Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945)
Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) har 19 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Østfronten (andre verdenskrig), Berlin, Estland, Første verdenskrig, Finland, Invasjonen av Polen, Joachim von Ribbentrop, Josef Stalin, Latvia, Moskva, Operasjon Barbarossa, Praha, Slaget om Frankrike, Storbritannia, Warszawa, Winston Churchill, 17. september, 23. august.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Molotov–Ribbentrop-pakten · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Østfronten (andre verdenskrig)
Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.
Østfronten (andre verdenskrig) og Molotov–Ribbentrop-pakten · Østfronten (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Molotov–Ribbentrop-pakten · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Estland
Republikken Estland er et land i Nord-Europa.
Estland og Molotov–Ribbentrop-pakten · Estland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Molotov–Ribbentrop-pakten · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Molotov–Ribbentrop-pakten · Finland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Invasjonen av Polen og Molotov–Ribbentrop-pakten · Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Joachim von Ribbentrop
Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.
Joachim von Ribbentrop og Molotov–Ribbentrop-pakten · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Josef Stalin og Molotov–Ribbentrop-pakten · Josef Stalin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Latvia og Molotov–Ribbentrop-pakten · Latvia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Moskva · Moskva og Tysklands historie (1933–1945) ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Operasjon Barbarossa · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Praha · Praha og Tysklands historie (1933–1945) ·
Slaget om Frankrike
Slaget om Frankrike var Tysklands invasjon i 1940 av Luxembourg, Nederland, Belgia og Frankrike under den andre verdenskrig.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Slaget om Frankrike · Slaget om Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Storbritannia · Storbritannia og Tysklands historie (1933–1945) ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Warszawa · Tysklands historie (1933–1945) og Warszawa ·
Winston Churchill
Winston Leonard Spencer Churchill (født 30. november 1874 i Blenheim Palace i Oxfordshire, død 24. januar 1965 i Kensington i London) var en britisk konservativ politiker, offiser og forfatter med aristokratisk familiebakgrunn, mest kjent som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig.
Molotov–Ribbentrop-pakten og Winston Churchill · Tysklands historie (1933–1945) og Winston Churchill ·
17. september
17.
17. september og Molotov–Ribbentrop-pakten · 17. september og Tysklands historie (1933–1945) ·
23. august
23.
23. august og Molotov–Ribbentrop-pakten · 23. august og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945)
Molotov–Ribbentrop-pakten har 70 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.95% = 19 / (70 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
