Raskere tilgang enn browser!
38 relasjoner: Adenin, Adenosintrifosfat, Brensel, Calvinsyklus, Celle, Edderkopper, Elektrontransportkjede, Energiomsetning, Energiovergang, Enzym, Europa (måne), Forbrenning, Glukose, Hem (biokjemi), Hemoglobin, Hydrogenkarbonat, Innånding, Karbondioksid, Karbonsyre, Kompensasjonsdyp, Lik, Liste over nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin, Makrellfamilien, Makrellstørje, Nedbryter, Nitrogen, Oksidativ fosforylering, Oksygen, Plantefysiologi, Primærproduksjon, Produsent (biologi), Redoksreaksjon, Respirasjon, Sitronsyresyklus, Skjellkrypdyr, Slanger, Sollys, Vekselvarm.
Adenin
Adenin, kjemisk struktur Adenin (8H-purin-6-amin) er en av nitrogenbasene som inngår i nukleotidene som bygger opp DNA og RNA (adenin (A), tymin (T) (uracil (U) i RNA), cytosin (C) og guanin (G)).
Ny!!: Celleånding og Adenin · Se mer »
Adenosintrifosfat
Strukturformelen til ATP Kulepinnemodell, basert på data fra røntgendiffraksjon Kalottmodell med hydrogenatomene utelatt Adenosin-5'-trifosfat (ATP, etter det engelske navnet Adenosine triphosphate) er et multifunksjonelt nukleotid som brukes i celler som et koenzym.
Ny!!: Celleånding og Adenosintrifosfat · Se mer »
Brensel
En stabel med brenselsved Brensel er ethvert materiale, en gass eller en væske som lar seg antenne, og som omdannes og utvikler energi i form av varme ved forbrenning ved tilførsel av oksygen.
Ny!!: Celleånding og Brensel · Se mer »
Calvinsyklus
Oversikt over Calvin-syklusen og karbonfiksering. Calvinsyklus blir også kalt Calvin-Bensensyklus eller mørkereaksjonen.
Ny!!: Celleånding og Calvinsyklus · Se mer »
Celle
Cellekultur, farget for å vise keratin (rødt) og DNA (grønt). En celle er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme.
Ny!!: Celleånding og Celle · Se mer »
Edderkopper
* Austrochiloidea.
Ny!!: Celleånding og Edderkopper · Se mer »
Elektrontransportkjede
En elektrontransportkjede er en rekke med proteiner som kobler overføring av elektroner mellom en donor (for eksempel NADH) og en elektronakseptor (for eksempel oksygen eller klorofyll) med overføring av protoner (H+) over en membran.
Ny!!: Celleånding og Elektrontransportkjede · Se mer »
Energiomsetning
Energiomsetning er et individs lagring og forbruk av energi, i form av karbohydrater og fett, for å opprettholde livsviktige funksjoner og for å gjennomføre aktivitet.
Ny!!: Celleånding og Energiomsetning · Se mer »
Energiovergang
En energiovergang finner sted når energi går over fra en energiform til en annen.
Ny!!: Celleånding og Energiovergang · Se mer »
Enzym
Modell av Purine Nucleoside Phosphorylase Enzym (fra gr en zyme, i gjær) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer.
Ny!!: Celleånding og Enzym · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Celleånding og Europa (måne) · Se mer »
Forbrenning
Gass forbrenner i en gassovn Forbrenning er en form for eksoterm kjemisk reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt i gang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
Ny!!: Celleånding og Forbrenning · Se mer »
Glukose
Glukose Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6.
Ny!!: Celleånding og Glukose · Se mer »
Hem (biokjemi)
Strukturen til Heme b Hem, eller heme, er en prostetisk gruppe som forekommer bundet til mange proteiner.
Ny!!: Celleånding og Hem (biokjemi) · Se mer »
Hemoglobin
hem) er farget grønne. Hemoglobin (Hb) er et protein som finnes i store mengder i blodet og er en essensiell del av mekanismene som frakter oksygen med blodstrømmen i mennesket og andre vertebrater.
Ny!!: Celleånding og Hemoglobin · Se mer »
Hydrogenkarbonat
Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat, er et ion med den kjemiske formelen HCO3-.
Ny!!: Celleånding og Hydrogenkarbonat · Se mer »
Innånding
Innånding eller inspirasjon er innen medisin og fysiologi navnet på den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene.
Ny!!: Celleånding og Innånding · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Celleånding og Karbondioksid · Se mer »
Karbonsyre
Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3.
Ny!!: Celleånding og Karbonsyre · Se mer »
Kompensasjonsdyp
Kompensasjonsdypet eller kompensasjonsnivået er et begrep i marinbiologi og ferskvannsbiologi, og beskriver det vanndypet der lyset er så svakt at planteplanktonet ikke har noen netto fotosyntese.
Ny!!: Celleånding og Kompensasjonsdyp · Se mer »
Lik
Dareios Lik eller kadaver er en død kropp.
Ny!!: Celleånding og Lik · Se mer »
Liste over nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin
Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble etablert av Alfred Nobels testamente fra 1895. Listen over nobelprisen i fysiologi eller medisin er en kronologisk liste over mottakere av nobelprisen i fysiologi eller medisin fra 1901 og frem til i dag.
Ny!!: Celleånding og Liste over nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin · Se mer »
Makrellfamilien
* Acanthocybium.
Ny!!: Celleånding og Makrellfamilien · Se mer »
Makrellstørje
Makrellstørje (Thunnus thynnus) er den største tunfiskarten.
Ny!!: Celleånding og Makrellstørje · Se mer »
Nedbryter
Nedbrytere er typisk bakterier og sopp Nedbrytere, også kalt dekomponenter og saprotrofer, er heterotrofe organismer som kan omdanne organiske forbindelser til uorganiske forbindelser.
Ny!!: Celleånding og Nedbryter · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Celleånding og Nitrogen · Se mer »
Oksidativ fosforylering
Oksidativ fosforylering (også kjent som respirasjonssyklusen eller åndingssyklusen) er det siste og viktigste leddet i den metabolske prosessen der karbohydrater (glukose først og fremst), fett og proteiner blir brutt ned til enklere forbindelser som CO2 og H2O.
Ny!!: Celleånding og Oksidativ fosforylering · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Celleånding og Oksygen · Se mer »
Plantefysiologi
Plantefysiologi er en underdisiplin av botanikk og omhandler plantenes funksjon, eller fysiologi.
Ny!!: Celleånding og Plantefysiologi · Se mer »
Primærproduksjon
Primærproduksjon er i økologien den mengden organisk materiale som et plantesamfunn (primærprodusentene) produserer ved fotosyntese (og kjemosyntese) gjennom et år.
Ny!!: Celleånding og Primærproduksjon · Se mer »
Produsent (biologi)
Produsenter er typisk alger og planter En produsent er en autotrof eller kjemoautotrof organisme, som i biologisk sammenheng er en levende organisme som driver fotosyntese eller kjemosyntese.
Ny!!: Celleånding og Produsent (biologi) · Se mer »
Redoksreaksjon
En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert.
Ny!!: Celleånding og Redoksreaksjon · Se mer »
Respirasjon
Respirasjon eller åndedrett er en funksjon som utføres i åndedrettssystemet, en utveksling av gassene oksygen (O2) og karbondioksid (CO2) mellom levende organismer og omverdenen.
Ny!!: Celleånding og Respirasjon · Se mer »
Sitronsyresyklus
Sitronsyresyklusen (også kjent som Krebs’ syklus og trikarboksylsyresyklus) er en serie kjemiske reaksjoner som er svært viktige i alle levende celler som nyttegjør seg av oksygen som en del av celleåndingen.
Ny!!: Celleånding og Sitronsyresyklus · Se mer »
Skjellkrypdyr
* agamer.
Ny!!: Celleånding og Skjellkrypdyr · Se mer »
Slanger
* ormeslanger.
Ny!!: Celleånding og Slanger · Se mer »
Sollys
Solskinn i en skog Sollys er hele spekteret av elektromagnetisk stråling gitt fra solen.
Ny!!: Celleånding og Sollys · Se mer »
Vekselvarm
Vanlig frosk er vekselvarm og må kunne fungere over et stort spenn av kroppstemperaturer. Åvære vekselvarm eller kaldblodig vil si at kroppens temperatur i hovedsak styres av omgivelsene.
Ny!!: Celleånding og Vekselvarm · Se mer »
Omdirigeringer her:
Aerob forbrenning, Cellulær respirasjon, Glukose nedbryting, Nedbryting glukose, Selleånding.
