Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri
Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri har 19 ting til felles (i Unionpedia): Analytisk geometri, Buelengde, Cosinussetningen, Dimensjon, Euklidsk geometri, Geodetisk kurve, Gresk, Ikke-euklidsk geometri, Korde, Kule, Linje, Parallellaksiomet, Pytagoras’ læresetning, Radian, Sfærisk trekant, Sfærisk trigonometri, Sinussetning, Trigonometri, Trigonometrisk funksjon.
Analytisk geometri
Analytisk geometri eller koordinatgeometri er en gren av geometri der geometriske figurer og objekt blir beskrevet ved hjelp av koordinater og der metoder fra algebra og matematisk analyse anvendes for å løse problemer.
Analytisk geometri og Hyperbolsk geometri · Analytisk geometri og Sfærisk geometri ·
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Buelengde og Hyperbolsk geometri · Buelengde og Sfærisk geometri ·
Cosinussetningen
Figur 1 – En trekant I trigonometrien er cosinussetningen en setning om sammenhengen mellom sidene i en generell trekant og cosinus til en av vinklene i trekanten.
Cosinussetningen og Hyperbolsk geometri · Cosinussetningen og Sfærisk geometri ·
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Dimensjon og Hyperbolsk geometri · Dimensjon og Sfærisk geometri ·
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Euklidsk geometri og Hyperbolsk geometri · Euklidsk geometri og Sfærisk geometri ·
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Geodetisk kurve og Hyperbolsk geometri · Geodetisk kurve og Sfærisk geometri ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Hyperbolsk geometri · Gresk og Sfærisk geometri ·
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Hyperbolsk geometri og Ikke-euklidsk geometri · Ikke-euklidsk geometri og Sfærisk geometri ·
Korde
tangent. En korde er et linjestykke mellom to punkter på en sirkel.
Hyperbolsk geometri og Korde · Korde og Sfærisk geometri ·
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Hyperbolsk geometri og Kule · Kule og Sfærisk geometri ·
Linje
y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.
Hyperbolsk geometri og Linje · Linje og Sfærisk geometri ·
Parallellaksiomet
Hvis summen av de indre vinklene α og β er mindre enn 180°, vil de to uendelig lange rette linjene skjære hverandre på den siden. Parallellaksiomet (også kalt parallellpostulatet eller Euklids femte postulat) er det femte aksiomet i euklidsk geometri, oppkalt etter den greske matematikeren Euklid.
Hyperbolsk geometri og Parallellaksiomet · Parallellaksiomet og Sfærisk geometri ·
Pytagoras’ læresetning
En rettvinklet trekant med de to katetene a og b og hypotenusen c. Pytagoras’ læresetning eller den pytagoreiske læresetning er i euklidsk geometri et fundamentalt teorem om sammenhengen mellom sidelengdene i en rettvinklet trekant: De to katetene er de korteste sidene i trekanten, og hypotenusen er den lengste.
Hyperbolsk geometri og Pytagoras’ læresetning · Pytagoras’ læresetning og Sfærisk geometri ·
Radian
Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.
Hyperbolsk geometri og Radian · Radian og Sfærisk geometri ·
Sfærisk trekant
Sfærisk trekant med hjørner ''A'', ''B'' og ''C'' samt motstående sidekanter ''a'', ''b'' og ''c''. En sfærisk trekant er en trekant på overflaten av en kule.
Hyperbolsk geometri og Sfærisk trekant · Sfærisk geometri og Sfærisk trekant ·
Sfærisk trigonometri
En sfærisk trekant med sidene ''a'', ''b'' og ''c'' samt vinklene ''α'', ''β'' og ''γ'' ved hjørnene ''A'', ''B'' og ''C''. Sfærisk trigonometri er læren om sfæriske trekanter og forholdet mellom vinklene og sidene deres.
Hyperbolsk geometri og Sfærisk trigonometri · Sfærisk geometri og Sfærisk trigonometri ·
Sinussetning
Sinussetningen (også kalt sinusproporsjonen) er i trigonometrien (se også trigonometriske funksjoner) en læresetning om en hvilken som helst trekant i planet.
Hyperbolsk geometri og Sinussetning · Sfærisk geometri og Sinussetning ·
Trigonometri
Trigonometriske funksjoner definert for en vinkel θ Trigonometri (fra gresk trigonon.
Hyperbolsk geometri og Trigonometri · Sfærisk geometri og Trigonometri ·
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Hyperbolsk geometri og Trigonometrisk funksjon · Sfærisk geometri og Trigonometrisk funksjon ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri
- Det de har til felles Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri
- Likheter mellom Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri
Sammenligning mellom Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri
Hyperbolsk geometri har 57 relasjoner, mens Sfærisk geometri har 68. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 15.20% = 19 / (57 + 68).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hyperbolsk geometri og Sfærisk geometri. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
