Raskere tilgang enn browser!
51 relasjoner: Adonis, Afrodite, Akkadisk, An (gud), Antikkens Hellas, Arbil, Arvid S. Kapelrud, Assur (by), Assyria, Astarte, Babylonia, Cappelen, Døende gud, Demeter, Det akkadiske rike, Dumuzi, El (guddom), Enheduanna, Enki, Ereshkigal, Gilgamesj (konge), Grime, Horus, Inanna, Isis, Istar (Tolkien), Istarporten, Jens Braarvig, Joseph Campbell, Komparativ mytologi, Lasurstein, Løve, Magi, Modergudinne, Mytologi, Nanna-Suen, Ninive, Norge, Pantheon, Per Seyersted, Persefone, Semitter, Semittiske språk, Sumer, Sumeriske skrifter, Tempelprostitusjon, Tor Åge Bringsværd, Uruk, Venus, Verdens Hellige Skrifter, ..., Verdensbiblioteket. Utvid indeks (1 mer) »
Adonis
Adonis (gresk: Ἄδωνις) er i henhold til gresk mytologi en guddom for skjønnhet og begjær, og er en sentral figur i ulike mysteriekulter.
Ny!!: Ishtar og Adonis · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Ishtar og Afrodite · Se mer »
Akkadisk
Akkadisk er et utdødd semittisk språk.
Ny!!: Ishtar og Akkadisk · Se mer »
An (gud)
An eller Anu (sumerisk An, Stephens (2013). akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.
Ny!!: Ishtar og An (gud) · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Ishtar og Antikkens Hellas · Se mer »
Arbil
Det historiske citadellet er hjertet av Arbil Arbil (også kalt Erbil eller Irbil; kurdisk:, Hewlêr; arabisk: اربيل (Arbil), tyrkisk: Erbil, assyrisk: Arbela) er Iraks fjerde største by og ligger rundt 80 km nordøst for Mosul.
Ny!!: Ishtar og Arbil · Se mer »
Arvid S. Kapelrud
Arvid Schou Kapelrud (født 14. mai 1912 på Lillehammer, død 23. oktober 1994 i Oslo) var en norsk teolog.
Ny!!: Ishtar og Arvid S. Kapelrud · Se mer »
Assur (by)
Assur (eller Aššur, Asjsjur, stedet nå: Kalat Scherkât/Qal'at Šerqat) var en av de viktigste byene i oldtidens Assyria.
Ny!!: Ishtar og Assur (by) · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Ishtar og Assyria · Se mer »
Astarte
Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.
Ny!!: Ishtar og Astarte · Se mer »
Babylonia
Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak).
Ny!!: Ishtar og Babylonia · Se mer »
Cappelen
J.W. Cappelens Forlag, oftest bare kalt Cappelen, var et norsk forlag fra 1829 til 2007.
Ny!!: Ishtar og Cappelen · Se mer »
Døende gud
''Persefone kommer tilbake'', maleri av Frederic Leighton (1891). Døende gud, også referert til som «død og oppstandelse» eller «gjenoppstandelseguddom», er en gud som dør og er gjenoppstandet eller gjenfødt, enten i bokstavelig forstand eller i symbolsk mening.
Ny!!: Ishtar og Døende gud · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Ishtar og Demeter · Se mer »
Det akkadiske rike
Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.
Ny!!: Ishtar og Det akkadiske rike · Se mer »
Dumuzi
Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad, avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk:; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere.
Ny!!: Ishtar og Dumuzi · Se mer »
El (guddom)
El (muligens) avbildet med to løver på baksiden av håndtaket på Gebel el-Arak-kniven.Robert du Mesnil du Buisson (1969): «Le décor asiatique du couteau de Gebel el-Arak», i ''BIFAO'' '''68''', ss. 63-83 El (ʾĒl, hebraisk אל) er det nordvestsemittiske ordet for «guddom» eller «Gud», tilsvarende akkadisk ilum.
Ny!!: Ishtar og El (guddom) · Se mer »
Enheduanna
Enheduanna (ca. 2285 – 2250 f.Kr.), antatt datter av kong Sargon av Akkad, var en sumerisk/akkadisk yppersteprestinne og poet, og den første poeten i historien hvis navn er kjent.
Ny!!: Ishtar og Enheduanna · Se mer »
Enki
Enki (detalj fra Adda-seglet, British Museum 89115) Enki (sumerisk: dEN.KI(G)) er i henhold til sumerisk mytologi en gud, senere kjent som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi.
Ny!!: Ishtar og Enki · Se mer »
Ereshkigal
''Nattens Dronning'' representerte en oldtidsgudinne i Babylonia, antagelig enten Inanna eller hennes søster Ereškigal. Gudinnen var opprinnelig malt helt rød. Gammelbabylonsk relieff (Burneyrelieffet), ca 1792 - 1750 f.Kr. Ereshkigal eller Ereškigal (fra Ereš.
Ny!!: Ishtar og Ereshkigal · Se mer »
Gilgamesj (konge)
Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Ny!!: Ishtar og Gilgamesj (konge) · Se mer »
Grime
Ei grime er remmer av lær, tekstiler eller polyester som festes rundt hodet på et større tamdyr når dyret holdes, bindes eller leies.
Ny!!: Ishtar og Grime · Se mer »
Horus
Horus er en av de eldste og mest betydningsfulle guddommene i oldtidens Egypt.
Ny!!: Ishtar og Horus · Se mer »
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Ny!!: Ishtar og Inanna · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Ishtar og Isis · Se mer »
Istar (Tolkien)
I Tolkiens univers er Istarene maiar i menneskelig kropp, som nesten ikke eller ikke i det hele tatt eldes.
Ny!!: Ishtar og Istar (Tolkien) · Se mer »
Istarporten
Den babylonske Istarporten Istarporten (ty. Ischtar-Tor) var den åttende byporten til det indre Babylon, og ble oppført av Nebukadnesar II (605-562 f.Kr.). Istarporten har siden 1930 vært utstilt i Det forasiatiske museet i Pergamonmuseet i Berlin, der den ble rekonstruert med originalt materiale, inkludert portens fundament.
Ny!!: Ishtar og Istarporten · Se mer »
Jens Braarvig
Jens Erland Braarvig (født 17. januar 1948) er en professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Ishtar og Jens Braarvig · Se mer »
Joseph Campbell
Joseph Campbell (til venstre) 1985 Joseph Campbell (1904–1987) var en amerikansk professor, forfatter og foredragsholder, med sammenlignende mytologi som hovedområde.
Ny!!: Ishtar og Joseph Campbell · Se mer »
Komparativ mytologi
Fagfeltet sammenliknende mytologi har avdekket likheter mellom myter fra forskjellige kulturer. Romerne adopterte den greske myten om dioskurene og kalte tvillingene Gemini eller Castores. Relieffet fra en romersk sarkofag fra rundt 160 e.Kr. viser Kastor og Pollux som voldtar Foibe og Hilaeira, døtrene til Leukippos. Komparativ mytologi er studiet av å sammenlikne myter og mytologier fra forskjellige kulturer for å påvise felles tema og karaktertrekk.
Ny!!: Ishtar og Komparativ mytologi · Se mer »
Lasurstein
Lapislasuli Lasurstein eller lapislasuli (latin: lapis lazuli, «himmelblå stein») er en dypblå stein.
Ny!!: Ishtar og Lasurstein · Se mer »
Løve
* afrikansk løve.
Ny!!: Ishtar og Løve · Se mer »
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Ny!!: Ishtar og Magi · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Ishtar og Modergudinne · Se mer »
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Ny!!: Ishtar og Mytologi · Se mer »
Nanna-Suen
Ur, hovedhelligdommen for Nanna, basert på rekonstruksjon fra 1939 av Leonard Woolley (''Ur Excavations'' vol. V, fig. 1.4) Nanna-Suen (også kalt Asimbabbar, Namrasit, Inbu; semittisk: Sin) eller bare Nanna er månegud og gud for visdom i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden, der han også hører til blant de eldste gudene.
Ny!!: Ishtar og Nanna-Suen · Se mer »
Ninive
Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.
Ny!!: Ishtar og Ninive · Se mer »
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Ny!!: Ishtar og Norge · Se mer »
Pantheon
Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.
Ny!!: Ishtar og Pantheon · Se mer »
Per Seyersted
Per Eynert Seyersted (født 18. mai 1921 i Oslo, død 3. april 2005) var dr. philos. og professor ved Amerikansk Institutt ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Ishtar og Per Seyersted · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Ishtar og Persefone · Se mer »
Semitter
Et diplomatisk brev fra det 14. århundre f.Kr., skrevet i akkadisk, et semittisk språk Semitter er en historisk fellesbetegnelse på flere folkegrupper som fra omkring år 3000 før Kristus har dominert Midtøsten og som har talt semittisk språk.
Ny!!: Ishtar og Semitter · Se mer »
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Ny!!: Ishtar og Semittiske språk · Se mer »
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Ny!!: Ishtar og Sumer · Se mer »
Sumeriske skrifter
Inanna var gudinne for kjærlighet, grøde og krigføring. Her er hun sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Sumeriske skrifter er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2006.
Ny!!: Ishtar og Sumeriske skrifter · Se mer »
Tempelprostitusjon
Greske hetære og festdeltakere sittende på en benk, terrakotta, ca. 25 f.Kr., Louvre Tempelprostitusjon, rituell prostitusjon, eller religiøs prostitusjon, henviser til den praksis å ha seksuell omgang (med en annen person enn ens ektefelle) i en religiøs eller hellig hensikt.
Ny!!: Ishtar og Tempelprostitusjon · Se mer »
Tor Åge Bringsværd
Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien) er en norsk forfatter kjent for romaner, barnebøker og fabelprosa, og som i samarbeid med Jon Bing også er kjent for en rekke sciencefictionbøker og TV-produksjoner under det kollektive forfatternavnet Bing & Bringsværd.
Ny!!: Ishtar og Tor Åge Bringsværd · Se mer »
Uruk
Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.
Ny!!: Ishtar og Uruk · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Ishtar og Venus · Se mer »
Verdens Hellige Skrifter
Noen religioner, representert ved deres religiøse symboler, med klokken: jødedom (davidstjerne), islam (Allahs navn), buddhisme (dhammahjulet), hinduisme (om), taoisme (yin og yang), kristendom (kors) Verdens Hellige Skrifter er en bokserie utgitt av De norske Bokklubbene.
Ny!!: Ishtar og Verdens Hellige Skrifter · Se mer »
Verdensbiblioteket
Verdensbiblioteket er en liste over hundre bøker som har blitt stemt frem av ledende forfattere som verdens viktigste og beste bøker gjennom tidene.
Ny!!: Ishtar og Verdensbiblioteket · Se mer »
