Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933)
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933) har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Berlin, Den bayerske rådsrepublikken, Den russiske revolusjon, Det tyske keiserrike, Deutsche Zentrumspartei, Deutschnationale Volkspartei, Dolkestøtlegenden, Første verdenskrig, Frikorps, Kommunistische Partei Deutschlands, Liberalisme, Machtergreifung, München, Mein Kampf, Novemberrevolusjonen, NSDAP, Sosialdemokrati, Sosialisme, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Spartakistopprøret, Sturmabteilung, Totalitarisme, Tysk, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Valget i Tyskland juli 1932, Versaillestraktaten.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Nasjonalsosialisme · Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Nasjonalsosialisme · Berlin og Tysklands historie (1918–1933) ·
Den bayerske rådsrepublikken
Den bayerske rådsrepublikken Den bayerske rådsrepublikken (Bayerische Räterepublik), også kjent som Münchens rådsrepublikk (Münchner Räterepublik) var en revolusjonært regime i deler av den tyske staten Bayern.
Den bayerske rådsrepublikken og Nasjonalsosialisme · Den bayerske rådsrepublikken og Tysklands historie (1918–1933) ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Nasjonalsosialisme · Den russiske revolusjon og Tysklands historie (1918–1933) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Nasjonalsosialisme · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1918–1933) ·
Deutsche Zentrumspartei
Plakat fra stiftingen i 1870 Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870.
Deutsche Zentrumspartei og Nasjonalsosialisme · Deutsche Zentrumspartei og Tysklands historie (1918–1933) ·
Deutschnationale Volkspartei
Deutschnationale Volkspartei (det tysknasjonale folkepartiet, DNVP) var et tysk konservativt politisk parti på ytre høyre fløy, som eksisterte fra 1918 til 1933.
Deutschnationale Volkspartei og Nasjonalsosialisme · Deutschnationale Volkspartei og Tysklands historie (1918–1933) ·
Dolkestøtlegenden
Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre.
Dolkestøtlegenden og Nasjonalsosialisme · Dolkestøtlegenden og Tysklands historie (1918–1933) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Nasjonalsosialisme · Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) ·
Frikorps
Vervingsplakat til Frikorps Hülsen, med tekst: «Beskytt Deres hjem, gå inn i Frikorps Hülsen». ''Marinebrigade Ehrhardt'' paraderer under Kappkuppet i Berlin mars 1920. ''Schwarz-Weiß-Rot'', nasjonal- og handelsflagg for Det nordtyske forbund (1867–1871) og Keiserriket Tyskland (1871–1918) ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Keiserriket Tysklands orlogsflagg 1903-1918 ble ofte brukt som flagg av frikorpsene. Deutsches Bundesarchiv Frikorps (tysk Freikorps) er militære enheter av frivillige, opprettet under krigsforhold og ofte uavhengige av landets regulære styrker; overløpere, desertører og straffedømte sluttet sammen i væpnede forbund.
Frikorps og Nasjonalsosialisme · Frikorps og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Kommunistische Partei Deutschlands og Nasjonalsosialisme · Kommunistische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Liberalisme og Nasjonalsosialisme · Liberalisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Nasjonalsosialisme · Machtergreifung og Tysklands historie (1918–1933) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
München og Nasjonalsosialisme · München og Tysklands historie (1918–1933) ·
Mein Kampf
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen.
Mein Kampf og Nasjonalsosialisme · Mein Kampf og Tysklands historie (1918–1933) ·
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Nasjonalsosialisme og Novemberrevolusjonen · Novemberrevolusjonen og Tysklands historie (1918–1933) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Nasjonalsosialisme · NSDAP og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Nasjonalsosialisme og Sosialdemokrati · Sosialdemokrati og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Nasjonalsosialisme og Sosialisme · Sosialisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Nasjonalsosialisme og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Spartakistopprøret
Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Spartakistopprøret, også kjent som januaropprøret, fant sted i Tyskland i perioden 5. januar til 12. januar 1919.
Nasjonalsosialisme og Spartakistopprøret · Spartakistopprøret og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Nasjonalsosialisme og Sturmabteilung · Sturmabteilung og Tysklands historie (1918–1933) ·
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Nasjonalsosialisme og Totalitarisme · Totalitarisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Nasjonalsosialisme og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Nasjonalsosialisme og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Valget i Tyskland juli 1932
Deutsches Bundesarchiv Valget i Tyskland juli 1932 ble avviklet 31. juli 1932 og ble holdt etter en tidlig stengning av Riksdagen.
Nasjonalsosialisme og Valget i Tyskland juli 1932 · Tysklands historie (1918–1933) og Valget i Tyskland juli 1932 ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Nasjonalsosialisme og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1918–1933) og Versaillestraktaten ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933)
- Det de har til felles Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933)
- Likheter mellom Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933)
Sammenligning mellom Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933)
Nasjonalsosialisme har 177 relasjoner, mens Tysklands historie (1918–1933) har 179. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 7.87% = 28 / (177 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
