Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Umesamisk

Index Umesamisk

Umesamisk (umesamisk: ubmejesámiengiälla) er et vestsamisk språk.

Innholdsfortegnelse

  1. 234 relasjoner: A, ABC-bok, Abessiv, Affrikater, Akkalasamisk, Akkusativ, Akutt aksent, Allofon, Alveolarer, Approksimanter, Arjeplog, Arjeplog kommune, Arvidsjaur, Arvidsjaur kommune, Ŋ, Aspekt (grammatikk), Á, Ï, Ŧ, Ü, Ö, Ä, Å (bokstav), Ångermanland, Åpen vokal, Åsele lappmark, B, Bakre vokal, Båsmoen, D, D med strek, De forente nasjoner, Dentaler, Det latinske alfabetet, Det nye testamentet, Det perfektive aspekt, Diakritisk tegn, Dialektkontinuum, Diftong, Digraf, Dualis, E, Elativ, Emeritus, Enaresamisk, Essiv, Estisk, Ethnologue, F, Facebook, ... Utvid indeks (184 mer) »

A

A med og uten seriffer A, a er den første bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og A

ABC-bok

Forside på den tyske forfatterinnen og illustratøren Tom Seidmann-Freuds ABC eller «lekefibel» (''Spielfibel'') i tidsriktig grafisk design fra 1930. Side fra en lærebok i kinesiske skrifttegn fra 1436. Side fra en faksimile av den amerikanske ''New England Primer'' fra 1690.

Se Umesamisk og ABC-bok

Abessiv

Abessiv (fra latin: abesse «å være fjerntliggende»), eller karitiv og privativ, er innen lingvistikken en kasus som gir uttrykk for mangelen eller fraværet av det markerte substantivet.

Se Umesamisk og Abessiv

Affrikater

En affrikat er en konsonant som begynner som en plosiv (oftest en alveolar), slik som eller, men slutter som en frikativ, som eller, med omtrent samme artikulasjonssted.

Se Umesamisk og Affrikater

Akkalasamisk

Akkalasamisk er et kolasamisk språk som ble talt i de samiske bygdene A´kkel og Ču´kksuâl i innlandet på Kolahalvøya i Russland.

Se Umesamisk og Akkalasamisk

Akkusativ

Akkusativ er en grammatisk kasus.

Se Umesamisk og Akkusativ

Akutt aksent

Akutt aksent (´) (på fransk: accent aigu), også kjent som høyreaksent, er et diakritisk tegn.

Se Umesamisk og Akutt aksent

Allofon

En allofon (av allo- og fon gr. 'lyd').

Se Umesamisk og Allofon

Alveolarer

En alveolar konsonant uttales ved at tunga føres sammen med tannkjøttet, ved festet til fortennene.

Se Umesamisk og Alveolarer

Approksimanter

En approksimant er en språklyd som kan anses som en mellomting mellom en vokal og en konsonant.

Se Umesamisk og Approksimanter

Arjeplog

Arjeplog (lule- og pitesamisk: Árjepluovve) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Arjeplog

Arjeplog kommune

Arjeplog kommune (umesamisk: Árjiepluövvie, pitesamisk/lulesamisk: Árjepluovve) er en kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Arjeplog kommune

Arvidsjaur

Arvidsjaur (umesamisk: Árviesjávrrie, pitesamisk: Árvehávvre) er et tettsted i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Arvidsjaur

Arvidsjaur kommune

Arvidsjaur kommune (umesamisk: Árviesjávrrie, pitesamisk: Árvehávvre) er en kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Arvidsjaur kommune

Ŋ

Bokstaven Ŋ, med begge utgavene av majuskelen. Ŋ eller ŋ (utalles «eng») er en bokstav som brukes for å skrive nordsamisk og skoltesamisk.

Se Umesamisk og Ŋ

Aspekt (grammatikk)

Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).

Se Umesamisk og Aspekt (grammatikk)

Á

(a-akutt) er en bokstav i nordsamisk, tsjekkisk, færøysk, ungarsk, islandsk og slovakisk.

Se Umesamisk og Á

Ï

Ï og ï (I med tødler) er en bokstav, som brukes på sørsamisk, der den representerer en midtre trang vokal.

Se Umesamisk og Ï

Ŧ

Ŧ eller ŧ (T med strek gjennom) er den 25.

Se Umesamisk og Ŧ

Ü

Ü eller ü er en bokstav som finnes i en rekke utvidede latinske alfabeter.

Se Umesamisk og Ü

Ö

Stjørdalen skrevet som ''STJÖRDALEN'' på kart fra 1914 Ö er et skrifttegn i blant annet sørsamisk, kvensk, islandsk, övdalsk, svensk, tysk, meänkieli, finsk, estisk, ungarsk, tyrkisk, aserbajdsjansk og turkmensk.

Se Umesamisk og Ö

Ä

Ä skrevet med sans serif (Helvetica) og serif (Times New Roman) Ä (minuskel ä) er et tegn i flere utvidede latinske alfabeter, bokstaven A med omlyd (på tysk umlaut, eller på norsk tødler), eller bokstaven A med trema.

Se Umesamisk og Ä

Å (bokstav)

Åer den 29.

Se Umesamisk og Å (bokstav)

Ångermanland

Ångermanland Ångermanland er et landskap i Norrland.

Se Umesamisk og Ångermanland

Åpen vokal

En åpen vokal er en type vokal som brukes i nesten alle kjente talespråk.

Se Umesamisk og Åpen vokal

Åsele lappmark

Samiske drakter fra Åsele lappmark Åsele lappmark, før ca 1695 kalt Ångermanna lappmark, var en historisk såkalt lappmark i det sørlige svensk Lappland i Västerbottens län, som var sentrert omkring Ångermanälven.

Se Umesamisk og Åsele lappmark

B

B i det latinske alfabetet B, b er den andre bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og B

Bakre vokal

En bakre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Umesamisk og Bakre vokal

Båsmoen

Båsmoen er en bydel i Mo i Rana i Rana kommune på Helgeland i Nordland.

Se Umesamisk og Båsmoen

D

D D er den fjerde bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og D

D med strek

Bokstaven Đ Đ (minuskel đ) er en bokstav i det latinske alfabet, formet som en D med en strek gjennom.

Se Umesamisk og D med strek

De forente nasjoner

De forente nasjoner (FN) (engelsk: United Nations (UN); fransk: Organisation des Nations Unies (ONU); russisk: Организация ОбъединённыхНаций (ООН); spansk: Organización de las Naciones Unidas (ONU); arabisk: الأممالمتحدة) er en internasjonal organisasjon som offisielt ble etablert 24.

Se Umesamisk og De forente nasjoner

Dentaler

I fonetikk er dentaler konsonanter som uttales med tungen mot overtennene, som,, og.

Se Umesamisk og Dentaler

Det latinske alfabetet

Det latinske alfabetet, også kalt romerske alfabet, er et alfabet som ble utviklet fra det greske alfabetet over en lengre periode fra etruskernes tid.

Se Umesamisk og Det latinske alfabetet

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Se Umesamisk og Det nye testamentet

Det perfektive aspekt

Det perfektive aspekt, noen ganger kalt det aoristiske aspekt, er et grammatisk aspekt som beskriver en handling sett som en enkel helhet, dvs som en enhet uten indre sammensetning.

Se Umesamisk og Det perfektive aspekt

Diakritisk tegn

Diakritiske tegn er spesielle merker eller grafiske tegn som er plassert over eller under en bokstav.

Se Umesamisk og Diakritisk tegn

Dialektkontinuum

Et dialektkontinuum er en rekke av dialekter som er slik forbundet at nabodialektene er forståelige for hverandre, mens dialekter som er langt fra hverandre i rekken ikke nødvendigvis er forståelige seg imellom.

Se Umesamisk og Dialektkontinuum

Diftong

En diftong (fra gresk δίφθογγος; «diphthongos»; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.

Se Umesamisk og Diftong

Digraf

Nordisk tastatur med taster for Æ og Ø. Det danske oppsettet bruker de blå etikettene og det norske oppsettet de grønne. (De hvite etikettene er for svensk, som bruker Ä og Ö.) Digraf (fra gammelgresk: δίς, dís, «to, dobbel» + γράφω, gráphō, «skriving») er en lingvistisk betegnelse for to bokstaver som representerer én lyd.

Se Umesamisk og Digraf

Dualis

Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.

Se Umesamisk og Dualis

E

E Skilt ved Place Georges Perec, oppkalt etter Perec, kjent for sin roman ''La disparition'' som er skrevet uten bokstaven E. E, e er den femte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og E

Elativ

Elativ (fra latin: «å bære ut») er i grammatikken en lokativ kasus som betyr «ut av».

Se Umesamisk og Elativ

Emeritus

Emeritus (maskulinum) eller emerita (femininum) er en latinsk benevnelse som betyr «uttjent», og brukes i sammenstillinger for å betegne en person som er pensjonert eller avgått fra visse stillinger.

Se Umesamisk og Emeritus

Enaresamisk

Enaresamisk er et østsamisk språk som snakkes av rundt 300 enaresamer i Enare i nordlige Finland.

Se Umesamisk og Enaresamisk

Essiv

Essiv eller similaris er en kasus som viser til den midlertidige plasseringen eller tilstanden til noe, og tilsvarer ofte det norske «som (barn)».

Se Umesamisk og Essiv

Estisk

Estisk er et østersjøfinsk språk som tales av ca.

Se Umesamisk og Estisk

Ethnologue

Ethnologue: Languages of the World er en katalog over språk som gis ut i papirform og på Internett av SIL International.

Se Umesamisk og Ethnologue

F

right F, f er den sjette bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og F

Facebook

Mark Zuckerberg var intiativtaker og en av grunnleggerne av Facebook. Facebook innloggingsside Facebook er et sosialt nettverk som eies av Meta registrert i California i USA.

Se Umesamisk og Facebook

Finitt verb

Et finitt verb eller finitt er et verb som er bøyd i person, modus, tempus, eller en blanding av slike grammatiske kategorier.

Se Umesamisk og Finitt verb

Finneidfjord

Finneidfjord (også kalt Finni) er en bygd i Hemnes kommune i Nordland, og ligger på et eide mellom to fjordarmer, Sørfjorden og Finneidfjorden som begge er armer av Ranfjorden.

Se Umesamisk og Finneidfjord

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Se Umesamisk og Finsk

Finsk-permiske språk

Finsk-permiske språk er en av de største greinene av finsk-ugriske språk.

Se Umesamisk og Finsk-permiske språk

Finsk-samiske språk

Finsk-samiske språk er en hypotetisk undergruppe av finsk-permiske språk i den uralske språkfamilien.

Se Umesamisk og Finsk-samiske språk

Finsk-ugriske språk

Finsk-ugriske språk er en språkgruppe innen den uralske språkfamilien som hovedsakelig tales i skogsbeltet fra og langs elven Ob og vestover.

Se Umesamisk og Finsk-ugriske språk

Finskvolgaiske språk

Finskvolgaiske språk, også kalt fennovolgaiske språk, var tidligere en foreslått undergruppe av finsk-ugriske språk.

Se Umesamisk og Finskvolgaiske språk

Fjellsamer

Fjellsamer tidligere betegnelse for er samer som deler av året driver reindrift på snaufjell.

Se Umesamisk og Fjellsamer

Fonem

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord.

Se Umesamisk og Fonem

Fremre vokal

En fremre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Umesamisk og Fremre vokal

Frikativer

Frikativer (fra latin fricare, «gni») eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales.

Se Umesamisk og Frikativer

G

Gg i skrifttyper uten og med seriffer. G, g er den syvende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og G

Gamme

Ellisif Wessel / Preus museum En gamme er en enkel jordhytte som er bygd opp rundt et reisverk av stokker, og ofte formet på samme måte som samenes flyttbare lavvo-telt Gamme eller kåte (nordsamisk goahti, lules. goahte, pites. gåhte, umes. gåhtie, sørsam. gåetie) er en eldgammel, enkel form for jordhytte.

Se Umesamisk og Gamme

Genitiv

Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Se Umesamisk og Genitiv

Glottaler

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen.

Se Umesamisk og Glottaler

Gollegiella

Fra utdelingen av Gollegiella 2018 til Karin Tuolja (i midten). De øvrige er den finske sametingspresidenten Tiina Sanila-Aikio, den norske sametingspresidenten Aili Keskitalo, jurymedlem Solvår Knutsen Turi og den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti. Gollegiella (nordsamisk for «gullspråket») er en nordisk samisk språkpris som blei oppretta i 2004 av ministerne som var ansvarlige for samiske spørsmål, og av sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland.

Se Umesamisk og Gollegiella

Grammatisk modus

Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.

Se Umesamisk og Grammatisk modus

Grammatisk tall

Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.

Se Umesamisk og Grammatisk tall

H

H H, h er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og H

Härnösand

Härnösands byvåpen Härnösand (sørsamisk: Hïernesaande) er en by i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige.

Se Umesamisk og Härnösand

Helsingfors

Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta.

Se Umesamisk og Helsingfors

Hemnes

Lars Røed Hansen Hemnes (umesamisk: Heäjmmanássja) er en kommune i Helgeland i Nordland.

Se Umesamisk og Hemnes

Hemnesberget

Hemnesberget (umesamisk: Heäjmmanássja) er et tettsted og en tidligere kommune i Hemnes kommune i Helgeland i Nordland.

Se Umesamisk og Hemnesberget

Henrik Barruk

Lars Henrik Andreas Barruk (født 26. februar 1961 i Västerås) er en umesamisk språkkonsulent og lærer, som er kjent for sitt arbeide med umesamisk språkrevitalisering og dokumentasjon.

Se Umesamisk og Henrik Barruk

I

right I, i er den niende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og I

Idiolekt

En idiolekt er den delen av språkbruken som er spesifikk for et individ.

Se Umesamisk og Idiolekt

Illativ

Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».

Se Umesamisk og Illativ

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Se Umesamisk og Imperativ

Indikativ

Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.

Se Umesamisk og Indikativ

Inessiv

Inessiv er en kasus som tilsvarer preposisjonen «inne i» eller «på innsiden av».

Se Umesamisk og Inessiv

Infinitiv

Infinitiv er en substantivisk verbform.

Se Umesamisk og Infinitiv

Infinitt verb

Et infinitt verb er et verb som i norsk står i verbformene presens partisipp (løpende), perfektum partisipp (løpt) eller infinitiv (å løpe).

Se Umesamisk og Infinitt verb

Irrealis

Irrealis er en gruppe grammatiske modi som indikerer at en situasjon eller handling ikke er kjent å ha skjedd når man snakker.

Se Umesamisk og Irrealis

J

right J, j, også kalt jodd, er den tiende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og J

Jämtland

Flagg for den lokalpatriotiske «Republiken Jämtland». Merket er Jemtland segl, gitt av Magnus Lagabøte i 1274, med Norges riksvåpen kantet med hermelin. Jämtland (bokmål og dansk: Jemtland, norrønt: Jamtaland, nynorsk, trøndersk og jemtsk: Jamtland, sørsamisk: Jïemhte) er et landskap i det sørlige Norrland i Sverige.

Se Umesamisk og Jämtland

Jonas Nensén

Jonas Nensén (født 1791 i Själevad, død 1881) var en svensk prest.

Se Umesamisk og Jonas Nensén

Just Qvigstad

Just Qvigstads grav på Tromsø gravlund Just Knud Qvigstad (født 4. april 1853 på Lyngseidet, død 15. mars 1957 i Tromsø) var rektor ved lærerhøyskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forsker på samisk språk.

Se Umesamisk og Just Qvigstad

K

right K, k er den ellevte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og K

K.B. Wiklund

Karl Bernhard Wiklund (født 15. mars 1868 i Västerås, død 29. august 1934 i Uppsala) var professor i finsk-ugriske språk ved Uppsala universitet mellom 1905 og 1933.

Se Umesamisk og K.B. Wiklund

Karasjok

Elva Karasjohka som renner gjennom Karasjok Karasjok nye kirke er fra 1974 Karasjok gamle kirke er fra 1807 Mari Boine Sametingets parlamentsbygning i Karasjok Karasjok (nordsamisk: Kárášjohka), er en kommune i Finnmark i Norge.

Se Umesamisk og Karasjok

Kasus

Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.

Se Umesamisk og Kasus

Katarina Barruk

Elina Maria Katarina Barruk (født 5. desember 1994 i tettstedet Storuman i Storuman kommune i Lappland, Västerbottens län i Sverige), er en svensk samisk sangerinne, joiker, pianist og låtskriver som fremfører sine tekster på umesamisk.

Se Umesamisk og Katarina Barruk

Kautokeino

Kautokeino (på nordsamisk: Guovdageaidnu) er en kommune i Finnmark i Nord-Norge.

Se Umesamisk og Kautokeino

Kemisamisk

Kemisamisk var et østsamisk språk i de sørligste delene av finsk Lappland, deriblant i samelandsbyene omkring Kuusamo.

Se Umesamisk og Kemisamisk

Kildinsamisk

Kildinsamisk (eller) er et samisk språk som snakkes av 800 samer på Kolahalvøya i Russland.

Se Umesamisk og Kildinsamisk

Knut Bergsland

Knut Bergsland (født 7. mars 1914 i Kristiania, død 9. juli 1998 i Oslo) var en norsk professor i finsk-ugrisk språkvitenskap (fennougristikk) ved Universitetet i Oslo.

Se Umesamisk og Knut Bergsland

Komitativ

Komitativ er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.

Se Umesamisk og Komitativ

Kopula

Kopula er et ord som binder sammen subjektet i en setning med predikatet.

Se Umesamisk og Kopula

Korgen

Korgen (fra umesamisk Guarguo) er et tettsted og administrasjonssenteret i Hemnes kommune i Nordland.

Se Umesamisk og Korgen

Korgfjellet

Korgfjellet er et fjellområde på Helgeland i Nordland mellom Hemnes og Vefsn kommuner.

Se Umesamisk og Korgfjellet

Kostskole

The King's School i Canterbury antas å være verdens eldste kostskole, antatt etablert i 597 En kostskole eller pensjonatskole er en utdannelsesinstitusjon hvor noen eller alle elevene både blir undervist og bor.

Se Umesamisk og Kostskole

L

L L er den tolvte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og L

Labialer

Labialer er konsonanter som artikuleres med begge leppene (bilabial artikulasjon) eller med underleppen og overtennene (labiodental artikulasjon).

Se Umesamisk og Labialer

Lars Rangius

Lars Rangius (født omkring 1667, død 1717) var en samisk prest i Sorsele församling og senere i Silbojokks församling.

Se Umesamisk og Lars Rangius

Lars-Gunnar Larsson

Lars-Gunnar Larsson (født 1947) er en svensk fennougrist som var professor emeritus i finsk-ugriske språk ved Uppsala universitet (1982–2012).

Se Umesamisk og Lars-Gunnar Larsson

Lateraler

Lateraler er språklyder som oppstår når lufta strømmer forbi begge sider av tunga.

Se Umesamisk og Lateraler

Laurentius Paulinus Gothus

Laurentius Paulinus Gothus (født Lars Paulsson, født 10. november 1565 i S:t Laurentii församling i Söderköping, død 29. november 1646 i Uppsala) var en svensk professor, rektor for Uppsala universitet, riksdagsman, biskop i Strängnäs og erkebiskop.

Se Umesamisk og Laurentius Paulinus Gothus

Ledvattnet

Ledvattnet er en innsjø og et vannmagasin som i hele lengden fra innløp til utløp danner grense mellom Västerbottens og Norrbottens län.

Se Umesamisk og Ledvattnet

Lokativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.

Se Umesamisk og Lokativ

Lulesamisk

Lulesamisk er nr. '''4''' på dette kartet. Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk.

Se Umesamisk og Lulesamisk

Luthers lille katekisme

thumb Luthers lille katekisme ble skrevet av Martin Luther og publisert i 1529, beregnet på undervisning av barn i luthersk-protestantisk kristendom.

Se Umesamisk og Luthers lille katekisme

Lycksele

Lyckseles byvåpen‎ Lycksele (sørsamisk Liksjoe, umesamisk Liksjuo) er en by i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Lycksele

Lycksele kommune

Lycksele kirke Lycksele kommune (sørsamisk: Liksjoen tjïelte, umesamisk: Lïksjuon kommuvdna) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Lycksele kommune

Lycksele lappmark

Lycksele lappmark, før 1673 kalt Ume lappmark eller Umeå lappmark, var en historisk såkalt lappmark i det sørlige Lappland i Västerbottens län som var sentrert omkring Umeälven og dermed også Vindelälven.

Se Umesamisk og Lycksele lappmark

M (bokstav)

right M, m er den 13.

Se Umesamisk og M (bokstav)

Makron

En makron er en diakritisk ¯ plassert over en vokal, opprinnelig for å betegne at vokalen er lang.

Se Umesamisk og Makron

Malå

Malå (umesamisk: Máláge) er et tettsted i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Malå

Malå kommune

tømmergamme ved Koppsele, Malå kommune Malå kommune (umesamisk: Máláge) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Malå kommune

Malmesjaure

Malmesjaure er en innsjø nord for Moskosel i Arvidsjaur kommune, Sverige.

Se Umesamisk og Malmesjaure

Maskaure

Maskaure er en innsjø i Arjeplog kommune i Lappland, Sverige.

Se Umesamisk og Maskaure

Mausjaure

Mausjaure er en innsjø i Arvidsjaurs kommune i Lappland, Sverige.

Se Umesamisk og Mausjaure

Midtre vokal

En midtre vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Umesamisk og Midtre vokal

Misjonær

Den skotske misjonæren David Livingstone var også oppdagelsesreisende En misjonær er en person som har fått et kall, en livsoppgave og som er utsendt for å oppfylle sitt kall eller livsoppgave.

Se Umesamisk og Misjonær

Misjonskollegiet

Misjonskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10.

Se Umesamisk og Misjonskollegiet

Mo i Rana

Mo i Rana (sørsamisk: Måefie, umesamisk: Måhvie) er en by i Nordland fylke, og som er administrasjonssenter i Rana kommune på Helgeland i Nordland.

Se Umesamisk og Mo i Rana

Mo kirke (Rana)

10. juli 2007 Mo kirke er en korskirke i Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland fylke.

Se Umesamisk og Mo kirke (Rana)

Moholmen (Mo i Rana)

Moholmen er den eldste bydelen i Mo i Rana i Rana kommune på Helgeland i Nordland.

Se Umesamisk og Moholmen (Mo i Rana)

N

right N er den fjortende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og N

Nasal

Nasal (av latin nasalis, fra nasus, «nese») har flere betydninger.

Se Umesamisk og Nasal

Nasaler

En nasal lukkelyd fremkommer når velum senkes, slik at luften kan strømme fritt ut gjennom nesen.

Se Umesamisk og Nasaler

Negasjonsverb

Et negasjonsverb er et hjelpeverb som gir hovedverbet motsatt betydning.

Se Umesamisk og Negasjonsverb

Nominal

Nominal er i grammatikken en fellesbetegnelse på setningsleddene subjekt, objekt og predikat.

Se Umesamisk og Nominal

Nominativ

Nominativ er en grammatisk kasus.

Se Umesamisk og Nominativ

Nordland

Reine i Lofoten Torghatten med hullet, Brønnøy, februar 2005 Saltstraumen Avstander fra en rasteplass i Sørfold Sju søstre Nordland (lulesamisk:; sørsamisk:; nordsamisk) er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg.

Se Umesamisk og Nordland

Nordsamisk

Nordsamisk (davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av rundt nitti prosent av dem som bruker et samisk språk daglig.

Se Umesamisk og Nordsamisk

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Umesamisk og Norge

Norges riksgrense

Russegrensen Norges riksgrense er tilsammen 2562 km lang, og regnes fra grensepunkt nr.

Se Umesamisk og Norges riksgrense

Norrbottens län

Norrbottens län er et län i det nordlige Sverige.

Se Umesamisk og Norrbottens län

O

right O er den femtende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og O

Olaus Stephani Graan

Olaus Stephani Graan (muligens født i Ume lappmark, trolig død 1690) var en kyrkoherde i Lycksele församling fra 1673 til 1690.

Se Umesamisk og Olaus Stephani Graan

Olavi Korhonen

Olavi Korhonen (født 1938) er professor emeritus i samisk og prest.

Se Umesamisk og Olavi Korhonen

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga (født 12. august 1947 i Kautokeino) er en samisk språkforsker, professor og politiker.

Se Umesamisk og Ole Henrik Magga

Olof Svebilius

Olof Svebilius, også kalt Olaus Swebilius, (født 1. januar 1624 i Ljungby socken, Södra Möre, død 29. juni 1700 i Uppsala) var en svensk overhovpredikant og erkebiskop 1681–1700.

Se Umesamisk og Olof Svebilius

Oluf Rygh

Oluf Rygh (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker.

Se Umesamisk og Oluf Rygh

Oslo

Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

Se Umesamisk og Oslo

P

right P er den sekstende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og P

Partisipp

Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.

Se Umesamisk og Partisipp

Partitiv

Partitiv er et kasus som blir brukt til å merke objektet.

Se Umesamisk og Partitiv

Pehr Fjellström

Pehr Fjellström (født 2. mars 1697, død 30. juni 1764) var en svensk prest som jobbet i Svenska kyrkan i Lycksele fra 1718 til sin død.

Se Umesamisk og Pehr Fjellström

Pekka Sammallahti

Pekka Lars Kalervo Sammallahti (født 21. mai 1947 i Helsingfors i Finland) er professor emeritus i samiske språk ved Giellagas-instituttet ved Universitetet i Uleåborg.

Se Umesamisk og Pekka Sammallahti

Person (grammatikk)

I lingvistikken er person en grammatisk kategori ved pronomenene, som i språk med rik morfologi også kan bli uttrykt på verb og substantiver.

Se Umesamisk og Person (grammatikk)

Pite lappmark

Pite lappmark på Anders Bures Nordenkart fra 1626. I midten ses de store sjøene Hornavan og Storavan. Teltene symboliserer de historiske lappbyene. Pite lappmark er et historisk område, en såkalt lappmark, i Lappland i Norrbottens län i Sverige.

Se Umesamisk og Pite lappmark

Piteälven

Curt Löfwenberg Piteälvens løp Kombibro bil/tog på Inlandsbanan. Piteälven, eller Pite älv, (lulesamisk: Bihtámädno, pitesamisk Bidumiedno) er ei elv i Norrbottens län i Sverige.

Se Umesamisk og Piteälven

Pitesamisk

Pitesamisk er nr. '''3''' på dette kartet. Pitesamisk (bidumsámegiella) er et samisk språk som brukes av pitesamene.

Se Umesamisk og Pitesamisk

Plosiver

Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.

Se Umesamisk og Plosiver

Pluralis

Pluralis (forkortet) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Se Umesamisk og Pluralis

Postalveolar konsonant

Postalveolar frikativ Et postalveolar fonem uttales ved at tungen trykkes mot området mellom tannkjøttet og gommen.

Se Umesamisk og Postalveolar konsonant

Preaspirasjon

Preaspirasjon betegner i fonetikken et pust som kommer før en ustemt obstruent.

Se Umesamisk og Preaspirasjon

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Se Umesamisk og Presens

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Se Umesamisk og Preteritum

Prolativ

Prolativ er et kasus, som angir at noe anvendes som medium eller middel.

Se Umesamisk og Prolativ

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Se Umesamisk og Pronomen

Prosodi

Prosodi (dannet av de greske ordene pros, som betyr «til», og ode, «sang») er læren om lengden, styrken, stemmefargen og tonehøyden på lydene i et språk.

Se Umesamisk og Prosodi

R

right R er den attende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og R

Rana

Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke.

Se Umesamisk og Rana

Realis

Realis er en kategori av grammatisk modus som indikerer at noe virkelig er slik det sies, eller med andre ord, at tilstanden er kjent.

Se Umesamisk og Realis

Rettskriving

Rettskriving, rettskrivning eller ortografi (fra de greske ordstammene orthos, «korrekt»/«riktig», og graphè, «skrift») er det settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.

Se Umesamisk og Rettskriving

Rhotisk konsonant

Rhotiske konsonanter, eller «r-like» lyder, er i fonetikken likvider som tradisjonelt representeres ortografisk ved symboler som er utgått fra den greske bokstaven rho, og i det latinske og i det kyrilliske alfabetet.

Se Umesamisk og Rhotisk konsonant

Riddu Riđđu

Marius Fiskum Riddu Riđđu Festivála er en årlig musikk- og kulturfestival som avholdes i Olmmáivággi/Manndalen i Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune i Nord-Troms.

Se Umesamisk og Riddu Riđđu

Robert M.W. Dixon

Robert Malcolm Ward Dixon (født 25. januar 1939 i Gloucester i England (2006).) er en britisk professor i lingvistikk ved College of Arts, Society, and Education and The Cairns Institute ved James Cook University (JCU) i Queensland.

Se Umesamisk og Robert M.W. Dixon

S

S S er den nittende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og S

Saltfjellet

Saltfjellet med Lønsdalen sett fra nord mot sør. Europavei 6 til høyre og Nordlandsbanen til venstre. Foto: Øyvind Rask. Bjellåvasstua i den nordøstre delen av Saltfjellet. Saltfjellet (pitesamisk: Sálltoduottar) er et fjellområde i Nordland som skiller regionene Helgeland og Salten.

Se Umesamisk og Saltfjellet

Sameby

En sameby er en juridisk enhet innenfor samisk reindrift i Sverige.

Se Umesamisk og Sameby

Sametinget (Sverige)

Sametinget er en svensk forvaltningsmyndighet med 31 folkevalgte medlemmer.

Se Umesamisk og Sametinget (Sverige)

Samiske språk

Samiske språk er en uralsk språkgruppe som brer seg utover det nordlige Skandinavia (Norge og Sverige), nordlige Finland og på Kolahalvøya i Russland.

Se Umesamisk og Samiske språk

Sørsamisk

Sørsamisk er nr. '''1''' på dette kartet. Sørsamisk eller sydsamisk (på sørsamisk: åarjelsaemien) er et samisk språk.

Se Umesamisk og Sørsamisk

Schwa

Vokalfirkanten der en ser schwa, ə, helt i midten. Schwa er et begrep innen fonetikk for en trykklett, redusert vokallyd klassifisert som en sentral midtre vokal, det vil si uttalt med tunga plassert midt i munnen.

Se Umesamisk og Schwa

Sentral vokal

En sentral vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Umesamisk og Sentral vokal

Simon Granmark

Simon Granmark, kalt Angurdolf (fødselsår ukjent, død omkring 1728), var en same fra Åsele lappmark og en av de første samiske skribentene.

Se Umesamisk og Simon Granmark

Singularis

Singularis (forkortet:, eller sing.) er et grammatisk trekk i kategorien numerus.

Se Umesamisk og Singularis

Skellefteå

Skellefteås byvåpen Skellefteå (umesamisk: Syöldate, sørsamisk: Skillehte, finsk: Heletti) er en by i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige.

Se Umesamisk og Skellefteå

Skellefteå kommune

Skellefteå kommunehus. Nygatan i Skellefteå. Skelleftehamn i 1935. Boliden kirke Skellefteå kommune (umesamisk: Syöldate, pitesamisk: Skiellet, finsk: Heletti, sørsamisk: Skillehte) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige.

Se Umesamisk og Skellefteå kommune

Skogssamer

Järfojaur og Seudnur i Arvidsjaur kommune, på grensen mellom de nåværende Østre og Vestre Kikkejaurs samebyer. Tresnitt etter foto av Lotten von Düben 1871. Skogssamer er samer som året rundt er virksomme i skogslandskapet og dermed ikke flytter opp til fjellene sommertid, til forskjell fra fjellsamer.

Se Umesamisk og Skogssamer

Skoltesamisk

Skoltesamisk er nr. '''6''' på dette kartet. Skoltesamisk (skoltesamisk: sääʹmǩiõll), også kalt østsamisk (nuõrttsääʹmǩiõll), er et østsamisk språk som blir talt av skoltesamer.

Se Umesamisk og Skoltesamisk

Skytteanska skolan, Lycksele

Skytteanska skolan, eller Lappskolan i Lycksele, var en skole for samiske barn i Lycksele.

Se Umesamisk og Skytteanska skolan, Lycksele

Sorsele

Sorsele kommune, med tettstedet Sorsele markert. Sorsele (umesamisk: Suorssá) er et tettsted i Västerbottens län i svensk Lappland.

Se Umesamisk og Sorsele

Sorsele kommune

Sorsele kirke Sorsele kommune (umesamisk: Suarssá) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Sorsele kommune

Språkdød

Hettittisk skrift på en leirtavle Språkdød forekommer når det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk.

Se Umesamisk og Språkdød

Språkrådet (Sverige)

Språkrådet ved Institutet för språk och folkminnen ble etablert 1. juli 2006 gjennom en sammenslåing av de tidligere selvstendige organene Sverigefinska språknämnden, Svenska språknämnden og Klarspråksgruppen.

Se Umesamisk og Språkrådet (Sverige)

Stadieveksling

Stadieveksling er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike «karakterer».

Se Umesamisk og Stadieveksling

Stemt konsonant

En stemt konsonant er en lyd som fremkommer ved at stemmebåndene vibrerer, i motsetning til en ustemt konsonant.

Se Umesamisk og Stemt konsonant

Stockholm

Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.

Se Umesamisk og Stockholm

Storuman

Storuman kan referere til.

Se Umesamisk og Storuman

Storuman (tettsted)

Storuman (umesamisk: Lusspie) er et tettsted og administrasjonssenter i Storuman kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Storuman (tettsted)

Storuman kommune

Storuman kommune (umesamisk: Lusspie) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Storuman kommune

Suffiks

Suffiks eller endelse er en uselvstendig orddel som etterstilles et helt ord.

Se Umesamisk og Suffiks

Svensk

Svensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker.

Se Umesamisk og Svensk

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Umesamisk og Sverige

T

T T er den tyvende bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og T

Tärnaby

Tärnaby (sørsamisk: Dearna) er et tettsted i Storuman kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Tärnaby

Temavokal

En temavokal (eller tematisk vokal) er en vokal satt inn helt sist i stammen til et ord.

Se Umesamisk og Temavokal

Tempus

Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).

Se Umesamisk og Tempus

Tersamisk

Tersamisk (tersamisk: saam'ekiill, са̄мекӣлл; kildinsamisk: Taarr'j saam' kiill Та̄ррьй са̄мь кӣлл; russisk: jokan'gsko-saamskij jazyk йоканьгско-саамский og tersko-saamskij jazyk терско-саамский язык) er et utdødd østsamisk språk som ble snakket av tersamer.

Se Umesamisk og Tersamisk

Thomas von Westen

Thomas von Westen (født 13. september 1682 i Trondhjem, død 9. april 1727 i Trondhjem) var en norsk prest og misjonær blant samene.

Se Umesamisk og Thomas von Westen

Trang vokal

En trang vokal er en type vokal som brukes i talespråk.

Se Umesamisk og Trang vokal

Trond Trosterud

Trond Trosterud (født 1962) er en norsk språkforsker og professor ved Institutt for kultur og språkvitenskap, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Se Umesamisk og Trond Trosterud

TV 2 Direkte

TV 2 Direkte (tidligere bare TV 2) er en norsk reklamefinansiert tv-kanal som er eid av TV 2 Gruppen.

Se Umesamisk og TV 2 Direkte

U

U U, u er den tjueførste bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og U

Ullisjaure

Ullisjaure (sørsamisk: Ulliesjaevrie) er en innsjø i Storuman kommune i Lappland i Lappland, Sverige.

Se Umesamisk og Ullisjaure

Umeälven

Kart over Umeälven i Sverige Umeälven, eller Ume älv (svensk; umesamisk: Ubmejeiednuo), er en om lag 450 km lang elv i Västerbottens län i det nordlige Sverige.

Se Umesamisk og Umeälven

Umeå

Umeå cirka år 1700 Sentrale Umeå sett fra Hamrinsberget Vänortsparken Umeå (umesamisk:, sørsamisk:, finsk) er en by i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige.

Se Umesamisk og Umeå

Umeå kommune

Umeå kommune (sørsamisk: Upmeje, umesamisk: Ubmeje, finsk: Uumaja) er en kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige.

Se Umesamisk og Umeå kommune

Umeå universitet

Umeå universitet er et statlig universitet i Umeå i Sverige.

Se Umesamisk og Umeå universitet

Umesamer

Umesamene er den nest sydligste av de samiske gruppene, og bor langs og nord for Umeälven. Umesamer er en etnisk gruppe blant samene, som geografisk befinner seg mellom pitesamer i nord og sørsamer i sør.

Se Umesamisk og Umesamer

UNESCO

UNESCO eller FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (engelsk: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er en organisasjon under De forente nasjoner (FN) med formål å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanning, vitenskap og kultur for å fremme universell respekt for rettferdighet, rettssikkerhet og menneskerettigheter sammen med frihet proklamert i FN-charteret.

Se Umesamisk og UNESCO

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet (forkortet UiT) (nordsamisk: UiT Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet.

Se Umesamisk og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Uppsala universitet

Uppsala universitet er et universitet i Uppsala i Sverige.

Se Umesamisk og Uppsala universitet

Uralske språk

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk.

Se Umesamisk og Uralske språk

Ursamisk

Ursamisk er et hypotetisk og rekonstruert felles forgjenger til alle samiske språk.

Se Umesamisk og Ursamisk

Ustemt konsonant

I fonetikk er en ustemt konsonant en konsonant som uttales uten stemme, det vil si uten at stemmebåndene vibrerer.

Se Umesamisk og Ustemt konsonant

V

V V er den 22.

Se Umesamisk og V

Valens (lingvistikk)

Valens refererer i lingvistikken til antallet argumenter til et verb, inkludert subjektet.

Se Umesamisk og Valens (lingvistikk)

Vannskille

Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.) Et vannskille er grensen mellom to tilsigsfelt.

Se Umesamisk og Vannskille

Västerbottens län

Västerbottens län er et län i det nordlige Sverige.

Se Umesamisk og Västerbottens län

Velarer

En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.

Se Umesamisk og Velarer

Vestsamiske språk

Vestsamiske språk er en undergruppe av samiske språk, som igjen er en undergruppe av den uralske språkfamilien.

Se Umesamisk og Vestsamiske språk

Vilhelmina

Vilhelmina kirke Vilhelmina (sørsamisk: Vualtjere) er et tettsted i Västerbottens län i landskapet Lappland i Sverige.

Se Umesamisk og Vilhelmina

Vojmån

Vojmån er ei elv i Västerbottens län i Sverige.

Se Umesamisk og Vojmån

Vokal

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen.

Se Umesamisk og Vokal

Wayback Machine

Wayback Machine er en tjeneste fra Internet Archive, en amerikansk ideell organisasjon med hovedkontor i San Francisco.

Se Umesamisk og Wayback Machine

Wolfgang Schlachter

Wolfgang Schlachter (født 19. april 1908 i Hamburg i det tyske keiserrike, død 4. januar 1999 i Göttingen i Niedersachsen, Tyskland) var en tysk språkforsker og forfatter.

Se Umesamisk og Wolfgang Schlachter

Y

right Y er den tjuefemte bokstaven i det latinske alfabetet.

Se Umesamisk og Y

YouTube

YouTube er et globalt nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp drevet av Google.

Se Umesamisk og YouTube

1896

1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.

Se Umesamisk og 1896

Også kjent som Ubmejesámiengiälla, Ubmisámegiella.

, Finitt verb, Finneidfjord, Finsk, Finsk-permiske språk, Finsk-samiske språk, Finsk-ugriske språk, Finskvolgaiske språk, Fjellsamer, Fonem, Fremre vokal, Frikativer, G, Gamme, Genitiv, Glottaler, Gollegiella, Grammatisk modus, Grammatisk tall, H, Härnösand, Helsingfors, Hemnes, Hemnesberget, Henrik Barruk, I, Idiolekt, Illativ, Imperativ, Indikativ, Inessiv, Infinitiv, Infinitt verb, Irrealis, J, Jämtland, Jonas Nensén, Just Qvigstad, K, K.B. Wiklund, Karasjok, Kasus, Katarina Barruk, Kautokeino, Kemisamisk, Kildinsamisk, Knut Bergsland, Komitativ, Kopula, Korgen, Korgfjellet, Kostskole, L, Labialer, Lars Rangius, Lars-Gunnar Larsson, Lateraler, Laurentius Paulinus Gothus, Ledvattnet, Lokativ, Lulesamisk, Luthers lille katekisme, Lycksele, Lycksele kommune, Lycksele lappmark, M (bokstav), Makron, Malå, Malå kommune, Malmesjaure, Maskaure, Mausjaure, Midtre vokal, Misjonær, Misjonskollegiet, Mo i Rana, Mo kirke (Rana), Moholmen (Mo i Rana), N, Nasal, Nasaler, Negasjonsverb, Nominal, Nominativ, Nordland, Nordsamisk, Norge, Norges riksgrense, Norrbottens län, O, Olaus Stephani Graan, Olavi Korhonen, Ole Henrik Magga, Olof Svebilius, Oluf Rygh, Oslo, P, Partisipp, Partitiv, Pehr Fjellström, Pekka Sammallahti, Person (grammatikk), Pite lappmark, Piteälven, Pitesamisk, Plosiver, Pluralis, Postalveolar konsonant, Preaspirasjon, Presens, Preteritum, Prolativ, Pronomen, Prosodi, R, Rana, Realis, Rettskriving, Rhotisk konsonant, Riddu Riđđu, Robert M.W. Dixon, S, Saltfjellet, Sameby, Sametinget (Sverige), Samiske språk, Sørsamisk, Schwa, Sentral vokal, Simon Granmark, Singularis, Skellefteå, Skellefteå kommune, Skogssamer, Skoltesamisk, Skytteanska skolan, Lycksele, Sorsele, Sorsele kommune, Språkdød, Språkrådet (Sverige), Stadieveksling, Stemt konsonant, Stockholm, Storuman, Storuman (tettsted), Storuman kommune, Suffiks, Svensk, Sverige, T, Tärnaby, Temavokal, Tempus, Tersamisk, Thomas von Westen, Trang vokal, Trond Trosterud, TV 2 Direkte, U, Ullisjaure, Umeälven, Umeå, Umeå kommune, Umeå universitet, Umesamer, UNESCO, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Uppsala universitet, Uralske språk, Ursamisk, Ustemt konsonant, V, Valens (lingvistikk), Vannskille, Västerbottens län, Velarer, Vestsamiske språk, Vilhelmina, Vojmån, Vokal, Wayback Machine, Wolfgang Schlachter, Y, YouTube, 1896.