73 relasjoner: Aksiom, Algebra, Algebraisk geometri, Algebraisk topologi, Analytisk geometri, Antikkens Hellas, Areal, Arkimedes, Astronomi, Bernhard Riemann, Carl Friedrich Gauss, David Hilbert, De frie kunstene, Den generelle relativitetsteorien, Differensialgeometri, Euklid, Euklids Elementer, Euklidsk geometri, Euklidsk rom, Felix Klein, Formlikhet, Fraktal, Fysikk, Geometriske former, Gresk, Heksagon, Henri Poincaré, Ikke-euklidsk geometri, Janos Bolyai, Kartesisk koordinatsystem, Kommensurablitet (matematikk), Kompleks analyse, Koordinatsystem, Kule, Kurve, Kvadrat, Lengde, Leonhard Euler, Ligning, Ligning (matematikk), Linjal, Mangfoldighet, Matematisk analyse, Mekanikk, Millennium, Nikolaj Lobatsjevskij, Omkrets, Parabel, Passer, Perspektiv, ..., Pi, Pierre de Fermat, Projektiv geometri, Pyramide, Pytagoras’ læresetning, Pytagoreer, Rektangel, René Descartes, Rom (matematikk), Sfærisk trigonometri, Sirkel, Soluret og himmelens sirkler, Strengteori, Sylinder, Symmetri, Syntetisk geometri, Tales fra Milet, Tallteori, Topologi, Trekant, Triangel, Trigonometri, Volum. Utvid indeks (23 mer) »
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Ny!!: Geometri og Aksiom · Se mer »
Algebra
Algebra (fra arabisk: al-jabr «forening, kombinasjon») er en gren innen matematikken som kan beskrives som en generalisering og utvidelse av aritmetikken.
Ny!!: Geometri og Algebra · Se mer »
Algebraisk geometri
Hyperbolsk paraboloide. Algebraisk geometri er en gren av matematikk som studerer geometriske objekter som har algebraisk struktur.
Ny!!: Geometri og Algebraisk geometri · Se mer »
Algebraisk topologi
Algebraisk topologi er en gren av matematikken der topologiske rom undersøkes ved hjelp av algebraiske strukturer.
Ny!!: Geometri og Algebraisk topologi · Se mer »
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Ny!!: Geometri og Analytisk geometri · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Geometri og Antikkens Hellas · Se mer »
Areal
Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.
Ny!!: Geometri og Areal · Se mer »
Arkimedes
Arkimedes (gresk Ἀρχιμήδης; født 287 f.Kr. i Syrakus på Sicilia, død 212 f.Kr.) var en matematiker, fysiker og oppfinner i det antikke Hellas.
Ny!!: Geometri og Arkimedes · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Geometri og Astronomi · Se mer »
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Ny!!: Geometri og Bernhard Riemann · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Geometri og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
Ny!!: Geometri og David Hilbert · Se mer »
De frie kunstene
'''Septem artes liberales'''fra «''Hortus deliciarium''» av Herrad von Landsberg (ca. 1180) De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.
Ny!!: Geometri og De frie kunstene · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Geometri og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Differensialgeometri
Differensialgeometri er et matematisk fag som bruker teknikker i differensielle og integrale analyser, i tillegg til lineær and multilineær algebra, til å studere geometriske problemer.
Ny!!: Geometri og Differensialgeometri · Se mer »
Euklid
Euklid eller Evklid (gresk: Εὐκλείδης – Eukleídēs; levde omkring 300 f.Kr.) var en gresk matematiker som virket i Alexandria.
Ny!!: Geometri og Euklid · Se mer »
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Ny!!: Geometri og Euklids Elementer · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Geometri og Euklidsk geometri · Se mer »
Euklidsk rom
Ethvert punkt i et tredimensjonalt euklidsk rom kan uttrykes ved tre koordinater. Et euklidsk rom eller et kartesisk rom er i matematikk et reelt endeligdimensjonalt vektorrom der det er definert et såkalt euklidsk indreprodukt og en tilhørende norm.
Ny!!: Geometri og Euklidsk rom · Se mer »
Felix Klein
Felix Christian Klein (født 25. april 1849 i Düsseldorf, Tyskland og død 22. juni 1925 i Göttingen) var en tysk matematiker.
Ny!!: Geometri og Felix Klein · Se mer »
Formlikhet
To geometriske objekter kalles formlike hvis begge har samme form, eller ett av dem har samme form som speilbildet av det andre.
Ny!!: Geometri og Formlikhet · Se mer »
Fraktal
Mandelbrot-mengden, navngitt etter sin oppdager, er et eksempel på en fraktal. En fraktal er et geometrisk objekt som er ru eller uregelmessig i alle målestokker og som framstår 'oppstykket' på et radikalt vis.
Ny!!: Geometri og Fraktal · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Geometri og Fysikk · Se mer »
Geometriske former
Dette er en liste av geometriske former.
Ny!!: Geometri og Geometriske former · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Geometri og Gresk · Se mer »
Heksagon
Et regulært heksagon. I geometri er en heksagon en regulær polygon med seks hjørner og seks kanter.
Ny!!: Geometri og Heksagon · Se mer »
Henri Poincaré
Henri Poincaré, 1887 Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854 i Nancy i Frankrike, død 17. juli 1912 i Paris) var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere.
Ny!!: Geometri og Henri Poincaré · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Geometri og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Janos Bolyai
János Bolyai (født 15. desember 1802, død 27. januar 1860) var en ungarsk matematiker, best kjent for sine arbeider innenfor ikke-euklidsk geometri.
Ny!!: Geometri og Janos Bolyai · Se mer »
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Ny!!: Geometri og Kartesisk koordinatsystem · Se mer »
Kommensurablitet (matematikk)
Innen matematikken sies to reelle tall a og b, forskjellige fra null, å være kommensurable hvis og bare hvis \frac er et rasjonalt tall.
Ny!!: Geometri og Kommensurablitet (matematikk) · Se mer »
Kompleks analyse
Kompleks analyse er den delen av matematikk som omhandler studier av funksjoner med komplekse variable.
Ny!!: Geometri og Kompleks analyse · Se mer »
Koordinatsystem
'''Kartesiske''', '''skjevvinklete''' og '''krumlinjete''' koordinater. Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet.
Ny!!: Geometri og Koordinatsystem · Se mer »
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Ny!!: Geometri og Kule · Se mer »
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Ny!!: Geometri og Kurve · Se mer »
Kvadrat
right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.
Ny!!: Geometri og Kvadrat · Se mer »
Lengde
Lengde er et mål på avstand.
Ny!!: Geometri og Lengde · Se mer »
Leonhard Euler
type.
Ny!!: Geometri og Leonhard Euler · Se mer »
Ligning
Ligning (eller likning) har flere betydninger.
Ny!!: Geometri og Ligning · Se mer »
Ligning (matematikk)
En ligning eller likning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like.
Ny!!: Geometri og Ligning (matematikk) · Se mer »
Linjal
Nærbilde av stållinjal med skalaer for både millimeter/centimeter og tommer. En meterstokk er en sammenleggbar linjal vanligvis av tre med både metriske måleenheter og tommer. Meterstokker brukes særlig av snekkere. Skalalinjal med trekantet profil og måleenheter i seks ulike skalaer. Slike linjaler brukes for raskt å måle avstander på plantegninger og kart med ulike målestokker. Tegnebord påmontert tegnemaskin med justerbare linjaler for teknisk tegning En linjal er et redskap i form av en snorrett, smal og avlang plate.
Ny!!: Geometri og Linjal · Se mer »
Mangfoldighet
Mangfoldighet innen matematikk er et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form.
Ny!!: Geometri og Mangfoldighet · Se mer »
Matematisk analyse
Matematisk analyse (eller bare analyse) er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon.
Ny!!: Geometri og Matematisk analyse · Se mer »
Mekanikk
Mekanikk er den grenen av fysikken som omhandler bevegelse, forskyvninger, spenninger og stabilitet av partikler og legemer.
Ny!!: Geometri og Mekanikk · Se mer »
Millennium
Et millennium er en periode på ett tusen år, også kalt årtusen.
Ny!!: Geometri og Millennium · Se mer »
Nikolaj Lobatsjevskij
Nikolaj Ivanovitsj Lobatsjevskij (Николай Иванович Лобачевский) (født i Nizjnij Novgorod i Russland, død i Kazan) var en russisk matematiker.
Ny!!: Geometri og Nikolaj Lobatsjevskij · Se mer »
Omkrets
size.
Ny!!: Geometri og Omkrets · Se mer »
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ny!!: Geometri og Parabel · Se mer »
Passer
Passer (på engelsk ''compass'') med hengsel og håndtak øverst og to rette «bein» (stenger), den ene med spiss (nål) og den andre med en blyant (penn). Blyantbeinet tegner en sirkel på papiret når en dreier den rundt beinet med spissen i midten. Avstanden mellom beina er radiusen i sirkelen. En stangpasser med skjærekniv og en vanlig, enkel skolepasser En passer er et enkelt redskap som brukes for å tegne sirkler og sirkelbuer og for å måle og avsette avstander.
Ny!!: Geometri og Passer · Se mer »
Perspektiv
Synlige lysbølger går i rette linjer fra gjenstanden og gjennom bildeplanet før de treffer øyet. Dette er grunnlaget for det grafiske perspektivet som forsøker å gjengi en tredimensjonal virkelighet i et flatt, todimensjonalt projektivt plan. Perspektiv (av latin perspicere, «se gjennom, se tydelig») er en visuell betraktnings- og framstillingsmåte som brukes i billedkunst og arkitektur for å gjengi og forklare virkeligheten og vise dybde i et bilde.
Ny!!: Geometri og Perspektiv · Se mer »
Pi
En sirkel med diameter lik 1 har en omkrets lik pi. Den matematiske konstanten (symbol: pi (minuskel pi), gresk bokstav) er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel:.
Ny!!: Geometri og Pi · Se mer »
Pierre de Fermat
Pierre de Fermat (født 17. august 1601 i Beaumont-de-Lomagne, død 12. januar 1665 i Castres) var en fransk advokat og matematiker.
Ny!!: Geometri og Pierre de Fermat · Se mer »
Projektiv geometri
Projektiv geometri er en annerledes geometri enn den som ble grunnlagt av Euklid for over to tusen år siden.
Ny!!: Geometri og Projektiv geometri · Se mer »
Pyramide
Pyramide med kvadratisk grunnflate. En pyramide er et legeme som består av en grunnflate (base), med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3).
Ny!!: Geometri og Pyramide · Se mer »
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Ny!!: Geometri og Pytagoras’ læresetning · Se mer »
Pytagoreer
Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov. Pytagoreerne var et filosofisk broderskap og esoterisk sekt i antikken som ble opprettet av Pytagoras år 530 f.Kr.
Ny!!: Geometri og Pytagoreer · Se mer »
Rektangel
Rektangel hvor den korte siden er ''a'', og den lange siden ''b''. Et rektangel er et spesialtilfelle av parallellogrammet hvor alle vinklene er 90°.
Ny!!: Geometri og Rektangel · Se mer »
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Ny!!: Geometri og René Descartes · Se mer »
Rom (matematikk)
Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.
Ny!!: Geometri og Rom (matematikk) · Se mer »
Sfærisk trigonometri
En sfærisk trekant med sidene ''a'', ''b'' og ''c'' samt vinklene ''α'', ''β'' og ''γ'' ved hjørnene ''A'', ''B'' og ''C''. Sfærisk trigonometri er læren om sfæriske trekanter og forholdet mellom vinklene og sidene deres.
Ny!!: Geometri og Sfærisk trigonometri · Se mer »
Sirkel
thumb En sirkel er en plan lukket kurve der alle kurvepunktene ligger like langt fra et fast punkt, kalt sentrum.
Ny!!: Geometri og Sirkel · Se mer »
Soluret og himmelens sirkler
den pythagoreiske læresetning fra Zhou Bi Suanjing Soluret og himmelens sirkler (kinesisk: 周髀算經, pinyin: Zhōubì suànjĩīng, Wade-Giles: Chou Pei Suan Ching) er en av de eldste og mest berømte matematiske tekstene fra Kina.
Ny!!: Geometri og Soluret og himmelens sirkler · Se mer »
Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.
Ny!!: Geometri og Strengteori · Se mer »
Sylinder
Illustrasjon av et sylinder Sylinder er et legeme som består av en sideflate som er rund eller avlang.
Ny!!: Geometri og Sylinder · Se mer »
Symmetri
Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Ny!!: Geometri og Symmetri · Se mer »
Syntetisk geometri
Syntetisk geometri er en form for geometri som bygger på rene geometriske utledninger, som aksiom, teorem og logiske argumenter.
Ny!!: Geometri og Syntetisk geometri · Se mer »
Tales fra Milet
Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.
Ny!!: Geometri og Tales fra Milet · Se mer »
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Ny!!: Geometri og Tallteori · Se mer »
Topologi
Topologi (fra gresk topos, 'sted' og logos, 'lære') er en gren av moderne geometri.
Ny!!: Geometri og Topologi · Se mer »
Trekant
En rettvinklet trekant med hypotenus og to kateter. En trekant er et polygon med tre sidekanter og tre hjørner, en geometrisk figur sammensatt av tre linjestykker.
Ny!!: Geometri og Trekant · Se mer »
Triangel
Et Triangel Triangel er et rytmeinstrument.
Ny!!: Geometri og Triangel · Se mer »
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Ny!!: Geometri og Trigonometri · Se mer »
Volum
Et målebeger kan benyttes for å måle volum Volum er et geometrisk mål på romlig utstrekning, eller mengden plass et konkret objekt opptar.
Ny!!: Geometri og Volum · Se mer »