som skuespiller, poet, musiker og ved å kjøre stridsvogn. I øynene til tradisjonalister underminerte dette hans verdighet og autoritet som person, status og posisjon. Hans overdrevne program med offentlige og private byggverk over hele riket ble finansiert med økning av skattene, noe som ble sterkt mislikt av mellomklassen og de øverste samfunnsklassene. Ulike sammensvergelser mot hans liv ble avslørt, og lederne, de fleste av dem innenfor Neros eget hoff, ble henrettet. I 66 la han til tittelen imperator til navnet sitt. Nero synes å ha vært en ytterst eksentrisk keiser, som drepte flere nærmere slektninger, inkludert sin mor, sin bror Britannicus, minst én av sine koner - Poppaea Sabina, og hennes ufødte barn samt filosofen Seneca, som ble drevet til selvmord. Keiseren anså seg selv som en stor musiker og kunstner, og viste blant annet stor interesse for de greske olympiske leker, hvor han deltok i 67, gjerne i selvoppfunnede idretter som lyrespill, hvor han alltid vant. I 68 gjorde Vindex, guvernør i det galliske territoriet Gallia Lugdunensis, opprør. Han fikk støtte fra Galba, guvernør i Hispania Tarraconensis. Opprøret til Vindex feilet i sitt umiddelbare mål, men Nero flyktet fra Roma da byens misfornøyde sivile og militære myndigheter valgte Galba som ny keiser. Nero begikk selvmord den 9. juni 68 da han fikk vite at han hadde blitt dømt til døden in absentia som offentlig fiende. Det gjorde ham til den første romerske keiser som begikk selvmord. Hans siste ord skal ha vært «Hvilken kunstner verden mister i meg.» Elskerinnen, Claudia Acte, hadde ansvaret for begravelsen hans. Hans død avsluttet det julo-claudiske dynastiet og utløste en kortvarig periode med innbyrdeskrig kjent som året med de fire keiserne. Neros omdømme i ettertiden er dårlig, vanligvis assosiert med tyranni og dekadanse. De fleste romerske kilder, som Suetonius og Cassius Dio, har gitt gjennomgående negative bedømmelse av hans personlighet og styre; Tacitus hevdet at det romerske folket mente at han var undertrykkende og korrupt. Suetonius har fortalt at mange romere mente at den store brannen i Roma i 64 var utløst av Nero for å rydde vei for et stor keiserpalass, Domus Aurea. Ifølge Tacitus ble det sagt at Nero la skylden for brannen på de kristne og lot dem brenne levende som straff, tilsynelatende ikke motivert av offentlig rettferdighet, men av personlig ondskap. En del moderne historikere har stilt spørsmål ved påliteligheten til de antikke kildene om Neros tyranniske handlinger. Noen få kilder framstiller Nero i et mer fordelaktig lys. Det er bevis for hans popularitet blant vanlige folk, særlig i Romerrikets østlige provinser, hvor en folkelig legende oppsto at Nero ikke hadde dødd og ville komme tilbake. Minst tre ledere av kortvarige og mislykkede opprør framstilte seg som «den gjenfødte Nero» for å skaffe seg folkelig støtte.
Ny!!: Ernest Renan og Nero · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Ernest Renan og Palestina (stat) · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Ernest Renan og Paris · Se mer »
Pariskommunen
Pariskommunen var det revolusjonære folkestyret som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig.
Ny!!: Ernest Renan og Pariskommunen · Se mer »
San Sebastián
San Sebastián (baskisk: Donostia) er en kystby og kommune i den autonome regionen Baskerland i Spania.
Ny!!: Ernest Renan og San Sebastián · Se mer »
Sciences Po
Institut d'études politiques de Paris, gjerne kjent som Sciences Po Paris eller bare Sciences Po, er en grande école og grande establissement i Paris, Frankrike. Sciences Po underviser og driver forskning innen statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi, jus og historie.
Ny!!: Ernest Renan og Sciences Po · Se mer »
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Ny!!: Ernest Renan og Skolastikk · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Ernest Renan og Syria · Se mer »
Universitetet i Paris
Lesesalen Saint-Jacques i universitetsbiblioteket. Universitetet i Paris, kalt Sorbonne etter bygningen der det opprinnelig holdt til, var et universitet i Paris, beliggende på høyden Montagne Sainte-Geneviève på venstre bredd.
Ny!!: Ernest Renan og Universitetet i Paris · Se mer »
Vendôme
Vendôme er en kommune og et underprefektur i departementet Loir-et-Cher i regionen Centre-Val de Loire i Frankrike.
Ny!!: Ernest Renan og Vendôme · Se mer »
11. mars
11.
Ny!!: Ernest Renan og 11. mars · Se mer »
12. oktober
12.
Ny!!: Ernest Renan og 12. oktober · Se mer »
1823
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernest Renan og 1823 · Se mer »
1863
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernest Renan og 1863 · Se mer »
1882
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernest Renan og 1882 · Se mer »
1892
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ernest Renan og 1892 · Se mer »
28. februar
28.
Ny!!: Ernest Renan og 28. februar · Se mer »
Omdirigeringer her:
Ernest Renan (død 12. oktober 1892), Ernest Renan (født 28. februar 1823).
