Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Japansk

Index Japansk

Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.

41 relasjoner: Agglutinerende språk, Altaisk, Austronesiske språk, Engelsk, Furigana, Gammeljapansk, Goguryeo, Gresk, Hepburn, Hiragana, James Curtis Hepburn, Japan, Japoniske språk, Kalligrafi, Kanji, Katakana, Kinesere, Kinesisk, Kinesiske tegn, Klassisk japansk, Kojiki, Koreanere, Koreansk, Kunrei-shiki, Latin, Lånord, Lydord, Mora (lingvistikk), Morfem, Nederlandsk, Nihon-shiki, Portugisisk, Red-light district, Romanisering av japansk, Ryukyuøyene, Skjulespråk, SOV-språk, Tokugawa-shōgunatet, Tuttle Publishing, Yakuza, 1867.

Agglutinerende språk

Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.

Ny!!: Japansk og Agglutinerende språk · Se mer »

Altaisk

Altaisk eller Gorno-altaisk, frem til 1948 kalt Oirot (ойрот), er et nordøstlig tyrkiske språk og et offisielt språk i republikken Altaj i Russland.

Ny!!: Japansk og Altaisk · Se mer »

Austronesiske språk

Austronesiske språk (fra gresk for 'sørlig øy') er en språkfamilie med kjerneområde på øyene i Sørøst-Asia og Stillehavet, og enkelte brukere på det kontinentale Asia.

Ny!!: Japansk og Austronesiske språk · Se mer »

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Ny!!: Japansk og Engelsk · Se mer »

Furigana

Furigana skrevet ved siden av kanji-tegn, som indikerer hvordan tegnet skal uttales. er en form for lesehjelp som er til hjelp å lese japansk kanji.

Ny!!: Japansk og Furigana · Se mer »

Gammeljapansk

Gammeljapansk (jap. 上代日本語 jōdai nihongo hhv. 上古日本語 jōko nihongo) er den eldste skriftbaserte formen av japansk.

Ny!!: Japansk og Gammeljapansk · Se mer »

Goguryeo

Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea.

Ny!!: Japansk og Goguryeo · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Ny!!: Japansk og Gresk · Se mer »

Hepburn

Hepburn er et romaniseringssystem (ヘボン式ローマ字, Hebon-shiki Rōmaji oppkalt etter James Curtis Hepburn, som utviklet det for å gjengi lydene fra japansk i det latinske alfabet i den tredje utgave i hans japansk–engelske ordbok av 1887. Systemet ble opprinnelig anbefalt av The Society for the Romanization of the Japanese Alphabet (羅馬字会 Rōmajikai) i 1885. Hepburnsystemet ble senere modifisert og kalt Shūsei Hebon-shiki Rōmaji (修正ヘボン式ローマ字). Denne versjonen ble tidligere omtalt som Hyōjun-shiki Rōmaji (標準式ローマ字) (standard stil). Den opprinnelige og de reviderte varianter av Hepburn er forblitt det aller mest brukte for transkripsjon av japansk. Det er basert på engelsk fonologi, og det betyr at noen med engelsktalende bakgrunn som er ukjent med japansk i regelen vil uttale ordene mer korrekt enn dersom transkripsjonen hadde vært foretatt med et av de konkurrerende romaniseringssystemet Kunrei-shiki Rōmaji eller Nihon-shiki Rōmaji. Også japanere som er kjent med det romerske alfabet etter å ha studert engelsk vil finne Hepburn lettere i en engelsk kontekst enn Kunrei. Den eneste nevneverdige ulempen med Hepburn er at den til tider kan virke lite grammatisk. Regelmessige verb kan bl.a. bli bøyd uregelmessig, og virker derfor litt forvirrende og ulogisk. Kategori:Romaniseringssystemer for japansk Kategori:Fonetikk ja:ローマ字#ヘボン式の表 ms:Ecchi.

Ny!!: Japansk og Hepburn · Se mer »

Hiragana

er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.

Ny!!: Japansk og Hiragana · Se mer »

James Curtis Hepburn

James Curtis Hepburn (født 13. mars 1815, død 21. september 1911) var en amerikansk lege som senere i livet ble kristen misjonær.

Ny!!: Japansk og James Curtis Hepburn · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: Japansk og Japan · Se mer »

Japoniske språk

Japoniske språk, også kalt japanske språk og japansk-ryukyuisk, er en språkfamilie som består av japansk og ryukyuspråk.

Ny!!: Japansk og Japoniske språk · Se mer »

Kalligrafi

Kinesisk kalligrafi Kalligrafi (fra gresk καλός (kalos), «skjønn» og γράφειν (graphein), «skrive») er skjønnskrift, kunsten å skrive vakkert, skrivning som kunst.

Ny!!: Japansk og Kalligrafi · Se mer »

Kanji

Kanji er ett av de tre japanske skriftspråkene, sammen med hiragana og katakana.

Ny!!: Japansk og Kanji · Se mer »

Katakana

Katakana (片仮名, カタカナ eller かたかな) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med hiragana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.

Ny!!: Japansk og Katakana · Se mer »

Kinesere

Kinesere er innbyggere i Folkerepublikken Kina og i Republikken Kina (Taiwan).

Ny!!: Japansk og Kinesere · Se mer »

Kinesisk

Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.

Ny!!: Japansk og Kinesisk · Se mer »

Kinesiske tegn

Ordet ''Hàn Zì'' det vil si 'kinesiske skrifttegn' skrevet med tradisjonelle tegn (de to til høyre) og forenklede (til venstre) Kinesiske skrifttegn eller Hanzi (tradisjonell kinesisk: 漢字 forenklet kinesisk: 汉字, pinyin: Hànzì; Hàn-folkets skrifttegn, også kalt sinogrammer) er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk.

Ny!!: Japansk og Kinesiske tegn · Se mer »

Klassisk japansk

Klassisk japansk (中古日本語, chūko nihongo) er et stadium i utvikling av det japanske språk.

Ny!!: Japansk og Klassisk japansk · Se mer »

Kojiki

Hoffmannen Ō no Yasumaro skrev ''Kojiki'', på oppdrag fra keiserinne Genmei Kojiki (japansk: 古事記, «krønike om fortidens hendelser») er en japansk bok fra 712.

Ny!!: Japansk og Kojiki · Se mer »

Koreanere

Korean Traditional Costume Hanbok Koreanere er en folkegruppebetegnelse på personer som har koreansk som morsmål eller kulturelt sett har røtter i det koreanske kjerneområde, som er Koreahalvøya og noen tilgrendsende områder helt øst i Nord-Kina.

Ny!!: Japansk og Koreanere · Se mer »

Koreansk

Koreansk er et agglutinerende språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker.

Ny!!: Japansk og Koreansk · Se mer »

Kunrei-shiki

, ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver.

Ny!!: Japansk og Kunrei-shiki · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Japansk og Latin · Se mer »

Lånord

Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.

Ny!!: Japansk og Lånord · Se mer »

Lydord

Lydord eller onomatopoetikon (av gresk ὀνοματοποιία som er satt sammen av ὄνομα, onoma, «navn, ord», og ποιέω, poiein, «skape», flertall onomatopoetika) er et lydmalende eller lydhermende ord i et språk.

Ny!!: Japansk og Lydord · Se mer »

Mora (lingvistikk)

Mora (flertall morae/moraer) er en enhet for å måle en stavelses vekt, men en tydelig avgrenset definisjon av dette begrepet finnes ikke.

Ny!!: Japansk og Mora (lingvistikk) · Se mer »

Morfem

Morfem (fra fransk morphème, etter mønster av fonem) er i lingvistikken en abstrakt enhet: det minste (abstrakte) språklige elementet med meningsbærende funksjon.

Ny!!: Japansk og Morfem · Se mer »

Nederlandsk

Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.

Ny!!: Japansk og Nederlandsk · Se mer »

Nihon-shiki

Nihon-shiki (jap. 日本式, Nihon-shiki) er et transkripsjonsystem for japansk skrift.

Ny!!: Japansk og Nihon-shiki · Se mer »

Portugisisk

Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.

Ny!!: Japansk og Portugisisk · Se mer »

Red-light district

Red-light district (De Wallen) i Amsterdam Red-light district, norsk: bordellkvarter, er ett uttrykk som brukes om bydeler som forbindes med prostitusjon, bordellvirksomhet eller andre virksomheter innen sexindustrien.

Ny!!: Japansk og Red-light district · Se mer »

Romanisering av japansk

Romanisering av japansk, også kjent som rōmaji (japansk), er bruken av det latinske alfabetet til å gjengi japansk.

Ny!!: Japansk og Romanisering av japansk · Se mer »

Ryukyuøyene

Ryukyuøyene (japansk: Nansei-shotō - 南西諸島; «sørvestlige øyer») er en japansk øygruppe som strekker seg i en bue fra Kyushu, den sørligste av de store, japanske øyene, til Taiwan.

Ny!!: Japansk og Ryukyuøyene · Se mer »

Skjulespråk

Et skjulespråk (også kalt kryptolekt) er en benevnelse på språk som kun brukes innenfor en lukket gruppe der det blir lagt vekt på at utenforstående ikke skal forstå det som blir sagt.

Ny!!: Japansk og Skjulespråk · Se mer »

SOV-språk

SOV-språk (Subjekt–Objekt–Verb-språk) er gruppen av språk som har subjekt, objekt og verb i denne rekkefølgen i nøytrale setninger.

Ny!!: Japansk og SOV-språk · Se mer »

Tokugawa-shōgunatet

Tokugawa-shōgunatet eller Edo-shōgunatet (japansk: 徳川/江戸 幕府; Tokugawa/Edo Bakufu, eller Edo-perioden) var det føydale regimet som styrte over Japan i Edo-perioden, da Tokugawa-klanen styrte som shoguner.

Ny!!: Japansk og Tokugawa-shōgunatet · Se mer »

Tuttle Publishing

Tuttle Publishing, opprinnelig Charles E. Tuttle Company, er et amerikansk forlagshus som utgir under navnene Tuttle, Periplus Editions og Journey Editions.

Ny!!: Japansk og Tuttle Publishing · Se mer »

Yakuza

Yakuza Yakuza (japansk: ヤクザ) er navnet som brukes på den japanske mafia og deres medlemmer, som driver med organisert kriminalitet både i og utenfor Japan.

Ny!!: Japansk og Yakuza · Se mer »

1867

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Japansk og 1867 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Japansk (språk), Japansk sprog, Japansk språk, Nihongo.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »