Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Menneskerettigheter

Index Menneskerettigheter

''Erklæring om rettigheter for menneske og borgere'' godkjent av Frankrikes nasjonalforsamling, 26. august 1789. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Innholdsfortegnelse

  1. 90 relasjoner: Adel, Amerikanske urfolk, Antikken, Aristoteles, Avtale, Bartolomé de las Casas, Borgerfriheter, De forente nasjoner, De forente nasjoners pakt, De ti bud, Den europeiske menneskerettskonvensjon, Den franske revolusjon, Dominikanerordenen, Eidsvoll, Ekspropriasjon, Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, Etnisitet, Europarådet, Filosofi, FNs konvensjon om barnets rettigheter, Folkemordkonvensjonen, Folkerett, Francisco de Vitoria, George Mason, Gud, Hellas, Hilde Sandvik (historiker), Hugo Grotius, Idéhistorie, Individ, Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Jøder, Jesuittordenen, John Locke, Kjønn, Konstitusjon, Kristendom, Kvener, Løfte, Livssyn, Magna Carta, Marquis de La Fayette, Melding til Stortinget, Menneske, Menneskerettighetserklæringen, Naturrett, Næringsfrihet, Norges Grunnlov, Norgeshistorie.no, ... Utvid indeks (40 mer) »

  2. Politikk
  3. Rettsøkonomi
  4. Rettsfilosofi
  5. Samfunn

Adel

Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.

Se Menneskerettigheter og Adel

Amerikanske urfolk

Dakota-sioux; 13.; 14. Mandanere; 15. Apache; 16. Puebloindianer; 17. Meksikansk indianer; 18.; 19. Omagua; 20. 21. Aimoréfolket (mann og kvinne); 22. 23. Tikunafolket (mann og kvinne); 24; 25. Peruaner fra Cerro de Pasco; 26.; 27.; 28; 29. Moxofolket; 30; 31. Urfolk fra Patagonia; 32. Mapuche; 33.

Se Menneskerettigheter og Amerikanske urfolk

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Menneskerettigheter og Antikken

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Menneskerettigheter og Aristoteles

Avtale

En avtale, eller kontrakt, er i juridisk forstand en skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller flere parter om forhold av rettslig karakter.

Se Menneskerettigheter og Avtale

Bartolomé de las Casas

Bartolomé de Las Casas (født 1484 i Sevilla, død 17. juli 1566 i Madrid) var en spansk misjonær og historiker i den nye verden.

Se Menneskerettigheter og Bartolomé de las Casas

Borgerfriheter

Fakkelen til frihetsgudinnen i biter. Borgerfriheter beskriver de friheter som fullstendig beskytter individet fra styresmaktene.

Se Menneskerettigheter og Borgerfriheter

De forente nasjoner

De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24.

Se Menneskerettigheter og De forente nasjoner

De forente nasjoners pakt

De forente nasjoners pakt er avtalen som etablerte den internasjonale organisasjonen De forente nasjoner (FN).

Se Menneskerettigheter og De forente nasjoners pakt

De ti bud

Papyrusfragmenter med forskjellige religiøse tekster skrevet ned omkring år 200 f. Kr. viser en annen nummerekkefølge på budene. Jødisk pergament fra 1768 med de ti bud. Denne enkle treskulpturen av Moses fra en kirke i Rybnik i Polen viser tydelig oppdelinga av budene på steintavlene.

Se Menneskerettigheter og De ti bud

Den europeiske menneskerettskonvensjon

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4.

Se Menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.

Se Menneskerettigheter og Den franske revolusjon

Dominikanerordenen

Fra Angelicos maleri av Dominikus. Dominikanerordenen (Prekerordenen, forkortes O.P. (Ordo Fratrum Praedicatorum), også kjent som sortebrødrene) er en av de store tiggerordenene som ble opprettet i høymiddelalderen i Den katolske kirke.

Se Menneskerettigheter og Dominikanerordenen

Eidsvoll

Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge.

Se Menneskerettigheter og Eidsvoll

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon, også kalt oreigning, er å fjerne et stykke privat eiendom fra kontroll av eieren.

Se Menneskerettigheter og Ekspropriasjon

Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter

Framstilling av Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen fra 1789. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (fransk: Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen) ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlinga 26.

Se Menneskerettigheter og Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter

Etnisitet

Euroasiatisk barn. Hvilken etnisitet som gutten eller andre identifiserer ham med, avhenges i hans omgivelser, lokalisering, kultur og en rekke andre faktorer. Etnisitet betegner felles særtrekk ved en gruppe mennesker som identifiserer gruppen som et folk.

Se Menneskerettigheter og Etnisitet

Europarådet

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere.

Se Menneskerettigheter og Europarådet

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Menneskerettigheter og Filosofi

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter, ofte nevnt som Barnekonvensjonen, er en traktat om menneskerettigheter som omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter for barn.

Se Menneskerettigheter og FNs konvensjon om barnets rettigheter

Folkemordkonvensjonen

Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord er en FN-konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling i desember 1948, og som trådte i kraft i januar 1951.

Se Menneskerettigheter og Folkemordkonvensjonen

Folkerett

Folkerett eller internasjonal rett omhandler i utgangspunktet rettsforholdene mellom selvstendige stater – de mellomstatlige rettsforhold, men vil i visse tilfeller også omhandle rettsforholdene mellom individer og stater, og mellom organisasjoner og stater.

Se Menneskerettigheter og Folkerett

Francisco de Vitoria

Statue av Francisco de Vitoria, i Vitoria-Gasteiz Francisco de Vitoria (født ca. 1483 i Burgos i Spania, død 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog.

Se Menneskerettigheter og Francisco de Vitoria

George Mason

George Mason (født 11. desember 1725, død 7. oktober 1792) var en amerikansk patriot, statsmann, og en representant for delstaten Virginia til den amerikanske konstitusjons-konvensjonen.

Se Menneskerettigheter og George Mason

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Se Menneskerettigheter og Gud

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Menneskerettigheter og Hellas

Hilde Sandvik (historiker)

Hilde Sandvik (født 1959) er en norsk historiker som særlig har forsket på norsk kvinnehistorie.

Se Menneskerettigheter og Hilde Sandvik (historiker)

Hugo Grotius

Hugo Grotius (eller Hugo de Groot, av samtidige av og til kalt Huigh de Groot; født 10. april 1583 i Delft, død 28. august 1645 i Rostock) var en humanistisk utdannet nederlandsk jurist som med verket De iure belli ac pacis (Om krigens og fredens rett) fra 1625 systematisk og omfattende videreutviklet tanken om at det finnes rettsnormer basert på naturrett som er forpliktende for både individer og nasjoner til alle tider.

Se Menneskerettigheter og Hugo Grotius

Idéhistorie

Idéhistorie er studiet av ideenes historie.

Se Menneskerettigheter og Idéhistorie

Individ

René Descartes: ''Cogito ergo sum'', på norsk «jeg tenker altså er jeg». Et individ er en enkelt person eller en enkelt organisme, det vil si en unik og mer eller mindre autonom enhet.

Se Menneskerettigheter og Individ

Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er en FN-konvensjon som ble opprettet for å sikre de enkelte mennesker bestemte rettigheter hos sine respektive stater, som blant annet å gi økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter (ESCR), inkludert rett til arbeid og rett til helse, rett til utdannelse, og rett til en tilstrekkelig levestandard.

Se Menneskerettigheter og Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Konvensjonens medlemsland: Medlemmer i grønt, ikke-medlemmer i grått Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (forkortelse: SP, på engelsk: ICCPR – International Covenant on Civil and Political Rights) er en FN-konvensjon basert på Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Se Menneskerettigheter og Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Menneskerettigheter og Jøder

Jesuittordenen

Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.

Se Menneskerettigheter og Jesuittordenen

John Locke

John Locke (født 29. august 1632 i Wrington ved Bristol i England, død 28. oktober 1704 i Oates i Essex) var en engelsk filosof og lege.

Se Menneskerettigheter og John Locke

Kjønn

Kjønn beskrives som «et sammensatt begrep som viser til ulike sosiale, biologiske og kulturelle aspekter ved menneskelivet som på ulike måter påvirker og er relatert til hverandre».

Se Menneskerettigheter og Kjønn

Konstitusjon

En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.

Se Menneskerettigheter og Konstitusjon

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Menneskerettigheter og Kristendom

Kvener

Kvenflagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2007. Motivet er en solblomst (''aurinkonkukka'') som vanlig i käsityö, kvensk kunsthåndverk. Kvener (kvensk:; finsk: kveenit/lantalaiset/lappilaiset; nordsamisk) har levd på Nordkalotten i uminnelige tider.

Se Menneskerettigheter og Kvener

Løfte

Et løfte er en viljeserklæring som binder avgiveren i det øyeblikk det er oppfattet av mottakeren, og kan da ikke lenger tilbakekalles.

Se Menneskerettigheter og Løfte

Livssyn

Livssyn er en overordnet, felles og egen benevnelse om det menneske tror om livet og verden, om det finnes noen høyere makt eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter.

Se Menneskerettigheter og Livssyn

Magna Carta

England 1215. Dokumentet, som er skrevet på middelalderlatin på pergament og har kongens segl, oppbevares i British Library som ''British Library Cotton MS Augustus II.106'' (Se infoboks over). Dette er en forseggjort kopi fra 1733. Magna Carta (originalt), også kjent som the Charter of Liberties, var en avtale som ble sluttet mellom kong Johan av England (ofte omtalt som Johan uten land, på engelsk John Lackland), adelen og geistligheten i England den 15.

Se Menneskerettigheter og Magna Carta

Marquis de La Fayette

Marie-Joseph Paul Yves Roch Gilbert du Motier, marquis de la Fayette – også kjent under navnet Marquis de La Fayette – (født 6. september 1757 i Château de Chavaniac, Auvergne, død 20. mai 1834 i Paris) var en fransk general og politiker.

Se Menneskerettigheter og Marquis de La Fayette

Melding til Stortinget

alt.

Se Menneskerettigheter og Melding til Stortinget

Menneske

* ? H. s. denisova.

Se Menneskerettigheter og Menneske

Menneskerettighetserklæringen

Eleanor Roosevelt, amerikansk presidentenke og politisk aktivist, med Verdenserklæringen om Menneskerettighetene i New York 1949. Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 ved Palais de Chaillot i Paris, med 48 lands ja-stemmer.

Se Menneskerettigheter og Menneskerettighetserklæringen

Naturrett

Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.

Se Menneskerettigheter og Naturrett

Næringsfrihet

Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov.

Se Menneskerettigheter og Næringsfrihet

Norges Grunnlov

Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.

Se Menneskerettigheter og Norges Grunnlov

Norgeshistorie.no

Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.

Se Menneskerettigheter og Norgeshistorie.no

Norsk senter for menneskerettigheter

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er en enhet på institutt/senter-nivå underlagt Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Se Menneskerettigheter og Norsk senter for menneskerettigheter

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

Se Menneskerettigheter og NSDAP

Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfriheten er en av menneskerettighetene.

Se Menneskerettigheter og Organisasjonsfrihet

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Se Menneskerettigheter og Platon

Plikt

Plikt er en fordring, et (kategorisk) imperativ, krav eller skyldighet som man er bundet til å gjøre.

Se Menneskerettigheter og Plikt

Politikk

Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.

Se Menneskerettigheter og Politikk

Presteskap

Presteskap, geistlighet, kleresi, Clericus eller Clerus er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen.

Se Menneskerettigheter og Presteskap

Religionsfrihet

thumb Religions- og trosfrihet er et prinsipp som går ut på at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil og tilbe hvem eller hva de vil.

Se Menneskerettigheter og Religionsfrihet

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.

Se Menneskerettigheter og Renessansen

Retten til liv

Retten til liv er et menneskerettsprinsipp som beskriver ethvert menneskes grunnleggende rett til å ikke bli urettmessig eller vilkårlig drept av et annet menneske.

Se Menneskerettigheter og Retten til liv

Rettsprinsipp

Et rettsprinsipp er et prinsipp brukt i rettvitenskapelig sammenheng.

Se Menneskerettigheter og Rettsprinsipp

Rettsregel

Rettsregel er en norm som regulerer forhold mellom borgerne i et samfunn, mellom borgerne og det offentlig eller mellom styresmaktene.

Se Menneskerettigheter og Rettsregel

Rettssikkerhet

Rettssikkerhet er en karakteristikk som særlig brukes om garanterte begrensninger for statens maktutøvelse overfor sine egne borgere.

Se Menneskerettigheter og Rettssikkerhet

Rettsvitenskap

250px Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode.

Se Menneskerettigheter og Rettsvitenskap

Riksforsamlingen

Stortingssalen. Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10.

Se Menneskerettigheter og Riksforsamlingen

Samer

Samer (nordsamisk: Sámit) er en folkegruppe tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge.

Se Menneskerettigheter og Samer

Samfunn

Unge mennesker i Oslo som samhandler innenfor et kulturelt mangfoldig samfunn. BCC Media Samfunn (norrønt: samfundr, «sammenkomst»), Bokmålsordboka er et begrep som i henhold til sammenhengen har flere betydninger: folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner og lignende); (folket i) bygd, kommune, by, og tettsted; gruppe av folk med felles tro, meninger, formål og lignende (som trossamfunn, kirkesamfunn); og forening (som idrettsforening, studentsamfunn, militære samfunn).

Se Menneskerettigheter og Samfunn

Sekularisering

Ordet sekularisering kommer av det franske verbet séculariser, som ble tatt i bruk på 1600-tallet om overføring av kirkens eiendom til staten.

Se Menneskerettigheter og Sekularisering

Skammens historie

Skammens historie: den norske stats mørke sider 1814–2014 er en norsk sakprosabok av Thomas Vestgården og Sigmund Aas, utgitt av Cappelen Damm forlag.

Se Menneskerettigheter og Skammens historie

Skandinaviske romanifolk

Sigøynerenes flagg. Sigøynere (Roma) blir ofte forvekslet med Tatere(Romani) Skandinaviske romanifolk, også kalt reisende eller tatere, er en folkegruppe i Norge som tradisjonelt ikke har hatt et fast bosted.

Se Menneskerettigheter og Skandinaviske romanifolk

Slaveri

Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.

Se Menneskerettigheter og Slaveri

Stand

En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder, arbeidsmann En fremstilling av stendersamfunnet fra 1400-tallet Den grunnleggende strukturen i stendersamfunnet En stand (i flertall stender) er en samfunnsgruppe i et land.

Se Menneskerettigheter og Stand

Stemmerett

Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.

Se Menneskerettigheter og Stemmerett

Stoisisme

Rekonstrueret Stoa i Athen. Stoisisme (fra gresk Στοά) er en retning innenfor hellenistisk filosofi, grunnlagt i Athen av Zenon fra Kition tidlig på 200-tallet f.Kr.

Se Menneskerettigheter og Stoisisme

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling.

Se Menneskerettigheter og Stortinget

Sublimus Dei

Pave Paul III i et maleri av Tizian Sublimus Dei (også kalt Sublimus Deus eller Sublimis Deus) er en pavelig bulle gitt av pave Paul III den 29. mai 1537 som forbød bruken av indianere og andre mennesker som slaver i Amerika.

Se Menneskerettigheter og Sublimus Dei

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Se Menneskerettigheter og Teologi

Thomas Aquinas

Thomas Aquinas (1225–1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen.

Se Menneskerettigheter og Thomas Aquinas

Thomas Hobbes

Thomas Hobbes (født 5. april 1588 Westport – senere en del av Malmesbury – i Wiltshire i England, død 4. desember 1679 på Hardwick Hall i DerbyshireFredriksson (1994), s.48) var en engelsk filosof.

Se Menneskerettigheter og Thomas Hobbes

Thomas Jefferson

Thomas Jefferson (født, død 4. juli 1826) var USAs tredje president (1801–1809), andre visepresident (1797–1801) og en amerikansk statsmann.

Se Menneskerettigheter og Thomas Jefferson

Tredjestanden

Tredjestanden var en av Frankrikes tre stender under det gamle regimet.

Se Menneskerettigheter og Tredjestanden

USAs uavhengighetserklæring

USAs uavhengighetserklæring som ble godkjent av den kontinentale kongressen 4. juli 1776. Kongressen i 1819. USAs uavhengighetserklæring (på engelsk Declaration of Independence) er det dokumentet hvor de tretten koloniene i USA erklærer seg uavhengige fra Storbritannia og angir grunnlaget for dette.

Se Menneskerettigheter og USAs uavhengighetserklæring

Virginia

Virginia er en delstat i USA.

Se Menneskerettigheter og Virginia

Ytringsfrihet

Grunnlovens §100 har siden 1814 vært det rettslige grunnlaget for ytringsfriheten i Norge. Her en faksimile av trykt utgave fra 1814 med opprinnelig dansk språk og fraktur. Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg og til å gi eller motta opplysninger (informasjonsfrihet), uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.

Se Menneskerettigheter og Ytringsfrihet

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Menneskerettigheter og 19. århundre

1945

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.

Se Menneskerettigheter og 1945

1948

1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Menneskerettigheter og 1948

1950

1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Se Menneskerettigheter og 1950

1994

1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Menneskerettigheter og 1994

2005

2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Se Menneskerettigheter og 2005

Se også

Politikk

Rettsøkonomi

Rettsfilosofi

Samfunn

Også kjent som Grunnlaget for menneskerettighetene, Menneskerett, Menneskerettene, Menneskeretter, Menneskerettighet, Menneskerettighetene, Menneskerettighetsaktivist, Menneskerettighetserklæring, Menneskerettighetsforkjemper, Menneskerettingheter, Menneskerettsforkjemper.

, Norsk senter for menneskerettigheter, NSDAP, Organisasjonsfrihet, Platon, Plikt, Politikk, Presteskap, Religionsfrihet, Renessansen, Retten til liv, Rettsprinsipp, Rettsregel, Rettssikkerhet, Rettsvitenskap, Riksforsamlingen, Samer, Samfunn, Sekularisering, Skammens historie, Skandinaviske romanifolk, Slaveri, Stand, Stemmerett, Stoisisme, Stortinget, Sublimus Dei, Teologi, Thomas Aquinas, Thomas Hobbes, Thomas Jefferson, Tredjestanden, USAs uavhengighetserklæring, Virginia, Ytringsfrihet, 19. århundre, 1945, 1948, 1950, 1994, 2005.