Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Romania og Tysklands historie (1933–1945)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Romania og Tysklands historie (1933–1945)

Romania vs. Tysklands historie (1933–1945)

Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Likheter mellom Romania og Tysklands historie (1933–1945)

Romania og Tysklands historie (1933–1945) har 22 ting til felles (i Unionpedia): Aksemaktene, Andre verdenskrig, Antisemittisme, Østfronten (andre verdenskrig), Bensin, Bulgaria, De allierte (andre verdenskrig), Demokrati, Den røde armé, Første verdenskrig, Frankrike, Joachim von Ribbentrop, Kommunisme, Münchenavtalen, Mellomkrigstiden, Molotov–Ribbentrop-pakten, NSDAP, Operasjon Barbarossa, Republikk, Tysk, Tyskland, Vest-Tyskland.

Aksemaktene

Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.

Aksemaktene og Romania · Aksemaktene og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Romania · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Antisemittisme

det nasjonalsosialistiske Tyskland og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Slike jødestjerner har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme. Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe.

Antisemittisme og Romania · Antisemittisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.

Østfronten (andre verdenskrig) og Romania · Østfronten (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Bensin

Glasskrukke med bensin. Bensinstasjon i Japan. Bensin er et drivstoff bestående av hydrokarboner, som oftest produsert ved raffinering av råolje.

Bensin og Romania · Bensin og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Bulgaria og Romania · Bulgaria og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

De allierte (andre verdenskrig)

Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.

De allierte (andre verdenskrig) og Romania · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Demokrati og Romania · Demokrati og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Den røde armé og Romania · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Romania · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Romania · Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Joachim von Ribbentrop

Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945.

Joachim von Ribbentrop og Romania · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Kommunisme og Romania · Kommunisme og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Münchenavtalen

Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda, på fransk: Accords de Munich, på engelsk: Munich Agreement) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.

Münchenavtalen og Romania · Münchenavtalen og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).

Mellomkrigstiden og Romania · Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Molotov–Ribbentrop-pakten

Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Molotov–Ribbentrop-pakten og Romania · Molotov–Ribbentrop-pakten og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.

NSDAP og Romania · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Operasjon Barbarossa

Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.

Operasjon Barbarossa og Romania · Operasjon Barbarossa og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Republikk og Romania · Republikk og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Romania og Tysk · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Tyskland

Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.

Romania og Tyskland · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Romania og Vest-Tyskland · Tysklands historie (1933–1945) og Vest-Tyskland · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Romania og Tysklands historie (1933–1945)

Romania har 244 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 3.94% = 22 / (244 + 314).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Romania og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »