Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945)

Holocaust i Litauen vs. Tysklands historie (1933–1945)

Fra Franz Walter Stahleckers rapport til Heydrich om Einsatzgruppe As gjennomførte jødehenrettelser («durchgeführte Judenexekutionen») fra 16. oktober 1941 til 31. januar 1942. For Litauen er formatnum:136421 drepte jøder angitt, mens Kaunas (tysk: Kauen) getto hadde formatnum:15000 internerte. Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Likheter mellom Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945)

Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945) har 19 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Berlin, Bernhard Fischer-Schweder, Bjarte Bruland, Det tyske keiserrike, Einsatzgruppen-prosessen, Estland, Første verdenskrig, Finland, Heinrich Himmler, Holocaust, Jøder, Latvia, Molotov–Ribbentrop-pakten, Nederland, Operasjon Barbarossa, Schutzstaffel, Vest-Tyskland, Wehrmacht.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Holocaust i Litauen · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Berlin

Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.

Berlin og Holocaust i Litauen · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Bernhard Fischer-Schweder

Bernhard Fischer-Schweder (født 12. januar 1904 i Spandau, Tyskland, død 28. november 1960 i Hohenasperg fengsel ved Ludwigsburg), var en tysk SS-Oberführer og Kriminalrat.

Bernhard Fischer-Schweder og Holocaust i Litauen · Bernhard Fischer-Schweder og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Bjarte Bruland

Bjarte Bruland (født 1969) er en norsk historiker.

Bjarte Bruland og Holocaust i Litauen · Bjarte Bruland og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Det tyske keiserrike

Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.

Det tyske keiserrike og Holocaust i Litauen · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Einsatzgruppen-prosessen

Hovedtiltalte Otto Ohlendorf (stående) på sakens første dag 15. september 1947. Noen av de andre tiltalte sittende ved siden av. Einsatzgruppenprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Otto Ohlendorf et al.) var den niende av de tolv rettssakene som ble ført av en amerikansk militærdomstol under Nürnbergprosessene.

Einsatzgruppen-prosessen og Holocaust i Litauen · Einsatzgruppen-prosessen og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Estland

Republikken Estland er et land i Nord-Europa.

Estland og Holocaust i Litauen · Estland og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Holocaust i Litauen · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Finland og Holocaust i Litauen · Finland og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Heinrich Himmler

Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).

Heinrich Himmler og Holocaust i Litauen · Heinrich Himmler og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Holocaust

Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.

Holocaust og Holocaust i Litauen · Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Holocaust i Litauen og Jøder · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Latvia

Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.

Holocaust i Litauen og Latvia · Latvia og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Molotov–Ribbentrop-pakten

Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Holocaust i Litauen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Nederland

Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.

Holocaust i Litauen og Nederland · Nederland og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Operasjon Barbarossa

Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.

Holocaust i Litauen og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Schutzstaffel

Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.

Holocaust i Litauen og Schutzstaffel · Schutzstaffel og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Holocaust i Litauen og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland · Se mer »

Wehrmacht

Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Holocaust i Litauen og Wehrmacht · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945)

Holocaust i Litauen har 135 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.23% = 19 / (135 + 314).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Holocaust i Litauen og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »