Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945)
Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945) har 18 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Berlin, Dachau konsentrasjonsleir, De allierte (andre verdenskrig), Deutsche Demokratische Partei, Første verdenskrig, Flossenbürg konsentrasjonsleir, Hellas, Hermann Göring, Jøder, Josef Stalin, Konsentrasjonsleir, Motorvei, Nürnbergprosessen, Paul von Hindenburg, Reichsmark, USA, 20. juli-attentatet.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Hjalmar Schacht · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Hjalmar Schacht · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dachau konsentrasjonsleir
Fanger på straffarbeid i 1938 ''Reichsführer-SS'' Heinrich Himmler på inspeksjon i 1936 (propagandafoto). Fangenes brakker, fotografert ved frigjøringen av amerikanske soldater i 1945 Dachau konsentrasjonsleir (på tysk: KZ Dachau eller Konzentrationslager Dachau) ved byen Dachau nord for München var den første konsentrasjonsleiren i det nazistiske Tyskland.
Dachau konsentrasjonsleir og Hjalmar Schacht · Dachau konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
De allierte (andre verdenskrig) og Hjalmar Schacht · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutsche Demokratische Partei
date.
Deutsche Demokratische Partei og Hjalmar Schacht · Deutsche Demokratische Partei og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hjalmar Schacht · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Flossenbürg konsentrasjonsleir
Fra Flossenbürg konsentrasjonsleir Oversikt over Flossenbürg konsentrasjonsleir etter den amerikanske frigjøringen, april 1945 Pater Lelere avgir vitnemål under saken mot de tidligere fangevokterne 21. juni 1946 Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i mai 1938 i Oberpfalz i Bayern, nær grensen mot Tsjekkoslovakia.
Flossenbürg konsentrasjonsleir og Hjalmar Schacht · Flossenbürg konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Hjalmar Schacht · Hellas og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Hermann Göring og Hjalmar Schacht · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Hjalmar Schacht og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Hjalmar Schacht og Josef Stalin · Josef Stalin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Konsentrasjonsleir
Kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under Boerkrigen Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper.
Hjalmar Schacht og Konsentrasjonsleir · Konsentrasjonsleir og Tysklands historie (1933–1945) ·
Motorvei
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei. Skiltet må ifølge en FN-konvensjon ha blå eller grønn bakgrunn.tr En motorvei, motorveg eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken.
Hjalmar Schacht og Motorvei · Motorvei og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nürnbergprosessen
Nürnbergprosessen var rettssakene mot de ledende tyske nasjonalsosialistene etter andre verdenskrig.
Hjalmar Schacht og Nürnbergprosessen · Nürnbergprosessen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Hjalmar Schacht og Paul von Hindenburg · Paul von Hindenburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Hjalmar Schacht og Reichsmark · Reichsmark og Tysklands historie (1933–1945) ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Hjalmar Schacht og USA · Tysklands historie (1933–1945) og USA ·
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
20. juli-attentatet og Hjalmar Schacht · 20. juli-attentatet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945)
Hjalmar Schacht har 72 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 4.66% = 18 / (72 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hjalmar Schacht og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
