Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Kvant

Index Kvant

I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.

Innholdsfortegnelse

  1. 17 relasjoner: Albert Einstein, Atom, Bohrs atommodell, Elektromagnetisk stråling, Energi, Fotoelektrisk effekt, Foton, Frekvens, Kvant (tidsskrift), Kvantemekanikk, Max Planck, Maxwells likninger, Niels Bohr, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Varmestråling, 1900.

  2. Kvantemekanikk

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.

Se Kvant og Albert Einstein

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Se Kvant og Atom

Bohrs atommodell

Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.

Se Kvant og Bohrs atommodell

Elektromagnetisk stråling

type.

Se Kvant og Elektromagnetisk stråling

Energi

akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.

Se Kvant og Energi

Fotoelektrisk effekt

Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.

Se Kvant og Fotoelektrisk effekt

Foton

Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.

Se Kvant og Foton

Frekvens

Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.

Se Kvant og Frekvens

Kvant (tidsskrift)

Kvant (russisk «kvantum») er et russisk populærvitenskapelig magasin for fysikk og matematikk.

Se Kvant og Kvant (tidsskrift)

Kvantemekanikk

Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.

Se Kvant og Kvantemekanikk

Max Planck

Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.

Se Kvant og Max Planck

Maxwells likninger

Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.

Se Kvant og Maxwells likninger

Niels Bohr

Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.

Se Kvant og Niels Bohr

Plancks konstant

Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.

Se Kvant og Plancks konstant

Plancks strålingslov

Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.

Se Kvant og Plancks strålingslov

Varmestråling

Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.

Se Kvant og Varmestråling

1900

1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Se Kvant og 1900

Se også

Kvantemekanikk