Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Neptun (planet) og Triton (måne)
Neptun (planet) og Triton (måne) har 55 ting til felles (i Unionpedia): Ammoniakk, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Bundet rotasjon, Den internasjonale astronomiske union, Dvergplanet, Eksosfæren, Gasskjempe, Hydrokarbon, Jet Propulsion Laboratory, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Karbonmonoksid, Konveksjon, Kuiperbeltet, Magnetosfære, Mantelen, Mars (planet), Metan, NASA, Naturlig satellitt, Neptun (gud), Neptuns ringer, Nereid (måne), Nitrogen, Okkultasjon, Perturbasjon, Planet, ..., Planetarisk ring, Planetkjerne, Plutino, Pluto, Poseidon, Proteus (måne), Retrograd og prograd bevegelse, Roche-grensen, Saturn, Saturns ringer, Solen, Solsystemet, Stjerne, Stratosfæren, Termosfæren, Tidevannsakselerasjon, Titan (måne), Troposfæren, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Uranus, Vann, Volatiler, Voyager 2, William Lassell. Utvid indeks (25 mer) »
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Neptun (planet) · Ammoniakk og Triton (måne) ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Neptun (planet) · Bane og Triton (måne) ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Neptun (planet) · Baneeksentrisitet og Triton (måne) ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Neptun (planet) · Baneresonans og Triton (måne) ·
Bundet rotasjon
Månen i venstre figur er rotasjonelt bundet og viser samme side mot planeten hele tiden. Månen i høyre figur roterer ikke i hele tatt, og viser dermed gradvis fram hele overflaten til planeten. Bundet rotasjon betegner innen astronomien det spesielle tilfelle at et himmellegeme under sitt omløp om et annet himmellegeme dreier seg nøyaktig en gang om sin egen akse.
Bundet rotasjon og Neptun (planet) · Bundet rotasjon og Triton (måne) ·
Den internasjonale astronomiske union
Møte i Praha 2006 Den internasjonale astronomiske unionen (forkortet IAU), (Fransk: Union astronomique internationale) forener nasjonale astronomiske selskaper fra hele verden, basert på individuelt medlemskap.
Den internasjonale astronomiske union og Neptun (planet) · Den internasjonale astronomiske union og Triton (måne) ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Neptun (planet) · Dvergplanet og Triton (måne) ·
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Eksosfæren og Neptun (planet) · Eksosfæren og Triton (måne) ·
Gasskjempe
United States Geological Survey, Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate.
Gasskjempe og Neptun (planet) · Gasskjempe og Triton (måne) ·
Hydrokarbon
Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer.
Hydrokarbon og Neptun (planet) · Hydrokarbon og Triton (måne) ·
Jet Propulsion Laboratory
Nasa/JPL-Caltech Jet Propulsion Laboratory (JPL) er en avdeling i NASA som drives av California Institute of Technology.
Jet Propulsion Laboratory og Neptun (planet) · Jet Propulsion Laboratory og Triton (måne) ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Neptun (planet) · Jorden og Triton (måne) ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiter og Neptun (planet) · Jupiter og Triton (måne) ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Neptun (planet) · Karbondioksid og Triton (måne) ·
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Karbonmonoksid og Neptun (planet) · Karbonmonoksid og Triton (måne) ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Konveksjon og Neptun (planet) · Konveksjon og Triton (måne) ·
Kuiperbeltet
astronomiske enheter. Gapet i bunnen kommer av vanskeligheter med oppdagelser mot bagrunnen av Melkeveiens plan. Kuiperbeltet eller Edgeworth-Kuiper-beltet er en region av solsystemet utenfor planetene, som strekker seg fra Neptuns bane (ca. ved 30 AE) til ca.
Kuiperbeltet og Neptun (planet) · Kuiperbeltet og Triton (måne) ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Neptun (planet) · Magnetosfære og Triton (måne) ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Neptun (planet) · Mantelen og Triton (måne) ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Neptun (planet) · Mars (planet) og Triton (måne) ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Neptun (planet) · Metan og Triton (måne) ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
NASA og Neptun (planet) · NASA og Triton (måne) ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Naturlig satellitt og Neptun (planet) · Naturlig satellitt og Triton (måne) ·
Neptun (gud)
Neptun var havguden i romersk mytologi.
Neptun (gud) og Neptun (planet) · Neptun (gud) og Triton (måne) ·
Neptuns ringer
Neptuns ring-måne-system. Solide linjer betegner ringer og stiplede ringer betegner månenes baner. Neptuns ringer består primært av fem hovedringer forutsagt av André Brahic i 1984 og fotografert av Voyager 2-sonden i 1989.
Neptun (planet) og Neptuns ringer · Neptuns ringer og Triton (måne) ·
Nereid (måne)
Nereid er en av planeten Neptuns 14 kjente måner.
Neptun (planet) og Nereid (måne) · Nereid (måne) og Triton (måne) ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Neptun (planet) og Nitrogen · Nitrogen og Triton (måne) ·
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Neptun (planet) og Okkultasjon · Okkultasjon og Triton (måne) ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Neptun (planet) og Perturbasjon · Perturbasjon og Triton (måne) ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Neptun (planet) og Planet · Planet og Triton (måne) ·
Planetarisk ring
Saturns ringer En planetarisk ring er en ring av støv og andre små partikler som kretser rundt en planet i et tynt skiveformet område.
Neptun (planet) og Planetarisk ring · Planetarisk ring og Triton (måne) ·
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Neptun (planet) og Planetkjerne · Planetkjerne og Triton (måne) ·
Plutino
Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun.
Neptun (planet) og Plutino · Plutino og Triton (måne) ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Neptun (planet) og Pluto · Pluto og Triton (måne) ·
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Neptun (planet) og Poseidon · Poseidon og Triton (måne) ·
Proteus (måne)
Proteus er den nest største av planeten Neptuns 14 kjente måner.
Neptun (planet) og Proteus (måne) · Proteus (måne) og Triton (måne) ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Neptun (planet) og Retrograd og prograd bevegelse · Retrograd og prograd bevegelse og Triton (måne) ·
Roche-grensen
Roche-grensen er den avstanden hvor et himmellegeme ikke lengre kan holdes sammen av sin egen gravitasjon på grunn av tidevannskreftene fra et annet himmellegeme.
Neptun (planet) og Roche-grensen · Roche-grensen og Triton (måne) ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Neptun (planet) og Saturn · Saturn og Triton (måne) ·
Saturns ringer
fotografert av romsonden Cassini-Huygens. Saturns ringer er det største ringsystemet i Solsystemet.
Neptun (planet) og Saturns ringer · Saturns ringer og Triton (måne) ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Neptun (planet) og Solen · Solen og Triton (måne) ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Neptun (planet) og Solsystemet · Solsystemet og Triton (måne) ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Neptun (planet) og Stjerne · Stjerne og Triton (måne) ·
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Neptun (planet) og Stratosfæren · Stratosfæren og Triton (måne) ·
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Neptun (planet) og Termosfæren · Termosfæren og Triton (måne) ·
Tidevannsakselerasjon
Mars. Tilstedeværelsen av månen (som har ca. 1/81 av jordens masse) sinker jordens rotasjon og forlenger dagen med ca. 2 ms for hvert århundre. Tidevannsakselerasjon er en effekt av tidevannskrefter mellom en naturlig satellitt i bane (for eksempel månen) og den primære planeten den går rundt (for eksempel jorden).
Neptun (planet) og Tidevannsakselerasjon · Tidevannsakselerasjon og Triton (måne) ·
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Neptun (planet) og Titan (måne) · Titan (måne) og Triton (måne) ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Neptun (planet) og Troposfæren · Triton (måne) og Troposfæren ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Neptun (planet) og Tyngdekraft · Triton (måne) og Tyngdekraft ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Neptun (planet) og Ultrafiolett stråling · Triton (måne) og Ultrafiolett stråling ·
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Neptun (planet) og Uranus · Triton (måne) og Uranus ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Neptun (planet) og Vann · Triton (måne) og Vann ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Neptun (planet) og Volatiler · Triton (måne) og Volatiler ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Neptun (planet) og Voyager 2 · Triton (måne) og Voyager 2 ·
William Lassell
William Lassell (født 18. juni 1799 i Bolton, død 5. oktober 1880) var en britisk astronom.
Neptun (planet) og William Lassell · Triton (måne) og William Lassell ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Neptun (planet) og Triton (måne)
- Det de har til felles Neptun (planet) og Triton (måne)
- Likheter mellom Neptun (planet) og Triton (måne)
Sammenligning mellom Neptun (planet) og Triton (måne)
Neptun (planet) har 204 relasjoner, mens Triton (måne) har 136. Som de har til felles 55, er den Jaccard indeksen 16.18% = 55 / (204 + 136).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Neptun (planet) og Triton (måne). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
