Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Kongebøkene

Index Kongebøkene

Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

136 relasjoner: Abia av Juda, Abisjag, Adonja, Afula, Ahasja av Israel, Ahasja av Juda, Akas av Juda, Akisj, Al Karak, Amatzia i Israel, Ammon, Amos (Jesajas far), Amos’ bok, Andre Krønikebok, Asjera, Assyria, Astarte, Barada, Basja av Israel, Batseba, Bøker i Bibelen, Bet-Sjean, Beta Israel, Bibelen, Bildeforbudet i Det gamle testamentet, Brennoffer, Dan (kibbutz), De historiske bøker (GT), Det babylonske fangenskap, Det deuteronomistiske historieverk, Det gamle testamentet, Det nybabylonske rike, Det støpte hav, Dronningen av Saba, Ekron, Ela av Israel, Eldste, Elia, Elisja, En-Rogel, Fønikiske sjøfartøyer, Første Makkabeerbok, Første Mosebok, Femte Mosebok, Gezer, Gilgal, Gimmestad gamle kirke, Gregor av Nazianz, Hadadeser, Harran (Mesopotamia), ..., Hettittene, Hiskias tunnel, Hosea av Israel, Individuelle klagesalmer, Israels ti forsvunne stammer, Jehu av Israel, Jeremia, Jeremias bok, Jeroboam av Israel, Jeroboam II av Israel, Jesabel, Jesaja, Jisre’el, Jisreeldalen, Joakas av Israel, Joasj av Israel, Jonas, Joram av Israel, Jordans historie, Josjia av Juda, Kamos, Kannibalisme, Khabur, Kishon, Kobberslangen, Kongebøkene, Kongedømmet Israel (Samaria), Krønikebøkene, Lancelot Andrewes, Løvhyttefesten, Lebor Gabála Érenn, Manasse av Juda, Martin Noth, Mater semper certa est, Melqart, Menahem av Israel, Messias, Moab, Naaman, Nadab av Israel, Nahums bok, Natan, Nebiim, Nebukadnesar II, Ninive, Ofel, Oldtidens Israels og Judeas historie, Parpar, Pekah av Israel, Rabanus Maurus, Relikvie, Ribla, Rimmon, Sabbat (jødisk), Sadok, Sakarja av Israel, Salmanassar V, Salme 29, Salme 69, Salme 82, Salme 87, Salomos tempel, Samaria (by), Samaria (region), Samaritaner, Samuelsbøkene, Sanheribs prisme, Sankerib, Sareptas krukke, Sargon II, Septuaginta, Simri av Israel, Sionsalmene, Sirkelens kvadratur, Sjafan, Sjallum av Israel, Sjesjonk I, Stjórn, Sulamitt, Tanákh, Tarsis, Tartessos, Tel Dan-stelen, Tiglat-Pileser III, Vestfronten på Nidarosdomen, Zadok the Priest. Utvid indeks (86 mer) »

Abia av Juda

Abia (eller Abijam; hebraisk: אֲבִיָּה, ʼĂḇiyyāh, «min far er Jahve»; gresk: Αβια; latin: Abia) var ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den fjerde kongen av huset David og den andre kongen i kongedømmet Judea.

Ny!!: Kongebøkene og Abia av Juda · Se mer »

Abisjag

Abisjag og den aldrende David, maleri av Pedro Américo, 1879. Abisjag, Batseba, Salomo, og profeten Natan ved den Davids dødsleie, ca 1435. Abisjag (hebraisk אֲבִישַׁג, Avishag; «min er bortkommen», overført «gitt til») var i henhold til Det gamle testamente en ung og vakker kvinne fra landsbyen Sjunem (identifisert som dagens Sulam i nordøstlige Israel) i oldtidens Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Abisjag · Se mer »

Adonja

Adonja (hebraisk: – ʾĂḏōniyyā́hû eller – ʾĂḏōniyyâ, «Jahve er Herren») var i henhold til Bibelen den fjerde sønn av kong David av Israel, født i Hebron.

Ny!!: Kongebøkene og Adonja · Se mer »

Afula

Afula (hebraisk:; arabisk:, al-ʻAfūlaḧ) er en by i Norddistriktet i Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Afula · Se mer »

Ahasja av Israel

Ahasja (hebraisk: – ʾĂḥazyā́hû, også – ʾĂḥazyâ; i eldre oversettelser Akasja) var konge av det nordlige israelittiske Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Ahasja av Israel · Se mer »

Ahasja av Juda

Ahasja (hebraisk: – ʾĂḥazyā́hû, også – ʾĂḥazyâ; i eldre oversettelser Akasja) var konge i tostammeriket, sønn av Joram og Atalja og nevø av Ahasja av Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Ahasja av Juda · Se mer »

Akas av Juda

Akas eller Ahas (hebraisk:, ʼAḥaz, «har holdt»; gresk: Ἄχαζ, Ἀχάζ, Akhaz; latin: Achaz; en forkortelse av Jehoahaz, «Jahve har holdt» (hebraisk: יְהוֹאָחָז, Yəhō’aḥaz; akkadisk: Ia-ú-ḫa-zi) var konge av Judea, og sønn og etterfølger av Jotam. Akas var tjue år da han ble konge og styrte i 16 år. I ''Andre kongebok'' 16 er han framstilt som en ond konge. Bibelforskeren Edwin R. Thiele konkluderte med at Akas var medregent med Jotam fra 736/735 f.Kr. og hans styre som enekonge begynte i 732/731 f.Kr. og sluttet i 716/715 f.Kr. William F. Albright har datert hans styre til 744–728 f.Kr. Matteusevangeliet i Det nye testamente lister Akas i Jesu slektsregister.

Ny!!: Kongebøkene og Akas av Juda · Se mer »

Akisj

Akisj er navn i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som er benyttet for to filistiske konger i bystaten Gat (den ene av fem slike), som er identifisert av de fleste forskere som dagens Tell es-Safi på Vestbredden.

Ny!!: Kongebøkene og Akisj · Se mer »

Al Karak

Al Karak (arabisk: الكرك), også kalt Kerak, er en by i Jordan kjent for korsfarerborgen Kerak.

Ny!!: Kongebøkene og Al Karak · Se mer »

Amatzia i Israel

Amatzia (hebraisk skrift אֲמַצְיָה) er en moshav med både sekulære og religiøse israelere, rundt 8 km sørøst for Lakhish sør i det sentrale Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Amatzia i Israel · Se mer »

Ammon

Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr. Ammon og ammonittene (hebraisk עַמּוֹן, moderne hebraisk ʻAmmon; «Folk», refereres også til som barn av Ammon, arabisk عمّون; ʻAmmon) er navn på et kongedømme og et semittisk folkeslag i oldtidens Midtøsten som i henhold til Det gamle testamente i Bibelen skal ha holdt til på østsiden av elven Jordan, Gilead og Dødehavet, i dagens land Jordan.

Ny!!: Kongebøkene og Ammon · Se mer »

Amos (Jesajas far)

Amos var faren til Jesaja ifølge Jesaja 1:1; 2:1 og 13:1 og i Andre Kongebok 19:2, og 20:1.

Ny!!: Kongebøkene og Amos (Jesajas far) · Se mer »

Amos’ bok

Amos slik Gustave Doré tenkte seg ham. Amos i midten. Freske i Loreto. Amos (hebraisk: – ʿĀmôs) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, og er således en del av den religiøse kanon for både jødedommen og kristendommen.

Ny!!: Kongebøkene og Amos’ bok · Se mer »

Andre Krønikebok

Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Andre Krønikebok · Se mer »

Asjera

Asjera, Reuben and Edith Hecht Museum i Haifa, Israel. Asjera (ugarittisk ʼAṯirat; hebraisk אֲשֵׁרָה‎) var i semittisk mytologi en modergudinne som opptrer i en rekke oldtidstekster, inkludert akkadiske skrifter under navnet Asjratum eller Asjratu og i hettittiske som Asjerdu(s) eller Asjertu(s) eller Aserdu(s) eller Asertu(s).

Ny!!: Kongebøkene og Asjera · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Kongebøkene og Assyria · Se mer »

Astarte

Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig. Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.

Ny!!: Kongebøkene og Astarte · Se mer »

Barada

Barada i Damaskus, april 2009. Barada (arabisk بردى Baradá; gresk Χρυσορρόα, Khrysorrhoas) er den største elven som renner gjennom Damaskus, hovedstaden i Syria.

Ny!!: Kongebøkene og Barada · Se mer »

Basja av Israel

Basja (hebraisk:; Baʿasha, «Baal hører») var den tredje kongen av det nordlige israelittiske tistammeriket Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Basja av Israel · Se mer »

Batseba

Rembrandts framstilling av Batseba med meldingen om at Uria var blitt drept. Du skal ikke begå utroskap, Natan refser David og Batseba. Relieff i bronse på døren av Madeleine Place de La Madeleine, Paris Batseba (hebraisk: – Baṯ-Šǽḇaʿ, i pausa – Baṯ-Šā́ḇa&#703) var gift med hettitten Uria, og deretter med kong David, ifølge Bibelen, konge av Det forente kongedømme Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Batseba · Se mer »

Bøker i Bibelen

Ifølge protestantisk kanonforståelse er det 66 bøker i Bibelen, 39 i Det gamle testamente og 27 i Det nye testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Bøker i Bibelen · Se mer »

Bet-Sjean

Bet-Sjean (hebraisk:, Beth Šəān; «stillhetens hus»;Shahin, Mariam (2005): Palestine: A Guide. Interlink Books. ISBN 1-56656-557-X. s. 159–165. arabisk:بيسان, Beesān) er en by i Norddistriktet i Israel som har hatt en betydningsfull historisk rolle grunnet stedets geografiske lokalisering ved knutepunktet av Jordanelven og Jisreeldalen.

Ny!!: Kongebøkene og Bet-Sjean · Se mer »

Beta Israel

Etiopiske jøder, ''Beta Israel'', som steker brød, ''injera'', i Gonder i nordlige Etiopia. En enkel jødisk synagoge for Beta Israel i Etiopia Beta Israel (hebraisk: ביתא ישראל: Beta Israel, «Huset Israel»; Ge'ez: ቤተ እስራኤል Bēta 'Isrā'ēl) er det historiske navnet på det jødiske samfunnet i Etiopia, de fleste av disse lever i dag i Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Beta Israel · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Ny!!: Kongebøkene og Bibelen · Se mer »

Bildeforbudet i Det gamle testamentet

Gud folket å tjene bare én guddom, og forbød dem å lage gudebilder.https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit.

Ny!!: Kongebøkene og Bildeforbudet i Det gamle testamentet · Se mer »

Brennoffer

Brennoffer (gresk: holókauston (Septuaginta), intetkjønn av holókaustos «fullstendig brent», av verbet holokautein (ὁλοκαυτεῖν); på hebraisk ōlâ «det som går opp», det vil si opp i røyk) er ofring til guddommer ved å brenne mat, drikke eller dyr i en religiøs kult.

Ny!!: Kongebøkene og Brennoffer · Se mer »

Dan (kibbutz)

Dan (hebraisk skrift) er en kibbutz nord i Huladalen ved foten av Hermonfjellet i Øvre Galilea i Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Dan (kibbutz) · Se mer »

De historiske bøker (GT)

De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet.

Ny!!: Kongebøkene og De historiske bøker (GT) · Se mer »

Det babylonske fangenskap

«Deportasjon av jødene fra Jerusalem», illustrasjon fra ''Die Schedelsche Weltchronik'', fra 1493 «Fangenes flukt», illustrasjon av James Tissot, 1896-1902. Det babylonske fangenskap eller eksilet i Babylon er en periode i jødisk historie da deler av det jødiske folket fra det gamle kongedømmet Judea ble ført bort og holdt som fanger i Babylonia.

Ny!!: Kongebøkene og Det babylonske fangenskap · Se mer »

Det deuteronomistiske historieverk

Det deuteronomistiske historieverk (ofte forkortet enten DtrH eller DtrG) er en betegnelse på følgende historiske bøker i Det gamle testamente: Deutronomium (5. Mosebok), Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene, og Kongebøkene.

Ny!!: Kongebøkene og Det deuteronomistiske historieverk · Se mer »

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Ny!!: Kongebøkene og Det gamle testamentet · Se mer »

Det nybabylonske rike

Det nybabylonske rike i dens største utstrekning. Det nybabylonske rike eller det kaldeiske rike var en periode i mesopotamisk historie som begynte i 625 f.Kr.

Ny!!: Kongebøkene og Det nybabylonske rike · Se mer »

Det støpte hav

En kunstners illustrasjon av Det støpte hav. Kaldéerne ødelegger Det støpte hav. Maleri av James Tissot, ca. 1900. Det støpte hav (hebraisk: ים הנחושת; «kobberhavet») var et stort kar som fantes ved Salomos tempel og som stod i det sørøstre hjørnet av den indre tempelgården.

Ny!!: Kongebøkene og Det støpte hav · Se mer »

Dronningen av Saba

En etiopisk fresko i Addis Ababa av dronningen Saba som reiser til kong Salomo. Dronningen av Saba (hebraisk: – màlkaṯ-Šĕḇấ) omtales i Første Kongebok og Andre Krønikebok i Bibelen, i Koranen og etiopisk historie og var herskerinnen over Saba, et gammelt kongedømme man antar lå i dagens Etiopia eller Jemen.

Ny!!: Kongebøkene og Dronningen av Saba · Se mer »

Ekron

Ekron (hebraisk: עֶקְרוֹן, ʿeqrōn) var en av de fem byene i filistrenes pentapolis i oldtiden.

Ny!!: Kongebøkene og Ekron · Se mer »

Ela av Israel

Ela (hebraisk:; gresk: Ἠλά; latin: Ela) var sønn av Basja som etterfulgte ham som den fjerde kongen av kongedømmet Israel («tistammeriket»).

Ny!!: Kongebøkene og Ela av Israel · Se mer »

Eldste

Eldste er en betegnelse som brukes i visse sammenhenger om en person som har et ansvarsfullt verv.

Ny!!: Kongebøkene og Eldste · Se mer »

Elia

Elia (hebraisk: – ʾĒliyyā́hû, også – ʾĒliyyâ; gresk: – Ēlías; i bibeloversettelsen fra 1930 Elias; arabisk: إِلْيَاس – ʾIlyās) var en av profetene og er blant de mest fremtredende personene i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Elia · Se mer »

Elisja

Elisha på ikon Elisja (hebraisk: – ʾÆ̆lîšāʿ; gresk: – Elisaîos; i bibeloversettelsen fra 1930 Elisa; arabisk: الْيَسَع – Alyasa&#703), sønn av Sjafat, er en viktig profet i Kongebøkene i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Elisja · Se mer »

En-Rogel

''Jonatan og Ahimaas skjuler seg fra Absalom'', tresnitt av Johann Christoph Weigel, 1695. En-Rogel eller Rogelkilden (hebraisk:, ‛êyn rôgêl) var et landemerke og en vannkilde i nærheten av Jerusalem i oldtidens Israel.

Ny!!: Kongebøkene og En-Rogel · Se mer »

Fønikiske sjøfartøyer

Fønikerne i flere århundrer hersket over Middelhavet etter rundt 1200 f.Kr, husket i ettertiden som de første blant havets herskere i historien.

Ny!!: Kongebøkene og Fønikiske sjøfartøyer · Se mer »

Første Makkabeerbok

Antiokos IV Epifanes undertrykte jødenes gudstro, og makkabeerbøkene forteller om et vellykket opprør mot Selevkid-dynastiets regime. Gustave Dore: Judas makkabeeren Første Makkabeerbok er en av makkabeerbøkene, og en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Første Makkabeerbok · Se mer »

Første Mosebok

Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).

Ny!!: Kongebøkene og Første Mosebok · Se mer »

Femte Mosebok

Moses beskuer det lovede land, Femte Mosebok 34:1–5, akvarell av James Tissot. Femte Mosebok eller Deuteronomium (hebraisk: – ʾḖllæ̂ haddĕḇārîm, «Dette er ordene», eller – Dĕḇārîm, «Ord»; gresk) er den femte boken i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tora) og det kristne Det gamle testamentet.

Ny!!: Kongebøkene og Femte Mosebok · Se mer »

Gezer

Steinstøtter på Gezer-høyden. Gezers plassering på kartet. Gezer, eller Tel Gezer, (hebraisk: גֶּזֶר‬; i den norske bibeloversettelsen: Geser) er et arkeologisk sted ved foten av Judeafjellene på grensen til Sjefela-regionen halvveis mellom Jerusalem og Tel-Aviv i Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Gezer · Se mer »

Gilgal

«Israels barnkrysser Jordanelven», illustrasjon av Gustave Doré. Deretter kom israelittene til Gilgal, Gilgal er et stedsnavn i oldtidens Israel som hovedsakelig viser til det første leirstedet til israelittene, i henhold til Josvas bok, da de kom til landet vest for Jordanelven.

Ny!!: Kongebøkene og Gilgal · Se mer »

Gimmestad gamle kirke

Gimmestad gamle kirke (Gimmestad gamle kyrkje) er en langkirke fra 1692 i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane.

Ny!!: Kongebøkene og Gimmestad gamle kirke · Se mer »

Gregor av Nazianz

Gregor av Nazianz (gresk: Γρηγόριος ὁ Ναζιανζηνός); født 329 i Arianzos nær Nazianzos i Kappadokia, død 25. januar 390 i Nazianzos), også kjent som Gregor Teologen, var en kristen biskop i Konstantinopel. Nazianzos var en oldtidsby og et bispesete i Kappadokia. Han er blitt betraktet som den dyktigske retoriker i den patrisiske era. Som klassisk skolert taler og filosof innforlivde han hellenismen i den unge kirke, hvorved han grunnla den bysantinske teologis og ekklesiastikks paradigme. Han er kåret til helgen av Den ortodokse kirke og Den romersk-katolske kirke, og er også kirkelærer. Han omtales sammen med brødrene St. Gregor av Nyssa og St. Basilios den store, hans nære venn og studiekamerat i Athen, som de tre kappadokiere. Disse tre fikk en helt fundamental betydning for utviklingen av kristen lære i det fjerde århundre og fremover, særlig i østkirken. Han var eldste sønn av Gregor av Nazianz den eldre og Nonna.

Ny!!: Kongebøkene og Gregor av Nazianz · Se mer »

Hadadeser

Hadadeser («Hadad er min støtte»), assyrisk Adad-Idri, arameisk Bar-Hadad II, hebraisk Bar Hadad II, var konge av Aram-Damaskus på den tid hvor slaget ved Qarqar, 853 f.Kr.

Ny!!: Kongebøkene og Hadadeser · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Ny!!: Kongebøkene og Harran (Mesopotamia) · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Kongebøkene og Hettittene · Se mer »

Hiskias tunnel

Hiskias tunnel (נִקְבַּת הַשִּׁלֹחַ, Nikbat HaShiloah) er en underjordisk vanntunnel som gravd ut under det arkeologiske Davidsbyen i Jerusalem i oldtiden.

Ny!!: Kongebøkene og Hiskias tunnel · Se mer »

Hosea av Israel

Hosea (hebraisk:, Hôšēăʻ; «Frelse»; latin: Osee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Ela som ikke nødvendigvis er identisk med den israelittiske kong Ela.

Ny!!: Kongebøkene og Hosea av Israel · Se mer »

Individuelle klagesalmer

Der betende Knabe. Altes Museum Berlin.Individuelle klagesalmer er en sjangerbetegnelse benyttet til å kategorisere salmetekster fra Salmenes bok i Det gamle testamente og tilsvarende tekster som uttrykker en klage og en bønn fra en enkeltperson til Gud.

Ny!!: Kongebøkene og Individuelle klagesalmer · Se mer »

Israels ti forsvunne stammer

Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla. Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Israels ti forsvunne stammer · Se mer »

Jehu av Israel

Jehu (hebraisk:, Yēhû; i betydningen «Jahve er Ham») var en konge av Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Jehu av Israel · Se mer »

Jeremia

Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er en av de fremste profetene i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).

Ny!!: Kongebøkene og Jeremia · Se mer »

Jeremias bok

«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630 Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.

Ny!!: Kongebøkene og Jeremias bok · Se mer »

Jeroboam av Israel

Jeroboam (hebraisk:, Yarobh`am; gresk: Ιεροβοάμ, Hieroboam) var den første kongen av det nordlige israelittiske Israel etter opprøret til de ti nordlige israelittiske stammene mot kong Rehabeam, hvilket førte til at det jødiske forente kongedømme Israel ble avsluttet.

Ny!!: Kongebøkene og Jeroboam av Israel · Se mer »

Jeroboam II av Israel

Jeroboam II (hebraisk: eller ‎; gresk: Ιεροβοάμ; latin: Jeroboam) var sønn og etterfølger av Joasj, og den 14.

Ny!!: Kongebøkene og Jeroboam II av Israel · Se mer »

Jesabel

Jesabel og Ahab møter Elisja i Nabots vingård. Jesabel (hebraisk: – ʾÎzǽḇæl, i pausa – ʾÎzā́ḇæl) (800-tallet f.Kr.) var en prinsesse, identifisert i Kongebøkene i Det gamle testamentet som datter av Etbaal, konge av sidonerne (fønikere) og hustru av Ahab, konge av nordlige Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Jesabel · Se mer »

Jesaja

Jesaja (hebraisk: – Yĕšaʿyā́hû, Jesjajahu,; gresk: – Ēsaḯas, i bibeloversettelsen fra 1930 Esaias; betyr «Herren frelser» og er dannet av samme roten (ישע y-sh- som betyr «frelse») som navnene Jesus og Josva) var ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) en profet i Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Jesaja · Se mer »

Jisre’el

Jesabel blir drept i Jisre’el, illustrasjon ved Gustave Doré. Jisre’el er en israelittisk bosetning og borg som er lokalisert i Bibelen og av arkeologi på en lav høyde i den sørlige enden av Jisreeldalen (dalen har navn etter borgen) i dagens Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Jisre’el · Se mer »

Jisreeldalen

Jisreeldalen og Taborfjellet. Jisreeldalen. Jisreeldalen er meget fruktbar og er et omfattende jordbruksområde. Jisreeldalen eller skrevet Jisre’el (hebraisk: עמק יזרעאל‎, Emek Yizre'el) er et grønt, fruktbart sletteområde i Israel sør for nedre Galilea.

Ny!!: Kongebøkene og Jisreeldalen · Se mer »

Joakas av Israel

Joakas av Israel (hebraisk:, Ya’azania, i betydningen «Jahve har holdt»; latin: Joachaz) var en konge av Israel og sønn av Jehu, i henhold til Andre Kongebok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).

Ny!!: Kongebøkene og Joakas av Israel · Se mer »

Joasj av Israel

Joasj (hebraisk:, YeHO'aSh eller, YO'aSh; latin: Joas; fl. ca. 790 f.Kr.), hvis navn betyr «Jahve har gitt»,Oppslagsord "Joash, Jehoash" i: New Bible Dictionary.

Ny!!: Kongebøkene og Joasj av Israel · Se mer »

Jonas

Jonas er et mannsnavn avledet av det greske navnet Ionas, som kommer fra det hebraiske navnet Jonah og det hebraiske ordet jona, som betyr «due».

Ny!!: Kongebøkene og Jonas · Se mer »

Joram av Israel

Joram (hebraisk: var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Ahab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Ahasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene. I henhold til Andre Kongebok var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongeriket Juda (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme. Forfatteren av Kongebøkene snakker om Joram av Israel og Joram av Juda i samme avsnitt, hvilket er forvirrende. Glassmaleri av kong Joram i Saint-Martin-kirken i Goslay. Joram begynte sitt kongedømme i Israel i det 18. året til Josjafat av Judea, og styrte i 12 år. William F. Albright har datert hans tid til 849–842 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 852–841 f.Kr. Joram ble den siste kongen av omridedynastiet (Huset Omri). Han gikk sammen med Josjafat av Judea og edomittene en militær ekspedisjon mot Moab, men oppga beleiringen av Kir-Heres hvor Mesja av Moab hadde forskanset seg. Hans siste kjente hendelse var da han sammen med sin nevø Ahasja, konge av Juda, kjempet uten å lykkes mot hæren til Hasael, konge av arameerne, ved Ramot i Gilead. Her ble Joram såret og det er sannsynlig at nederlaget ved Ramot i Gilead var alvorlig, for mens Joram ble leget ved festningsbyen Jisreel, grep en av hans hærførere, Jehu, anledningen til å gjøre opprør. Jehu drepte Joram og tok deretter Israels trone for seg selv. Forfatterne av Kongebøkene henviste på vanlig vis til at kongen hadde syndet overfor Israels Gud ved å gjøre «det som var ondt i Herrens øyne», men i dette tilfellet fremmes det formidlende omstendigheter: «...men fór ikke så ille fram som sin far og mor. Han fjernet den Baal-støtten som hans far hadde fått laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på...» Forfatteren av Tel Dan-stelen, som ble gjenfunnet i 1993-1994 i løpet av de arkeologiske utgravningene av stedet Laisj (Tel Dan), hevdet å ha drept både Ahasja og Joram. Den sannsynlige avsenderen av stelen er Hasael av Aram. Stelen er også av betydning ved at den er kilde utenfor Bibelen som bekrefter disse kongenes eksistens.

Ny!!: Kongebøkene og Joram av Israel · Se mer »

Jordans historie

arabisk alfabet, ble oppfunnet. Jordans historie begynner med arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet i området som senere ble kalt for Transjordan i paleolittisk tid eller tidlig steinalder (ca. 90 000 f.Kr).

Ny!!: Kongebøkene og Jordans historie · Se mer »

Josjia av Juda

Josjia (hebraisk: – Yôšiyyā́hû, bokstavelig «leget av Jahve» eller «støttet av Jahve»; gresk: – Iōsías; i bibeloversettelsen fra 1930 Josias; latin: Josias; ca. 649–609 f.Kr.) var en konge av Judea (641–609 f.Kr.) som innførte betydelige religiøse reformer eller ensretning.

Ny!!: Kongebøkene og Josjia av Juda · Se mer »

Kamos

Kamos (eller Kamosj, hebraisk Kemosh) var hovedgud for moabittene.

Ny!!: Kongebøkene og Kamos · Se mer »

Kannibalisme

Tysk kart fra 1893 som viser vestlige antropologers formening om utbredelsen av antropofagi, menneskelig kannibalisme, i samtiden. Kannibalisme er predasjon på egen art; altså å jakte på, drepe og spise medlemmer av ens egen art.

Ny!!: Kongebøkene og Kannibalisme · Se mer »

Khabur

Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.

Ny!!: Kongebøkene og Khabur · Se mer »

Kishon

Kishon (hebraisk: נחל הקישון – Nachal HaKishon; arabisk: نهر المقطع – Nahr el-Mokatta; i den norske bibeloversettelsen: Kisjon-bekken) er en elv i Israel som flyter ut i Middelhavet ved byen Haifa.

Ny!!: Kongebøkene og Kishon · Se mer »

Kobberslangen

Det gamle testamentets fortelling om «kobberslangen»https://bibel.no/nettbibelen?type.

Ny!!: Kongebøkene og Kobberslangen · Se mer »

Kongebøkene

Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Kongebøkene · Se mer »

Kongedømmet Israel (Samaria)

Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).

Ny!!: Kongebøkene og Kongedømmet Israel (Samaria) · Se mer »

Krønikebøkene

Oppslag på ''Krønikebøkene'' i en ny tysk Bibel. Krønikebøkene (hebraisk: – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok.

Ny!!: Kongebøkene og Krønikebøkene · Se mer »

Lancelot Andrewes

Lancelot Andrewes. Lancelot Andrewes (født 16. juli 1555, død 25. september 1626) var en engelsk geistlig og lærd som hadde en høy posisjon i den engelske kirke under regimene til dronning Elisabeth I og kong Jakob I. I løpet av den sistes regime var Andrewes biskop av Chichester og hadde ansvaret for oversettelsen av den autoriserte versjon av Bibelen, eller King James Version, som denne oversettelsen refereres til.

Ny!!: Kongebøkene og Lancelot Andrewes · Se mer »

Løvhyttefesten

hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene. Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900. Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15.

Ny!!: Kongebøkene og Løvhyttefesten · Se mer »

Lebor Gabála Érenn

Breogáns tårn, La Coruña, Spania, ombygget på 100-tallet og 1700-tallet: I henhold til irsk og galisisk mytologisk historie var Breogán far til Ith som ble lederen av den første keltiske ekspedisjonen til Irland fra Den iberiske halvøya, fra Breogáns tårn var Ith den første som så Irland, 900 km nord La Coruña. Lebor Gabála Érenn (Boken om erobringen av Irland) er en mellomirsk tittel på en løs samling av dikt og prosafortellinger som gjenforteller mytisk opprinnelser og historien til det irske folket fra skapelsen av verden og fram til middelalderen.

Ny!!: Kongebøkene og Lebor Gabála Érenn · Se mer »

Manasse av Juda

Manasse (hebraisk:, Mənašé; ca. 696–641 f.Kr.) var konge av kongedømmet Judea.

Ny!!: Kongebøkene og Manasse av Juda · Se mer »

Martin Noth

Martin Noth (født 3. august 1902 i Dresden i Tyskland, død 30. mai 1968 i Shivta/Subeita i Negev i Israel) var en tysk forsker av den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som spesialiserte seg på jødenes historie fra før landflyktigheten til Babylon.

Ny!!: Kongebøkene og Martin Noth · Se mer »

Mater semper certa est

Mater semper certa est (« Mor er alltid sikkert») er et romersk rettsprinsipp, som ble regnet for et helt grunnleggende prinsipp man ikke kunne føre bevis imot.

Ny!!: Kongebøkene og Mater semper certa est · Se mer »

Melqart

«Mozia ephebe» - Melqart (?) Melqart, antagelig fønikiske Milk-Qart, «Bykonge», indre nøyaktig Melkart, Melkarth eller Melgart, akkadisk Milqartu, var en skytsgud for den fønikiske byen Tyr på tilsvarende vis som guddommen Eshmun beskyttet byen Sidon.

Ny!!: Kongebøkene og Melqart · Se mer »

Menahem av Israel

Menahem (hebraisk:, Mənaḥēm, fra det hebraiske ordet med meningen «trøster»/«velstand»; gresk: Manaem (i Septuaginta); latin: Manahem) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Gadi, og ble grunnlegger av Gadis hus (eventuelt Menahems hus).

Ny!!: Kongebøkene og Menahem av Israel · Se mer »

Messias

En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.

Ny!!: Kongebøkene og Messias · Se mer »

Moab

Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt. Moab (hebraisk: מוֹאָב, Mo'av; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i Bibelen, for et land i fjellene øst for Dødehavet i jernalderen, langs handelsruten som forbandt Mesopotamia og Egypt.

Ny!!: Kongebøkene og Moab · Se mer »

Naaman

Elisja nekter å ta i mot Naamans gaver. Maleri av Pieter de Grebber. Rikene Aram-Damaskus der Naaman var militær leder, og Israel der Joram var konge. Naaman (hebraisk: נַעֲמָן «vennlighet, behag») var øverstkommanderende over den arameiske kong Bar Hadad IIs arméer, trolig på samme tid som den israelske kong Joram regjerte.

Ny!!: Kongebøkene og Naaman · Se mer »

Nadab av Israel

Nadab (hebraisk:; «Gavemild/Sjenrøs») var den andre kongen av det nordlige israelittiske tistammeriket Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Nadab av Israel · Se mer »

Nahums bok

Nahum i manuskript fra Alexandria på 400-tallet e.Kr. Nahum (hebraisk: – Naḥûm) er en av profetbøkene i og i den jødiske Den hebraiske Bibelen (Tanakh), og dessuten i kristendommens Det gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Nahums bok · Se mer »

Natan

Natan, til høyre, gir råd til kong David, maleri av Matthias Scheits. Profeten Natan, russisk ikon fra begynnelsen av 1700-tallet. Natan (hebraisk: – Nāṯān; ca. 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Natan · Se mer »

Nebiim

Neviím (hebraisk:, Nevi'im), eller Profetene, utgjør den andre av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Nebiim · Se mer »

Nebukadnesar II

Nebukadnesar II (akkadisk: 𒀭𒀝𒆪𒁺𒌨𒊑𒋀, dNabû-kudurri-uṣur, i betydningen «Nebo, bevar/beskytt min førstefødt sønn»; hebraisk:, Neḇukáḏné’ṣār; født ca. 642 f.Kr., død 562 f.Kr.) var konge av Babylon fra ca.

Ny!!: Kongebøkene og Nebukadnesar II · Se mer »

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Ny!!: Kongebøkene og Ninive · Se mer »

Ofel

Ofel eller Ophel (עֹ֫פֶל ‘ōp̄el), gresk form ophlas, er det bibelske navn for en bestemt del av en bosetning eller by; den ligger høyere enn sine omgivelser, og betyr antagelig 'befestet høyde' eller 'elevert område'.

Ny!!: Kongebøkene og Ofel · Se mer »

Oldtidens Israels og Judeas historie

Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.

Ny!!: Kongebøkene og Oldtidens Israels og Judeas historie · Se mer »

Parpar

Parpar er en bibelsk elv i Syria.

Ny!!: Kongebøkene og Parpar · Se mer »

Pekah av Israel

Pekah (hebraisk:, Pẹqakh; «åpen-øyd»; latin: Phacee) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Remalja (latin: Romelia).

Ny!!: Kongebøkene og Pekah av Israel · Se mer »

Rabanus Maurus

Rabanus Maurus Magnentius (født i 780 i Mainz, død 4. februar 856 i Winkel i Rheingau), også kjent som Hrabanus eller Rhabanus, var en frankisk benediktinermunk, erkebiskopen av Mainz i Tyskland og teolog.

Ny!!: Kongebøkene og Rabanus Maurus · Se mer »

Relikvie

En samling relikvier av første klasse. Jesu sandaler, Prüm-klostret i Eifel. Relikvie (fra latin reliquiae, «rester/levning») er en gjenstand eller artikkel av religiøs betydning fra fortiden.

Ny!!: Kongebøkene og Relikvie · Se mer »

Ribla

Ribla (i betydningen «fruktbar») var en oldtidsby på den nordlige grensen til Israel, i riket Hamat (dagens Hamah i Syria), rundt 56 km nordøst for Baalbek, og mellom 16 og 19 km sør for innsjøen Homs på østbredden av elven Orontes, på en bred og fruktbar slette.

Ny!!: Kongebøkene og Ribla · Se mer »

Rimmon

Rimmon var et syrisk kultbilde og tempel, kun nevnt i 2. Kongebok 5,8 i Det gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Rimmon · Se mer »

Sabbat (jødisk)

Borddekning på sabbaten. Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde.

Ny!!: Kongebøkene og Sabbat (jødisk) · Se mer »

Sadok

Sadok som Michelangelo tenkte seg ham. Sadok (hebraisk: – Ṣāḏôq) var ifølge Bibelen en israelittisk prest på Davids og Salomos tid.

Ny!!: Kongebøkene og Sadok · Se mer »

Sakarja av Israel

Sakarja (hebraisk:, «Herren har husket») var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Jeroboam II.

Ny!!: Kongebøkene og Sakarja av Israel · Se mer »

Salmanassar V

Salmanassar V (akkadisk: Šulmanu-ašarid; hebraisk: שַׁלְמַנְאֶסֶר; gresk: Σαλαμανασσαρ, Salamanassar; latin: Salmanasar) var konge av Assyria fra 727 til 722 f.Kr.

Ny!!: Kongebøkene og Salmanassar V · Se mer »

Salme 29

I Salme 29 beskrives Jahve som tordengud. Vers 3: «Ærens Gud lar tordenen drønne» Vers 6: «Herren knuser Libanons sedrer». Illustrasjonsfoto av P. Mikołajek.Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Salme 29 · Se mer »

Salme 69

Profeten Elia blir i 1 Kongebok 19 beskrevet som meget nedtrykt religiøs leder. Karakteren i Salme 69:6-14b, 20-30 samsvarer mye med denne skikkelsen. Maleri av Daniele da Volterra ca. 1550-1560.Salme 69 er en salme i Salmenes bok i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Salme 69 · Se mer »

Salme 82

אלהים) de andre gudene til å dø som mennesker.Salme 82 er en salme i Salmenes bok i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Salme 82 · Se mer »

Salme 87

Salme 87 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente.

Ny!!: Kongebøkene og Salme 87 · Se mer »

Salomos tempel

En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst. Salomos tempel (hebraisk:, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem.

Ny!!: Kongebøkene og Salomos tempel · Se mer »

Samaria (by)

Ruiner av en søylerad langs en gate i Samaria. Samaria var en oldtidsby i Israels land og hovedstad i kongedømmet Israel på 800- og 700-tallet f.kr..

Ny!!: Kongebøkene og Samaria (by) · Se mer »

Samaria (region)

Høydene i Samaria, 2011 Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-tallet f.Kr. Samaria eller Shomron (hebraisk: שומרון‎, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون‎, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus) er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden.

Ny!!: Kongebøkene og Samaria (region) · Se mer »

Samaritaner

En samaritan viser frem den samaritanske toráen. Samaritaner (hebraisk:, Shamerim; gresk: samarítæs) er en etniskreligiøs gruppe.

Ny!!: Kongebøkene og Samaritaner · Se mer »

Samuelsbøkene

Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Ny!!: Kongebøkene og Samuelsbøkene · Se mer »

Sanheribs prisme

Sanheribs prisme i British Museum (''Taylor''). Sanheribs prisme (det dreier seg om en original fra 689 f.Kr. - The Oriental Institute Prism - og to kopierte utgaver fra 691 f.Kr., kalt The Taylor Prism og The Jerusalem Prism, i tillegg er det kjent minst åtte fragmenter fra andre kopier) er noen leirprismer med inskripsjoner om den assyriske kong Sanheribs tredje felttog.

Ny!!: Kongebøkene og Sanheribs prisme · Se mer »

Sankerib

Sankerib, eller Sanherib, (akkadisk: Sîn-ahhī-erība, «Sîn har erstattet (tapte) brødre for meg») var sønn av kong Sargon II av Assyria som han etterfulgte på den assyriske tronen (705 – 681 f.Kr.). Sankerib er hans bibelske navn.

Ny!!: Kongebøkene og Sankerib · Se mer »

Sareptas krukke

Sareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder.

Ny!!: Kongebøkene og Sareptas krukke · Se mer »

Sargon II

Sargon II av Assyria (akkadisk: Šarru-ukin, «han gjorde kongen urokkelig/hard», styrte 722 – 705 f.Kr.) var en assyrisk konge.

Ny!!: Kongebøkene og Sargon II · Se mer »

Septuaginta

Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Kongebøkene og Septuaginta · Se mer »

Simri av Israel

Simri eller Sambri (hebraisk:, Simrī, «prisverdig»; latin: Zambri) var den femte kongen av kongedømmet Israel, men kun i syv dager.

Ny!!: Kongebøkene og Simri av Israel · Se mer »

Sionsalmene

Sionsalmene er en betegnelse som er blitt brukt for å kategorisere noen av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamentet i Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Sionsalmene · Se mer »

Sirkelens kvadratur

Sirkelens kvadratur betyr å konstruere et kvadrat med samme areal som innenfor sirkelen. Sirkelens kvadratur er et klassisk problem i geometri som består i å bestemme sidelinjen i et kvadrat som har samme areal som innenfor en sirkel kun ved bruk av passer og linjal.

Ny!!: Kongebøkene og Sirkelens kvadratur · Se mer »

Sjafan

Kong Josjia sammen med en skriftkynding, antagelig Sjafan. Sjafan var en skriver eller riksskriveren ved hoffet til kong Josjia som styrte over kongedømmet Judea og han nevnes flere ganger Det gamle testamente i Bibelen: Andre Kongebok og, og med paralleller i Andre Krønikebok; se også Jeremias bok;;; og framover; og.

Ny!!: Kongebøkene og Sjafan · Se mer »

Sjallum av Israel

Sjallum (hebraisk:; «enighet») var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Jabesj.

Ny!!: Kongebøkene og Sjallum av Israel · Se mer »

Sjesjonk I

Sjesjonk I (egyptisk: ššnq; fulle navn Hedjkheperre Setepenre Sjesjonk, også stavet Shoshenq, Sheshonq, Sheshonk, Shoshenk og andre varianter) var en egyptisk farao som styrte ca.

Ny!!: Kongebøkene og Sjesjonk I · Se mer »

Stjórn

En side fra Stjórn. Stjórn er en gammelnorsk oversettelse av Bibelens første del (deler av Det gamle testamentet).

Ny!!: Kongebøkene og Stjórn · Se mer »

Sulamitt

''Maria og Sulamith''Maleri av Franz Pforr fra 1811. Sulamitt er et bibelsk ord.

Ny!!: Kongebøkene og Sulamitt · Se mer »

Tanákh

En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.

Ny!!: Kongebøkene og Tanákh · Se mer »

Tarsis

Bibelens Jona seilte fra Jaffa og med mål Tarsis, men kom aldri fram. Veggmaleri fra en katakombe i Italia, 300-tallet. Tarsis eller Tarsisj (hebraisk: תַּרְשִׁישׁ) er et sted nevnt i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) med uklar betydning.

Ny!!: Kongebøkene og Tarsis · Se mer »

Tartessos

Tartessos' kulturelle område. Tartessos (gresk: Ταρτησσός) var en havneby og en omliggende sivilisasjon og kultur på sørkysten av Den iberiske halvøy (i dagens Andalucía i Spania) ved munningen av elven Baetis eller Oba (.

Ny!!: Kongebøkene og Tartessos · Se mer »

Tel Dan-stelen

Tel Dan-stele, Israel Museum Tel Dan-stele, muligens gjort av Hasael av Damaskus. Tel Dan-stelen er en svart stele av basalt som ble avdekket i løpet av utgravninger ved Tel Dan i nordlige Israel.

Ny!!: Kongebøkene og Tel Dan-stelen · Se mer »

Tiglat-Pileser III

Tiglat-Pileser III (akkadisk: Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er i Esharras sønn», Tiglat-Pileser er den hebraiske formen av akkadisk) var en framtredende konge av Assyria som styrte i tiden 745–727 f.Kr.

Ny!!: Kongebøkene og Tiglat-Pileser III · Se mer »

Vestfronten på Nidarosdomen

Vestfronten på Nidarosdomen. Vestfronten med alle sine skulpturer var det siste som ble fullført ved restaureringen av Nidarosdomen.

Ny!!: Kongebøkene og Vestfronten på Nidarosdomen · Se mer »

Zadok the Priest

Zadok the Priest (HWV 258) er en kroningshymne komponert av Georg Friedrich Händel (1685–1759) med tekst fra King James Bible.

Ny!!: Kongebøkene og Zadok the Priest · Se mer »

Omdirigeringer her:

1 Kongebok, 1. Kongebok, 2 Kongebok, 2. Kongebok, Andre Kongebok, Andre kongebok, Annen Kongebok, Første Kongebok, Første kongebok.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »