Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Jordens atmosfære og Titan (måne)
Jordens atmosfære og Titan (måne) har 23 ting til felles (i Unionpedia): Ammoniakk, Argon, Asteroide, Atmosfære, Bølgelengde, Drivhuseffekt, Ekvator, Gasskjempe, Helium, Hydrogen, Infrarød stråling, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Metan, Nitrogen, Platetektonikk, Refleksjon (fysikk), Saturn, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Stratosfæren, Ultrafiolett stråling, Vanndamp.
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Jordens atmosfære · Ammoniakk og Titan (måne) ·
Argon
Argon er et grunnstoff med kjemisk symbol Ar og atomnummer 18.
Argon og Jordens atmosfære · Argon og Titan (måne) ·
Asteroide
NASA/NEAR Shoemaker-sonden. Asteroider er småplaneter, spesielt de som befinner seg i det indre solsystemet.
Asteroide og Jordens atmosfære · Asteroide og Titan (måne) ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Jordens atmosfære · Atmosfære og Titan (måne) ·
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Bølgelengde og Jordens atmosfære · Bølgelengde og Titan (måne) ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Jordens atmosfære · Drivhuseffekt og Titan (måne) ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Jordens atmosfære · Ekvator og Titan (måne) ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Jordens atmosfære · Gasskjempe og Titan (måne) ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Helium og Jordens atmosfære · Helium og Titan (måne) ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Jordens atmosfære · Hydrogen og Titan (måne) ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Infrarød stråling og Jordens atmosfære · Infrarød stråling og Titan (måne) ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Jordens atmosfære · Jorden og Titan (måne) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jordens atmosfære og Jupiter · Jupiter og Titan (måne) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Jordens atmosfære og Karbondioksid · Karbondioksid og Titan (måne) ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Jordens atmosfære og Metan · Metan og Titan (måne) ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Jordens atmosfære og Nitrogen · Nitrogen og Titan (måne) ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Jordens atmosfære og Platetektonikk · Platetektonikk og Titan (måne) ·
Refleksjon (fysikk)
Animasjon av speilende lysrefleksjon. Ordet Refleksjon er avledet fra latin, og betyr rett oversatt: tilbakekastelse.
Jordens atmosfære og Refleksjon (fysikk) · Refleksjon (fysikk) og Titan (måne) ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Jordens atmosfære og Saturn · Saturn og Titan (måne) ·
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Jordens atmosfære og Solsystemets opprinnelse og utvikling · Solsystemets opprinnelse og utvikling og Titan (måne) ·
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Jordens atmosfære og Stratosfæren · Stratosfæren og Titan (måne) ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Jordens atmosfære og Ultrafiolett stråling · Titan (måne) og Ultrafiolett stråling ·
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Jordens atmosfære og Titan (måne)
- Det de har til felles Jordens atmosfære og Titan (måne)
- Likheter mellom Jordens atmosfære og Titan (måne)
Sammenligning mellom Jordens atmosfære og Titan (måne)
Jordens atmosfære har 163 relasjoner, mens Titan (måne) har 186. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 6.59% = 23 / (163 + 186).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Jordens atmosfære og Titan (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
