Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Norsk

Index Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Innholdsfortegnelse

  1. 251 relasjoner: A, Aasmund Olavsson Vinje, Aasta Stene, Adjektiv, Adverb, Aftenposten, Agder, Akershus, Akkusativ, Allofon, Alveolarer, Andre verdenskrig, Approksimanter, Arbeiderparti, Arne Garborg, Arnulf Øverland, Arveord, Avlyd, Ø (bokstav), Øresund, Østfold, Østlandet, Østlandsk reisning, Æ, Å (bokstav), B, Bestemthet, Bilabialer, Bokmål, Boktrykk, Buskerud, C, C.J. Hambro, D, Danmark, Danmark-Norge, Dannet dagligtale, Dansk, Dansketiden, Dativ, Dølen, Decorah Posten, Den norske språkstriden, Dentaler, Det latinske alfabetet, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, Det norske Folkesprogs Grammatik, Determinativ, Diakritisk tegn, Dialekt, ... Utvid indeks (201 mer) »

  2. Nordiske språk
  3. Språk i Norge
  4. Tonespråk

A

A med og uten seriffer A, a er den første bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og A

Aasmund Olavsson Vinje

Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje i Bratsberg amt, død 30. juli 1870 på Gran på Hadeland) var en norsk forfatter, journalist og jurist.

Se Norsk og Aasmund Olavsson Vinje

Aasta Stene

Aasta Stene (født 26. februar 1909, død 2. september 1961) var en norsk dr. philos. og universitetslektor.

Se Norsk og Aasta Stene

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.

Se Norsk og Adjektiv

Adverb

Adverb er en ordklasse som består av ord som står til og modifiserer verb, adjektiv, preposisjoner, andre adverb og av og til substantiver.

Se Norsk og Adverb

Aftenposten

Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.

Se Norsk og Aftenposten

Agder

Agder er et fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017.

Se Norsk og Agder

Akershus

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et norsk fylke som etter gjenopprettelsen 1.

Se Norsk og Akershus

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Se Norsk og Akkusativ

Allofon

En allofon (av allo- og fon gr. 'lyd').

Se Norsk og Allofon

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Se Norsk og Alveolarer

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Norsk og Andre verdenskrig

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Se Norsk og Approksimanter

Arbeiderparti

Et arbeiderparti er et politisk parti som har som formål å verne arbeiderklassens interesser.

Se Norsk og Arbeiderparti

Arne Garborg

Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14 Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum. Bispegata 1 i Oslo. Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg; 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk).

Se Norsk og Arne Garborg

Arnulf Øverland

Ole Peter Arnulf Øverland (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, kritiker og riksmålforkjemper.

Se Norsk og Arnulf Øverland

Arveord

Arveord er et språks eldste ord til forskjell fra lånord og fremmedord.

Se Norsk og Arveord

Avlyd

Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.

Se Norsk og Avlyd

Ø (bokstav)

Bokstaven Ø Ø er den tjueåttende bokstaven i det dansk-norske alfabetet, men er ikke en del av det normale latinske alfabetet.

Se Norsk og Ø (bokstav)

Øresund

Øresund sund Kart over Øresund Øresund er havsundet mellom Sjælland i Danmark og Skåne i Sverige.

Se Norsk og Øresund

Østfold

Østfold er et fylke og et geografisk område på Østlandet i Norge, som fra 2020 til 31.

Se Norsk og Østfold

Østlandet

Østlandet er den østlige landsdelen i Sør-Norge og en av fem landsdeler i Norge.

Se Norsk og Østlandet

Østlandsk reisning

Østlandsk reisning var en norsk målpolitisk organisasjon, med mål om målreisning for talemålene på Østlandet.

Se Norsk og Østlandsk reisning

Æ

rightÆ eller æ er den 27.

Se Norsk og Æ

Å (bokstav)

Åer den 29.

Se Norsk og Å (bokstav)

B

B i det latinske alfabetet B, b er den andre bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og B

Bestemthet

Bestemthet er i grammatikken en egenskap hos nominalfraser som skiller mellom enheter som er spesifikke og identifiserbare i en gitt kontekst (bestemte nominalfraser) og enheter som ikke er det (ubestemte nominalfraser).

Se Norsk og Bestemthet

Bilabialer

En bilabial er en konsonant som artikuleres med begge leppene.

Se Norsk og Bilabialer

Bokmål

Knud Knudsen tilhørte dem som ville fornorske det danske skriftspråket, og kalles ofte ''bokmålets far''.«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006) Bokmål er en av to offisielle målformer av norsk skriftspråk, hvorav den andre er nynorsk.

Se Norsk og Bokmål

Boktrykk

Tidlige trykkeribyer der det er trykket inkunabler, europeiske «vuggetrykk» før 1501. Boktrykk er den tradisjonelle betegnelsen for trykking med typografisk teknikk.

Se Norsk og Boktrykk

Buskerud

320x320pk 320x320pk Buskerud er et fylke, norsk landskap og valgdistrikt på Østlandet.

Se Norsk og Buskerud

C

C C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og C

C.J. Hambro

Carl Joachim Hambro (født 5. januar 1885 i Bergen, død 15. desember 1964 i Oslo) var en norsk pressemann og politiker for Høyre.

Se Norsk og C.J. Hambro

D

D D er den fjerde bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og D

Danmark

Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.

Se Norsk og Danmark

Danmark-Norge

Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.

Se Norsk og Danmark-Norge

Dannet dagligtale

Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media.

Se Norsk og Dannet dagligtale

Dansk

Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.

Se Norsk og Dansk

Dansketiden

Danmark-Norge i 1780. Dansketiden er en populær betegnelse i Norge på perioden 1380–1814, en periode på 434 år, hvor landet var i ulike former for union eller riksfellesskap med Danmark.

Se Norsk og Dansketiden

Dativ

Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.

Se Norsk og Dativ

Dølen

Aasmund Olavsson Vinje, redaktør for ukebladet Dølen 1858-1870. Dølen var et ukeblad som ble utgitt av Aasmund Olavsson Vinje i perioden 1858-70.

Se Norsk og Dølen

Decorah Posten

Orf3us Decorah Posten var en norsk-amerikansk ukeavis som ble utgitt i Decorah i Iowa i USA mellom 1874 og 1972.

Se Norsk og Decorah Posten

Den norske språkstriden

Den norske språkstriden, sprogstriden eller målstriden er en norsk, kulturell og politisk kontrovers knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk.

Se Norsk og Den norske språkstriden

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Se Norsk og Dentaler

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Norsk og Det latinske alfabetet

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Francis Bull, professor i norsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo og styreformann i Gyldendal Norsk Forlag, var blant initiativtagerne til stiftelsen av Det Norske Akademi Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (før 2013 skrevet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur), vanligvis kalt Det Norske Akademi, er et norsk språklig-litterært vitenskapelig akademi.

Se Norsk og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Det norske Folkesprogs Grammatik

Tittelside (1848) Det norske Folkesprogs Grammatik er en bok av Ivar Aasen skrevet i 1848.

Se Norsk og Det norske Folkesprogs Grammatik

Determinativ

Determinativ eller bestemmelsesord er en ordklasse som består av ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet, eksempelvis eiendomspronomen og påpekende pronomen.

Se Norsk og Determinativ

Diakritisk tegn

Diakritiske tegn er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav.

Se Norsk og Diakritisk tegn

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks.

Se Norsk og Dialekt

Dialektkontinuum

Et dialektkontinuum er en rekke av dialekter som er slik forbundet at nabodialektene er forståelige for hverandre, mens dialekter som er langt fra hverandre i rekken ikke nødvendigvis er forståelige seg imellom.

Se Norsk og Dialektkontinuum

Diftong

En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.

Se Norsk og Diftong

E

E Skilt ved Place Georges Perec, oppkalt etter Perec, kjent for sin roman ''La disparition'' som er skrevet uten bokstaven E. E, e er den femte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og E

Einar Lundeby

Einar Johannes Lundeby (født 3. oktober 1914 i Spydeberg, død 7. mars 2011) var en norsk lingvist.

Se Norsk og Einar Lundeby

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Norsk og Engelsk

Erik Pontoppidan

Erik Ludvigsen Pontoppidan den yngre (født i Aarhus, død 20. desember 1764 i København) var en dansk teolog, professor, biskop, entomolog, ornitolog og forfatter.

Se Norsk og Erik Pontoppidan

Examen artium

De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.

Se Norsk og Examen artium

F

right F, f er den sjette bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og F

Færøyene

Færøyene (færøysk: Føroyar) er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland.

Se Norsk og Færøyene

Færøysk

Færøysk språk har en rik folkevisetradisjon. Frimerke 1982 med vers fra visa ''Harra Pætur og Elinborg'' Færøysk (føroyskt, uttales eller) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter.

Se Norsk og Færøysk

Femininum

Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Norsk og Femininum

Finitt verb

Et finitt verb eller finitt er et verb som er bøyd i person, modus, tempus, eller en blanding av slike grammatiske kategorier.

Se Norsk og Finitt verb

Finnmark

Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn.

Se Norsk og Finnmark

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Se Norsk og Finsk

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.

Se Norsk og Fonologi

Foreldreaksjonen mot samnorsk

Foreldreaksjonen mot samnorsk ble organisert av Riksmålsforbundet i 1951 for å motarbeide myndighetenes samnorskpolitikk.

Se Norsk og Foreldreaksjonen mot samnorsk

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Norsk og Frikativer

G

Gg i skrifttyper uten og med seriffer. G, g er den syvende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og G

Gammelengelsk

Gammelengelsk eller helst angelsaksisk (Ænglisc, Anglisc, Englisc) er den eldste historiske formen for engelsk språk, snakket i England og i sørlige og østlige Skottland i tidlig middelalder.

Se Norsk og Gammelengelsk

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Se Norsk og Genitiv

Germanske språk

Strek som viser skillet mellom nord- og vestgermanske språk Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Norsk og Germanske språk

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Se Norsk og Glottaler

Grad

Ordet grad kommer fra latin gradus som kan oversettes med skritt eller trinn.

Se Norsk og Grad

Grammatisk tall

Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.

Se Norsk og Grammatisk tall

Gudbrandsdalen

Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten i Øyer Gudbrandsdalen er et av de store dalførene på Østlandet, mellom Valdres i vest og Østerdalen i øst.

Se Norsk og Gudbrandsdalen

H

H H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og H

Hallingdal

Hallingdal er et av de store dalførene på Østlandet.

Se Norsk og Hallingdal

Halvdan Koht

Halvdan Koht (født 7. juli 1873, død 12. desember 1965) var en norsk historiker, litteraturhistoriker og utenriksminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering fra 1935 til 1940 (formelt til 1941).

Se Norsk og Halvdan Koht

Hans Strøm

Haug kirke i Øvre Eiker: «Minde Af den Retskafne Olding Doctr og Professor Hans Strøm. Stor i Natur Læren, Medlem af mange Lærde Selskaber i Europa. Fød i Borgen i Bergens Stift Den 25de Januar 1726, Død Sogne Prest paa Eger den j. Febr 1797. Fred og Hæder ved Denne Ædles Støv».

Se Norsk og Hans Strøm

Hansaforbundet

Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.

Se Norsk og Hansaforbundet

Høgnorsk

Høgnorsk er navnet på ymse ustandardiserte, nært beslektede varianter av nynorsk som skiller seg fra den offisielle rettskrivingen.

Se Norsk og Høgnorsk

Hedmark

Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge.

Se Norsk og Hedmark

Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland (født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania), var en norsk dikter og Norges første riksarkivar.

Se Norsk og Henrik Wergeland

Hjelpeverb

Et hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb.

Se Norsk og Hjelpeverb

Hordaland

Hordaland er en valgkrets til stortingsvalg og var et fylke på Vestlandet i Norge, som grenset til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest.

Se Norsk og Hordaland

I

right I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og I

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Se Norsk og Imperativ

Indikativ

Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.

Se Norsk og Indikativ

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Norsk og Indoeuropeiske språk

Infinitiv

Infinitiv er en substantivisk verbform.

Se Norsk og Infinitiv

Interjeksjon

Interjeksjoner blir mye brukt i tegneserier og vitsetegninger. En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom») er i norsk språk en ordklasse.

Se Norsk og Interjeksjon

Interpellasjon

En interpellasjon er en muntlig eller skriftlig forespørsel fra et medlem av en debatterende forsamling til forsamlingens ledelse eller medlemmer av en regjering.

Se Norsk og Interpellasjon

Island

Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.

Se Norsk og Island

Islandsk

Islandsk (íslenska) er et vestnordisk språk som snakkes av omtrent 300 000 personer, hovedsakelig på Island hvor det har vært et offisielt språk siden 2011.

Se Norsk og Islandsk

Ivar Aasen

Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania), var en norsk språkforsker, dikter og botaniker.

Se Norsk og Ivar Aasen

Ivar Aasen-sambandet

Ivar Aasen-sambandet er en organisasjon som arbeider for å fremme høgnorsk som en fortsettelse av landsmålsnormalen til Ivar Aasen.

Se Norsk og Ivar Aasen-sambandet

J

right J, j, også kalt jodd, er den tiende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og J

Jamvekt

Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Norsk og Jamvekt

Jørgen Thomassøn

Jørgen Thomassøn (født 1580, død 1655) var prest i Kvinesdal fra 1610 og prost for Lister prosti (trolig fra 1614 da Peder Claussøn Friis døde).

Se Norsk og Jørgen Thomassøn

Jonas Ramus

Jonas Ramus er navnet på minst to personer.

Se Norsk og Jonas Ramus

K

right K, k er den ellevte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og K

Kalmarunionen

Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene i Danmark, Norge og Sverige som ble dannet i 1397 og oppløst i 1523.

Se Norsk og Kalmarunionen

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Se Norsk og Kasus

Kebabnorsk

Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge.

Se Norsk og Kebabnorsk

Kjønn (grammatikk)

Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.

Se Norsk og Kjønn (grammatikk)

Knud Knudsen

Holt ved Tvedestrand vokste Knud Knudsen opp. I dag tilhører husmannsstua Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.KEN Knud Knudsen (født 6. januar 1812 i Holt ved Tvedestrand, død 4. mars 1895 i Kristiania) var norsklærer og språkforsker.

Se Norsk og Knud Knudsen

Koinéspråk

Et koinéspråk (fellesspråk) er i lingvistikken språkvarietet som har oppstått som resultat av kontakt mellom gjensidig forståelige varieteter av samme språk.

Se Norsk og Koinéspråk

Kommune

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.

Se Norsk og Kommune

Komparativ

Komparativ er formen som et adjektiv eller et adverb tar når det uttrykker at en person, en ting eller en annen enhet har en egenskap i større eller mindre grad enn en annen.

Se Norsk og Komparativ

Konfirmasjon

Konfirmasjon (av latin confirmare, «bestyrke, bekrefte») er et ritual fremvokst i kristendommen.

Se Norsk og Konfirmasjon

Kongelig resolusjon

En kongelig resolusjon (forkortet kgl.res.) er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsråd.

Se Norsk og Kongelig resolusjon

Konjunksjon

Konjunksjoner (fra latin, «forbindelse») eller sideordningsord er ord eller fraser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.

Se Norsk og Konjunksjon

Konjunktiv

Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.

Se Norsk og Konjunktiv

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Norsk og Kristendom

L

L L er den tolvte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og L

Labiodentaler

I fonetikk er labiodentaler konsonanter som artikuleres med underleppen og overtennene.

Se Norsk og Labiodentaler

Lagtinget

Lagtinget ble avviklet i 2009. Lagtinget var frem til 1.

Se Norsk og Lagtinget

Landslaget for språklig samling

Landslaget for språklig samling (stiftet 1959) er en norsk språkpolitisk organisasjon som ønsker å få ett felles norsk skriftspråk i Norge (samnorsk).

Se Norsk og Landslaget for språklig samling

Laurents Hallager

Laurents Hallager (født 1777, død 1825) var en norsk lege som praktiserte i Bergen og også drev språkstudier.

Se Norsk og Laurents Hallager

Lånord

Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.

Se Norsk og Lånord

Læreboknormalen av 1959

Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen.

Se Norsk og Læreboknormalen av 1959

Leksikograf

Leksikograf, av og til også kalt leksikolog, er en person som arbeider med ordbøker og leksikon.

Se Norsk og Leksikograf

Leksikografi

Leksikografi er et fag som tar for seg teoretiske og praktiske problemer ved utarbeiding og bruk av ordbøker og andre oppslagsverk.

Se Norsk og Leksikografi

Likvider

Likvider (fra latin liquidus «væske») er vibranter, flapper eller approksimante konsonanter som ikke regnes som halvvokaler, fordi de ikke tilsvarer noen spesifikk vokal.

Se Norsk og Likvider

Ludvig Kristensen Daa

Ludvig Kristensen Daa (født 19. august 1809 i Saltdal, død 12. juni 1877 i Kristiania) var en norsk politiker, historiker og journalist.

Se Norsk og Ludvig Kristensen Daa

M (bokstav)

right M, m er den 13.

Se Norsk og M (bokstav)

Marcus Schnabel

Marcus Schnabel (født 21. juni 1744 i Ulvik, død 5. juni 1780 i Lier) var en norsk prest og topografisk forfatter.

Se Norsk og Marcus Schnabel

Maskulinum

Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.

Se Norsk og Maskulinum

Målsaken

Målsaken handler om en norsk nasjonal-kulturell kamp for et norsk skriftspråk og en særnorsk kultur.

Se Norsk og Målsaken

Møre og Romsdal

Fiskeværet Ona utenfor Molde Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg.

Se Norsk og Møre og Romsdal

Midtvesten

Midtvesten er markert med rødt. grisehold. Theodore Roosevelt National Park, Nord-Dakota. Midtvesten (Midwest) er en region i USA.

Se Norsk og Midtvesten

Moderat bokmål

Moderat bokmål (konservativt bokmål) er en form for bokmål med ordfang og grammatikk som ligger nær riksmål, men som fortsatt oppfattes som samme system.

Se Norsk og Moderat bokmål

Moltke Moe

Ingebret Moltke Moe (født 19. juni 1859 i Krødsherad, død 15. desember 1913 i Kristiania) var Nordens første professor i folkloristikk, og en høyt verdsatt og aktet altmuligmann i samtidens kulturliv.

Se Norsk og Moltke Moe

Monoftong

En monoftong er en «ren» vokallyd der artikuleringen både på begynnelse og slutt av vokalen er fast og ikke glir opp eller ned mot en ny posisjon mot slutten.

Se Norsk og Monoftong

Morfologi (lingvistikk)

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære.

Se Norsk og Morfologi (lingvistikk)

Morsmål

Morsmål er det flere definisjoner av.

Se Norsk og Morsmål

N

right N er den fjortende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og N

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Se Norsk og Nasaler

Nøytrum

Nøytrum, eller intetkjønn, er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.

Se Norsk og Nøytrum

Nederlandsk

Nederlandsk er språket som snakkes i nåværende Nederland, Belgia og i områder som historisk har vært påvirket av Nederland.

Se Norsk og Nederlandsk

Nedertysk

Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.

Se Norsk og Nedertysk

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Se Norsk og Nominativ

Nord-Norge

«Porten» til Nord-Norge Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

Se Norsk og Nord-Norge

Nordiske språk

Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk.

Se Norsk og Nordiske språk

Nordland

Reine i Lofoten Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005 Saltstraumen Avstander fra en rasteplass i Sørfold Sju søstre Nordland (lulesamisk:; sørsamisk:; nordsamisk) er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg.

Se Norsk og Nordland

Nordmøre

Nordmøre anno 2018. Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge.

Se Norsk og Nordmøre

Nordnorsk

Nordnorsk Nordnorsk er en dialektgruppe som består av norske talemål i Nord-Norge, noe som omfatter Nordland, unntatt Bindal på Helgeland og Troms og Finnmark.

Se Norsk og Nordnorsk

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Norsk og Norge

Norges Lærerlag

Norges Lærerlag var en norsk fagforeningen som ble stiftet i 1892 i Trondheim som Norges Lærerforening.

Se Norsk og Norges Lærerlag

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Norsk og Norrøn

Norrønt (språk)

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen.

Se Norsk og Norrønt (språk)

Norsk Grammatik

Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864.

Se Norsk og Norsk Grammatik

Norsk språknemnd

Norsk språknemnd var en nemnd som ble opprettet ved stortingsvedtak 14.

Se Norsk og Norsk språknemnd

Norskamerikanere

Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse.

Se Norsk og Norskamerikanere

Norske dialekter

Norske dialekter viser til noen, men ikke alle, skandinaviske talemål som brukes i Norge.

Se Norsk og Norske dialekter

Nynorsk

Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.

Se Norsk og Nynorsk

O

right O er den femtende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og O

Obstruenter

En obstruent (latin obstruere) er en konsonantlyd som dannes ved å lukke for luftstrømmen, slik at lufttrykket øker i munnhulen.

Se Norsk og Obstruenter

Oppland

Oppland fylkeskommune ble administrert fra fylkeshuset på Lillehammer. Oppland er et område, en nåværende valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge.

Se Norsk og Oppland

Optativ

Optativ (latin optativus, av optare, «ønske») er en grammatisk modus som markerer et ønske; ønskeform.

Se Norsk og Optativ

Ordbog over det norske Folkesprog

Ordbog over det norske Folkesprog er en bok skrevet av Ivar Aasen, utgitt i 1850.

Se Norsk og Ordbog over det norske Folkesprog

Ortofoni

Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk.

Se Norsk og Ortofoni

P

right P er den sekstende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og P

Palataler

En palatal konsonant uttales ved at tunga trykkes mot ganen.

Se Norsk og Palataler

Palatalisering

Kartet viser utbredelsen av palatalisering i norske dialekter. Det gule området har palatalisering bare i trykksterke stavelser, det oransje området både i trykksterke og trykksvake stavelser. Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).

Se Norsk og Palatalisering

Partisipp

Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.

Se Norsk og Partisipp

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Se Norsk og Plosiver

Positiv (lingvistikk)

Positiv er grunnformen til et adjektiv eller adverb.

Se Norsk og Positiv (lingvistikk)

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Se Norsk og Postalveolar konsonant

Preposisjon

Preposisjon (av lat. praeponere, stille foran), er en grammatikalsk ordklasse.

Se Norsk og Preposisjon

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Se Norsk og Presens

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Se Norsk og Preteritum

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Se Norsk og Pronomen

Q

Q Q er den syttende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og Q

R

right R er den attende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og R

Radikalt bokmål

Radikalt bokmål er en form for bokmål som benytter de formene som kalles «radikale», og som står nærmere nynorsk og de norske dialektene enn det som er tilfellet med moderat bokmål og riksmål.

Se Norsk og Radikalt bokmål

Reformasjonen

Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31.

Se Norsk og Reformasjonen

Retrofleks

En retrofleks konsonant (av latin retro, bakover, og flexum, bøyd), eller kakuminal, er en språkvitenskapelig lyd som dannes med tungespissen bøyd oppover og bakover.

Se Norsk og Retrofleks

Retrofleks flapp

Retrofleks flapp, også kalt tjukk l eller apikal flapp, er en språklyd som forekommer i flere norske og svenske dialekter, der den har oppstått av norrøn l (sól) eller rð (garð).

Se Norsk og Retrofleks flapp

Rettskrivinga av 1917

Rettskrivingen av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål.

Se Norsk og Rettskrivinga av 1917

Rettskrivningen av 1907

Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål.

Se Norsk og Rettskrivningen av 1907

Rettskrivningen av 1938

Rettskrivingsreformen av 1938 er en språkreform som hadde en stor betydning for samnorskpolitikken.

Se Norsk og Rettskrivningen av 1938

Riksmål

Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».

Se Norsk og Riksmål

Riksmålsvernet

Riksmålsvernet var en norsk språkorganisasjon som ble stiftet 30.

Se Norsk og Riksmålsvernet

Rim

Rim er et litterært virkemiddel som består i en lydmessig samklang mellom visse ord.

Se Norsk og Rim

Ringerike

Tom Bjørnstad (2008) Ringerike er en norsk kommune som ligger i tidligere Buskerud, nå Viken fylke.

Se Norsk og Ringerike

Rogaland

Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst.

Se Norsk og Rogaland

Romsdal

Romsdal uthevet i rødt. side.

Se Norsk og Romsdal

Rulle-r

Rulle-r er en konsonantlyd som blant annet brukes i språk som russisk, spansk, norsk og finsk.

Se Norsk og Rulle-r

Runer

Einangsteinen, som er ett av de eldste runefunnene. Rune (fra det norrøne rún, som betyr «hemmelighet») kan ha en rekke betydninger, men brukes oftest om flere beslektede typer skriftsystem som ble brukt i de germanske områdene fra tiden like etter vår tidsregning og frem til omkring reformasjonen – og enkelte isolerte steder helt frem til 1800-tallet.

Se Norsk og Runer

Russenorsk

Russenorsk var et pidginspråk som før første verdenskrig ble brukt som hjelpespråk i handelssamkvemmet mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland, den såkalte Pomorhandelen.

Se Norsk og Russenorsk

S

S S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og S

Samiske språk

Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland.

Se Norsk og Samiske språk

Samnorsk

Riksarkivet Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn».

Se Norsk og Samnorsk

Sørlandet

Karl Ragnar Gjertsen Sørlandet er en landsdel og en region som omfatter Agder fylke.

Se Norsk og Sørlandet

Senmiddelalderen

Europa c. 1328 Senmiddelalderen er en betegnelse for en historisk epoke som strekker seg fra ca.

Se Norsk og Senmiddelalderen

Sigurd Høst

Sigurd Høst (født 22. januar 1866 i Flora, død 21. august 1939 i Oslo) var en norsk franskfilolog som ga ut flere lærebøker i fransk og historie.

Se Norsk og Sigurd Høst

Sjælland

Kart over Danmark der Sjælland er markert med rødt Sjælland er den største øya i Danmark, med innbyggere (2007), 303 per km².

Se Norsk og Sjælland

Skandinavia

Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark og Sverige.

Se Norsk og Skandinavia

Skarre-r

Skarre-r er en uttalevariant av fonemet /r/ som er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet.

Se Norsk og Skarre-r

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane er et tidligere fylke på Vestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke.

Se Norsk og Sogn og Fjordane

Sosiolekt

Sosiolekter er varianter av samme dialekt – innenfor det samme geografiske område.

Se Norsk og Sosiolekt

Språkfamilie

Kart over de største språkfamiliene i verden En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre ved at alle disse stammer fra samme språk, kalt et protospråk.

Se Norsk og Språkfamilie

Språkgruppe

Kart over de største språkgruppene i verden En språkgruppe er en gruppe av beslektede språk som går tilbake på et felles urspråk.

Se Norsk og Språkgruppe

Språkrådet

Språkrådet er den norske statens forvaltningsorgan i saker som gjelder offentlige institusjoners bruk av de norske målformene bokmål og nynorsk.

Se Norsk og Språkrådet

Standard østnorsk

Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk (i motsetning til dialekt) som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet.

Se Norsk og Standard østnorsk

Standardspråk

Et standardspråk er en varietet som fungerer som fellesspråk for et språksamfunn med ulike dagligspråk, til bruk i skrift, eventuelt også i tale i bestemte situasjoner (for eksempel formelle eller offisielle) eller i alle, inkludert dagligtalen.

Se Norsk og Standardspråk

Stavelse

Stavelser er grunnleggende elementer i språket.

Se Norsk og Stavelse

Stød

Stød (utt.) er en karakteristisk fenomen i dansk fonologi.

Se Norsk og Stød

Sterke verb

Sterke verb er et særmerke for germanske språk.

Se Norsk og Sterke verb

Stockholm

Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.

Se Norsk og Stockholm

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling.

Se Norsk og Stortinget

Stortingspresident

C. Hill, 2010 Stortingets president, gjerne kalt stortingspresidenten, er en stortingsrepresentant som er valgt til å lede arbeidet i Stortinget.

Se Norsk og Stortingspresident

Subjunksjon

Subjunksjon (av latin sub.

Se Norsk og Subjunksjon

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Se Norsk og Substantiv

Sunnmøre

Sunnmøre uthevet i rødt. Kart over Fogderiet Sunnmøre fra 1762. Fogderigrensen tvers over Midøya («Mien») og over sørspissen av Harøya («Haröe») er inntegnet. Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke.

Se Norsk og Sunnmøre

Superlativ

''Mørkest'' er superlativsformen av ''mørk''. Superlativ er den formen et adjektiv eller et adverb tar for å uttrykke at noe har en egenskap i større grad enn alt annet det sammenlignes med.

Se Norsk og Superlativ

Svartedauden

Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.

Se Norsk og Svartedauden

Svensk

Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.

Se Norsk og Svensk

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Norsk og Sverige

Svorsk

Svorsk (på svensk svorska) er en humoristisk, litt nedsettende betegnelse på en blanding av svensk og norsk talespråk, særlig norsk iblandet svenske ord, eller nordmenns forsøk på å snakke svensk.

Se Norsk og Svorsk

T

T T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og T

Tonelag

Tonelag eller tonem er en betydningsdifferensierende intonasjonsforskjell i uttalen av visse ord.

Se Norsk og Tonelag

Tor Guttu

Tor Guttu (født 30. november 1937) er en norsk språkviter og riksmålsmann.

Se Norsk og Tor Guttu

Trøndelag

Trøndelag (sørsamisk) er et fylke og en historisk landsdel i Norge.

Se Norsk og Trøndelag

Trøndersk

Nordnorsk Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Se Norsk og Trøndersk

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Norsk og Tysk

U

U U, u er den tjueførste bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og U

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Se Norsk og USA

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Se Norsk og Ustemt konsonant

Uvularer

Uvularer er konsonanter som uttales med bakre del av tunga mot drøvelen (uvula), altså lenger bak i munnen enn velarer.

Se Norsk og Uvularer

V

V V er den 22.

Se Norsk og V

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Se Norsk og Velarer

Venstre

Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge.

Se Norsk og Venstre

Verb

Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.

Se Norsk og Verb

Verbalsubstantiv

Verbalsubstantiv er substantiv som er dannet av verb.

Se Norsk og Verbalsubstantiv

Vest-Agder

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1.

Se Norsk og Vest-Agder

Vest-Telemark

Vest-Telemark er et distrikt i den vestlige delen av Telemark fylke, som i dag består av de seks kommunene Vinje, Tokke, Seljord, Kviteseid, Fyresdal og Nissedal.

Se Norsk og Vest-Telemark

Vestfold

Vestfold er et fylke på Østlandet i Norge.

Se Norsk og Vestfold

Vestgermanske språk

De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen.

Se Norsk og Vestgermanske språk

Vestlandet

Vestlandet er en landsdel som omfatter de tre fylkene Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.

Se Norsk og Vestlandet

Vestlandsk

Nordnorsk Vestlandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør.

Se Norsk og Vestlandsk

Vestnordiske språk

Vestnordiske språk (også kalt norrønt språk) er de språkene som har utvikla seg fra urnordisk, som rundt vikingtiden skilte seg fra de østnordiske språkene.

Se Norsk og Vestnordiske språk

Vogt-komitéen

Vogt-komiteen ble oppnevnt i 1964 for å «vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle» den norske språkarv.

Se Norsk og Vogt-komitéen

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Se Norsk og Vokal

W

W W (w), dobbelt-v er den tjuetredje bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og W

X

right X er den tjuefjerde bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og X

Y

right Y er den tjuefemte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Norsk og Y

Z

right Z er den 26.

Se Norsk og Z

10. århundre

10.

Se Norsk og 10. århundre

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Norsk og 19. århundre

Se også

Nordiske språk

Språk i Norge

Tonespråk

Også kjent som Det norske språk, Norsk (språk), Norsk skriftspråk, Norsk sprog, Norsk språk.

, Dialektkontinuum, Diftong, E, Einar Lundeby, Engelsk, Erik Pontoppidan, Examen artium, F, Færøyene, Færøysk, Femininum, Finitt verb, Finnmark, Finsk, Fonologi, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Frikativer, G, Gammelengelsk, Genitiv, Germanske språk, Glottaler, Grad, Grammatisk tall, Gudbrandsdalen, H, Hallingdal, Halvdan Koht, Hans Strøm, Hansaforbundet, Høgnorsk, Hedmark, Henrik Wergeland, Hjelpeverb, Hordaland, I, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Infinitiv, Interjeksjon, Interpellasjon, Island, Islandsk, Ivar Aasen, Ivar Aasen-sambandet, J, Jamvekt, Jørgen Thomassøn, Jonas Ramus, K, Kalmarunionen, Kasus, Kebabnorsk, Kjønn (grammatikk), Knud Knudsen, Koinéspråk, Kommune, Komparativ, Konfirmasjon, Kongelig resolusjon, Konjunksjon, Konjunktiv, Kristendom, L, Labiodentaler, Lagtinget, Landslaget for språklig samling, Laurents Hallager, Lånord, Læreboknormalen av 1959, Leksikograf, Leksikografi, Likvider, Ludvig Kristensen Daa, M (bokstav), Marcus Schnabel, Maskulinum, Målsaken, Møre og Romsdal, Midtvesten, Moderat bokmål, Moltke Moe, Monoftong, Morfologi (lingvistikk), Morsmål, N, Nasaler, Nøytrum, Nederlandsk, Nedertysk, Nominativ, Nord-Norge, Nordiske språk, Nordland, Nordmøre, Nordnorsk, Norge, Norges Lærerlag, Norrøn, Norrønt (språk), Norsk Grammatik, Norsk språknemnd, Norskamerikanere, Norske dialekter, Nynorsk, O, Obstruenter, Oppland, Optativ, Ordbog over det norske Folkesprog, Ortofoni, P, Palataler, Palatalisering, Partisipp, Plosiver, Positiv (lingvistikk), Postalveolar konsonant, Preposisjon, Presens, Preteritum, Pronomen, Q, R, Radikalt bokmål, Reformasjonen, Retrofleks, Retrofleks flapp, Rettskrivinga av 1917, Rettskrivningen av 1907, Rettskrivningen av 1938, Riksmål, Riksmålsvernet, Rim, Ringerike, Rogaland, Romsdal, Rulle-r, Runer, Russenorsk, S, Samiske språk, Samnorsk, Sørlandet, Senmiddelalderen, Sigurd Høst, Sjælland, Skandinavia, Skarre-r, Sogn og Fjordane, Sosiolekt, Språkfamilie, Språkgruppe, Språkrådet, Standard østnorsk, Standardspråk, Stavelse, Stød, Sterke verb, Stockholm, Stortinget, Stortingspresident, Subjunksjon, Substantiv, Sunnmøre, Superlativ, Svartedauden, Svensk, Sverige, Svorsk, T, Tonelag, Tor Guttu, Trøndelag, Trøndersk, Tysk, U, USA, Ustemt konsonant, Uvularer, V, Velarer, Venstre, Verb, Verbalsubstantiv, Vest-Agder, Vest-Telemark, Vestfold, Vestgermanske språk, Vestlandet, Vestlandsk, Vestnordiske språk, Vogt-komitéen, Vokal, W, X, Y, Z, 10. århundre, 19. århundre.