Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom
Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom har 17 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Apokryfer, Apostelen Paulus, Augustin av Hippo, Baruks bok, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Diaspora, Gresk, Hebraisk, Josefus, Origenes, Romerriket, Selevkideriket, Septuaginta, Talmud, Tidlig kristendom.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Gammeltestamentlige apokryfer · Aleksander den store og Hellenistisk jødedom ·
Apokryfer
Apokryfer (fra gresk απόκρυφος (apokryfos), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor de jødiske og kristne tradisjoner, som av religiøse autoriteter ikke regnes for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte trekkes i tvil.
Apokryfer og Gammeltestamentlige apokryfer · Apokryfer og Hellenistisk jødedom ·
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Apostelen Paulus og Gammeltestamentlige apokryfer · Apostelen Paulus og Hellenistisk jødedom ·
Augustin av Hippo
St.
Augustin av Hippo og Gammeltestamentlige apokryfer · Augustin av Hippo og Hellenistisk jødedom ·
Baruks bok
Gustave Doré: Baruk nedtegner Jeremias profetier. Baruks bok er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.
Baruks bok og Gammeltestamentlige apokryfer · Baruks bok og Hellenistisk jødedom ·
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Den hebraiske bibelen og Gammeltestamentlige apokryfer · Den hebraiske bibelen og Hellenistisk jødedom ·
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Det gamle testamentet og Gammeltestamentlige apokryfer · Det gamle testamentet og Hellenistisk jødedom ·
Diaspora
Greske diasporaer Diaspora (fra gresk διασπορά, «spredning», «dispersjon», eller såing av frø» Henry George Liddell & Robert Scott:. A Greek-English Lexicon.) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk («expats») fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.
Diaspora og Gammeltestamentlige apokryfer · Diaspora og Hellenistisk jødedom ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gammeltestamentlige apokryfer og Gresk · Gresk og Hellenistisk jødedom ·
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Gammeltestamentlige apokryfer og Hebraisk · Hebraisk og Hellenistisk jødedom ·
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Gammeltestamentlige apokryfer og Josefus · Hellenistisk jødedom og Josefus ·
Origenes
Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.
Gammeltestamentlige apokryfer og Origenes · Hellenistisk jødedom og Origenes ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Gammeltestamentlige apokryfer og Romerriket · Hellenistisk jødedom og Romerriket ·
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Gammeltestamentlige apokryfer og Selevkideriket · Hellenistisk jødedom og Selevkideriket ·
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Gammeltestamentlige apokryfer og Septuaginta · Hellenistisk jødedom og Septuaginta ·
Talmud
Et helt sett av Babylonia Talmud (''Talmud Bavli''). Nest etter Tanákh er Babylonia Talmud jødedommens viktigste helligste tekst. Talmud (hebraisk תַּלְמוּד) er den store samlingen av sitater og uttalelser av jødiske rabbinere, som i tillegg til Tanákh har betydning for jødedommen i dag.
Gammeltestamentlige apokryfer og Talmud · Hellenistisk jødedom og Talmud ·
Tidlig kristendom
date.
Gammeltestamentlige apokryfer og Tidlig kristendom · Hellenistisk jødedom og Tidlig kristendom ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom
- Det de har til felles Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom
- Likheter mellom Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom
Sammenligning mellom Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom
Gammeltestamentlige apokryfer har 136 relasjoner, mens Hellenistisk jødedom har 53. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 8.99% = 17 / (136 + 53).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gammeltestamentlige apokryfer og Hellenistisk jødedom. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
