Raskere tilgang enn browser!
101 relasjoner: Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Arm na hÉireann, Arthur Griffith, Atlanterhavet, Austin Stack, «Bismarck» (1939), Belfast, British Army, Cathal Brugha, Clare (grevskap), Conradh na Gaeilge, Cork (grevskap), Crumlin Road fengsel, Cuba, David Lloyd George, Den britiske monarken, Den irske borgerkrig, Den irske fristaten, Den irske grensekommisjon, Den irske republikk, Den irske uavhengighetskrigen, Den katolske kirke, Den spanske borgerkrig, Det andre Dáil, Det britiske imperiet, Det britiske parlamentet, Det første Dáil, Dominion, Donegal (grevskap), Dublin, England, Første verdenskrig, Fermanagh (grevskap), Fianna Fáil, Folkeforbundet, Four Courts, Franklin D. Roosevelt, Fredskonferansen i Paris (1919), Genève, Georg V av Storbritannia, Government of Ireland Act 1920, Invasjonen i Normandie, IRA, Irish Republican Brotherhood, Irish Volunteers, Irland, Irlands president, Irsk, James Connolly, ..., John A. Costello, Kevin O’Higgins, Kilmainham fengsel, Kirkerett, Kongeriket Irland, Krigsrett, Limerick (grevskap), London, Mansion House (Dublin), Matematikk, Mayo (grevskap), MI5, Michael Collins (1890–1922), New York, Nord-Irland, Oireachtas, Paris, Parlamentsvalget i Storbritannia 1918, Pádraig Pearse, Påskeopprøret, President, Richard Mulcahy, Royal Navy, Samveldet av nasjoner, Sør-Irland, Seán Lemass, Seán T. O’Kelly, Sinn Féin, Sovjetunionen, Spania, Taoiseach, Teachta Dála, Thomas MacDonagh, Thurles, Tipperary (grevskap), Tyskland, Undervannsbåt, Unionisme (Irland), W.T. Cosgrave, 14. oktober, 1882, 1922, 1937, 1948, 1951, 1954, 1957, 1959, 1973, 1975, 29. august. Utvid indeks (51 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Éamon de Valera og Adolf Hitler · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Éamon de Valera og Andre verdenskrig · Se mer »
Arm na hÉireann
Arm na hÉireann eller Irish Army er Irlands hær, og utgjør den største av våpengrenene i landets forsvarsstyrker.
Ny!!: Éamon de Valera og Arm na hÉireann · Se mer »
Arthur Griffith
Arthur Griffith (irsk Art Ó Gríofa, født 31. mars 1872, død 12. august 1922) var grunnleggeren av det nasjonalistiske partiet Sinn Féin.
Ny!!: Éamon de Valera og Arthur Griffith · Se mer »
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: Éamon de Valera og Atlanterhavet · Se mer »
Austin Stack
Austin Stack (født 7. desember 1879 i Ballymullen ved Tralee i Kerry i Irland, død 27. april 1927 i Dublin) var en irsk republikaner og medlem av Dáil Éireann.
Ny!!: Éamon de Valera og Austin Stack · Se mer »
«Bismarck» (1939)
«Bismarck» var Tysklands nest største slagskip under andre verdenskrig (søsterskipet Tirpitz var tonn tyngre enn «Bismarck»).
Ny!!: Éamon de Valera og «Bismarck» (1939) · Se mer »
Belfast
Belfast (irsk: Béal Feirste) er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside.
Ny!!: Éamon de Valera og Belfast · Se mer »
British Army
British Army er Storbritannias hær.
Ny!!: Éamon de Valera og British Army · Se mer »
Cathal Brugha
Cathal Brugha (født Charles William St. John Burgess 18. juli 1874 i Dublin, død 7. juli 1922) var en irsk revolusjonær republikaner.
Ny!!: Éamon de Valera og Cathal Brugha · Se mer »
Clare (grevskap)
Clare (irsk: Contae an Chláir; engelsk: County Clare) er et grevskap i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Clare (grevskap) · Se mer »
Conradh na Gaeilge
Conradh na Gaeilges kontor i Dublin Conradh na Gaeilge (engelsk navn Gaelic League) er en organisasjon som arbeider for å bevare irsk som et levende talespråk i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Conradh na Gaeilge · Se mer »
Cork (grevskap)
Cork (irsk: Contae Chorcaí; engelsk: County Cork) er det sørligste og det største av grevskapene i republikken Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Cork (grevskap) · Se mer »
Crumlin Road fengsel
Crumlin Road fengsel (Crumlin Road Gaol) er et tidligere fengsel i det nordlige Belfast i Nord-Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Crumlin Road fengsel · Se mer »
Cuba
Cuba, offisielt Republikken Cuba, er Karibias største øy og største stat.
Ny!!: Éamon de Valera og Cuba · Se mer »
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Ny!!: Éamon de Valera og David Lloyd George · Se mer »
Den britiske monarken
Irland fra 1760 til 1801, og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1801 til 1820. Georg V var konge av Det forente kongerike Storbritannia og Irland fra 1910 til 1922 og konge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1922 til 1936. Den britiske monarken er statsoverhode i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i britiske oversjøiske territorier og kronbesittelser.
Ny!!: Éamon de Valera og Den britiske monarken · Se mer »
Den irske borgerkrig
Nasjonalhærens soldater bevæpnet med Lewis-maskingevær ombord på et troppetransportskip i borgerkrigen Den irske borgerkrig ble utkjempet mellom 28. juni 1922 og 24. mai 1923 mellom motstandere og tilhengere av den anglo-irske traktat som ble ble undertegnet 6. desember 1921.
Ny!!: Éamon de Valera og Den irske borgerkrig · Se mer »
Den irske fristaten
Den irske frie staten (irsk: Saorstát Éireann; var en stat med status som dominion i Det britiske imperiet. Den omfattet 26 av de 32 grevskapene på øya Irland i årene 1922–1937. Den ble vedtatt opprettet gjennom den anglo-irske traktat, som ble signert i London 6. desember 1921, og utskilt fra Det forente kongerike Storbritannia og Irland den 6. desember 1922. Den erstattet den teoretiske enheten Sør-Irland og den ensidig opprettede irske republikken. Den anglo-irske traktaten avsluttet den tre år lange irske uavhengighetskrigen mellom styrkene til den irske republikken – den irske republikanske hæren (IRA) – og styrker fra den britiske kronen. Fristaten ble etablert som et dominion (herredømme) av det britiske imperiet. Det omfattet 26 av de 32 fylkene i Irland. Nord-Irland, som bestod av de resterende seks fylkene, brukte sin rett i henhold til traktaten til å melde seg ut av den nye staten. Fristatsregjeringen besto av generalguvernør – representanten for kongen – og eksekutivrådet (kabinettet), som erstattet både den revolusjonære Dáil-regjeringen og den provisoriske regjeringen som ble satt opp under traktaten. W.T. Cosgrave, som hadde ledet begge disse administrasjonene siden august 1922, ble den første presidenten for eksekutivrådet (statsminister). Oireachtas eller lovgiver besto av Dáil Éireann (underhuset) og Seanad Éireann (overhuset), også kjent som senatet. Medlemmer av Dáil ble pålagt å avlegge en troskapsed til fristatens grunnlov og erklære troskap til kongen. Eden var et avgjørende nøkkelspørsmål for motstandere av traktaten, som nektet å avlegge den og derfor ikke tok plass. Pro-traktatmedlemmer, som dannet Cumann na nGaedheal («Samfunnet av gælere») i 1923, hadde et effektivt flertall i Dáil fra 1922 til 1927 og styrte deretter som en minoritetsregjering til 1932. I 1931, med vedtakelsen av Westminster-statutten, ga parlamentet i Storbritannia fra seg nesten all sin gjenværende myndighet for å lovfeste for Fristaten og de andre dominionene. Det førte til at Fristaten fikk internasjonalt anerkjent uavhengighet. I de første månedene av Fristaten ble den irske borgerkrigen ført mellom den nyopprettede nasjonale hæren og anti-traktatens hær IRA, som nektet å anerkjenne staten. Borgerkrigen endte med seier for regjeringsstyrkene, og motstanderne dumpet våpnene i mai 1923. Det anti-traktatpolitiske partiet, Sinn Féin, nektet å ta plass i Dáil, og etterlot det relativt lille irske Arbeiderpartiet som eneste opposisjonspartiet. I 1926, da Sinn Féin-president Éamon de Valera ikke klarte å få denne politikken reversert, trakk han seg fra Sinn Féin og ledet det meste av medlemskapet inn i et nytt parti, Fianna Fáil, som gikk inn i Dáil etter stortingsvalget i 1927. Det dannet regjeringen etter stortingsvalget i 1932, da det ble det største partiet. De Valera avskaffet troskapseden og startet en økonomisk krig med Storbritannia. I 1937 utarbeidet han en ny grunnlov, som ble vedtatt av en folkeavstemning i juli samme år. Fristaten opphørte ved at den nye grunnloven trådte i kraft 29. desember 1937, da staten tok navnet «Irland».
Ny!!: Éamon de Valera og Den irske fristaten · Se mer »
Den irske grensekommisjon
Den irske grensekommisjon (Boundary Commission) var en britisk-irsk offentlig kommisjon som ble opprettet gjennom den anglo-irske traktat for å vurdere grensen mellom Den irske fristaten og Nord-Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Den irske grensekommisjon · Se mer »
Den irske republikk
Påskeproklamasjonen som ble lest opp i Dublin i 1916 la grunnlaget for Den irske republikk Den irske republikk (irsk Poblacht na hÉireann eller Saorstát Éireann) var en ensidig opprettet uavhengig republikk i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Den irske republikk · Se mer »
Den irske uavhengighetskrigen
Den irske uavhengighetskrigen eller den anglo-irske krig ble utkjempet mellom britiske regulære styrker og irske geriljaenheter fra IRA mellom januar 1919 og juli 1921.
Ny!!: Éamon de Valera og Den irske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Éamon de Valera og Den katolske kirke · Se mer »
Den spanske borgerkrig
Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom spanske nasjonalister (høyresiden) og republikanere (venstresiden), og endte med nasjonalistisk seier.
Ny!!: Éamon de Valera og Den spanske borgerkrig · Se mer »
Det andre Dáil
Det andre Dáil var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 16. august 1921 til 8. juni 1922.
Ny!!: Éamon de Valera og Det andre Dáil · Se mer »
Det britiske imperiet
Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.
Ny!!: Éamon de Valera og Det britiske imperiet · Se mer »
Det britiske parlamentet
Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier.
Ny!!: Éamon de Valera og Det britiske parlamentet · Se mer »
Det første Dáil
Det første Dáil (irsk An Chéad Dáil) var det irske parlamentet Dáil Éireann fra 1919 til 1921.
Ny!!: Éamon de Valera og Det første Dáil · Se mer »
Dominion
Kart over det britiske imperiet mot slutten av 1800-tallet. «Dominion» betyr her alle britiske kolonier og besittelser, ikke bare selvstyrte stater innenfor imperiet Dominion (engelsk ord fra latin; dominium; «velde», «herredømme») er en betegnelse som tidligere ble benyttet om selvstyrte stater i Det britiske samveldet.
Ny!!: Éamon de Valera og Dominion · Se mer »
Donegal (grevskap)
Donegal (irsk: Contae Dhún na nGall) er et grevskap i provinsen Ulster i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Donegal (grevskap) · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Dublin · Se mer »
England
England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.
Ny!!: Éamon de Valera og England · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Éamon de Valera og Første verdenskrig · Se mer »
Fermanagh (grevskap)
Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach») er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia.
Ny!!: Éamon de Valera og Fermanagh (grevskap) · Se mer »
Fianna Fáil
Fianna Fáil (irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Fianna Fáil · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Éamon de Valera og Folkeforbundet · Se mer »
Four Courts
Four Courts slik den fremstår etter gjenoppbyggingen 1922–1932 Four Courts (irsk Na Ceithre Cúirteanna) er den øverste rettsbygningen i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Four Courts · Se mer »
Franklin D. Roosevelt
Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.
Ny!!: Éamon de Valera og Franklin D. Roosevelt · Se mer »
Fredskonferansen i Paris (1919)
De fire store: David Lloyd George Storbritannia Vittorio Orlando, Italia, Georges Clemenceau, Frankrike og Woodrow Wilson, USA Sonnino Fredskonferansen i Paris ble gjennomført for å regulere oppgjøret mellom vinnere og tapere av den første verdenskrigen.
Ny!!: Éamon de Valera og Fredskonferansen i Paris (1919) · Se mer »
Genève
Genève er en by i Sveits som ligger i den sørvestlige delen av landet, ved den vestre enden av Genfersjøen.
Ny!!: Éamon de Valera og Genève · Se mer »
Georg V av Storbritannia
Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia og besittelsene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten.
Ny!!: Éamon de Valera og Georg V av Storbritannia · Se mer »
Government of Ireland Act 1920
Government of Ireland Act 1920 (full tittel er An Act to Provide for the Better Government of Ireland) er en britisk lov vedtatt av parlamentet i 1920.
Ny!!: Éamon de Valera og Government of Ireland Act 1920 · Se mer »
Invasjonen i Normandie
Invasjonen i Normandie var de vestlige alliertes invasjon av Normandie i Frankrike under den andre verdenskrig.
Ny!!: Éamon de Valera og Invasjonen i Normandie · Se mer »
IRA
Den irske republikanske armé (forkortes IRA, irsk Óglaigh na hÉireann, engelsk Irish Republican Army) er en irsk paramilitær bevegelse som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia.
Ny!!: Éamon de Valera og IRA · Se mer »
Irish Republican Brotherhood
Irish Republican Brotherhood (IRB) var en irsk republikansk og revolusjonær organisasjon som i siste halvdel av det 19. århundre og de første årene i det 20. århundre gikk inn for væpnet kamp for irsk uavhengighet fra Storbritannia.
Ny!!: Éamon de Valera og Irish Republican Brotherhood · Se mer »
Irish Volunteers
Irish Volunteers («Irske frivillige», på irsk Óglaigh na hÉireann, «Irlands hær») var en paramilitær irsk nasjonalistisk organisasjon opprettet i 1913.
Ny!!: Éamon de Valera og Irish Volunteers · Se mer »
Irland
Irland (irsk: Éire), også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann), er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa.
Ny!!: Éamon de Valera og Irland · Se mer »
Irlands president
Irlands president er statssjef i Irland og velges hvert syvende år.
Ny!!: Éamon de Valera og Irlands president · Se mer »
Irsk
Irsk (Gaeilge) er et keltisk språk som tales i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Irsk · Se mer »
James Connolly
James Connolly, irsk: Séamas Ó Conghaile, (født 5. juni 1868, død 12. mai 1916) var en irsk nasjonalist, sosialist, syndikalist og fagbevegelsesaktivist.
Ny!!: Éamon de Valera og James Connolly · Se mer »
John A. Costello
John A. Costello (født 20. juni 1891 i Dublin i Irland, død 5. januar 1976 samme sted) var en irsk advokat og politiker.
Ny!!: Éamon de Valera og John A. Costello · Se mer »
Kevin O’Higgins
Kevin Christopher O'Higgins (irsk Caoimhín Críostóir Ó hUiginn; født 7. juni 1892 i Stradbally i Laois i Irland, død 10. juli 1927 i Booterstown) var en irsk politiker.
Ny!!: Éamon de Valera og Kevin O’Higgins · Se mer »
Kilmainham fengsel
Det viktorianske interiøret i Kilmainham Kilmainham fengsel (Kilmainham Gaol) er et tidligere fengsel i Inchicore i Dublin.
Ny!!: Éamon de Valera og Kilmainham fengsel · Se mer »
Kirkerett
Kirkerett og kirkelov er de lover og regler som styrer et kirkesamfunns indre liv, for eksempel med hensyn til embeter, regler for kleresiet og sakramentsforvaltning.
Ny!!: Éamon de Valera og Kirkerett · Se mer »
Kongeriket Irland
Irlands kongelige fane. Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542 og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.
Ny!!: Éamon de Valera og Kongeriket Irland · Se mer »
Krigsrett
En britisk krigsrett i 1940 En krigsrett er en militær domstol som dømmer og fastsetter straff for soldater for brudd på militær strafferett.
Ny!!: Éamon de Valera og Krigsrett · Se mer »
Limerick (grevskap)
Limerick (irsk: Luimneach) er et grevskap i Irland, i provinsen Munster.
Ny!!: Éamon de Valera og Limerick (grevskap) · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Éamon de Valera og London · Se mer »
Mansion House (Dublin)
Mansion House har siden 1715 vært overborgermesteren av Dublins offisielle residens.
Ny!!: Éamon de Valera og Mansion House (Dublin) · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Éamon de Valera og Matematikk · Se mer »
Mayo (grevskap)
Mayo (irsk: Maigh Eo, «Sletten med barlind») er et grevskap i provinsen Connacht i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Mayo (grevskap) · Se mer »
MI5
MI5, offisielt The Security Service, er Storbritannias sikkerhetstjeneste.
Ny!!: Éamon de Valera og MI5 · Se mer »
Michael Collins (1890–1922)
Michael John Collins (irsk form Mícheál Eoin Ó Coileáin; 1890–1922) var en irsk opprørsleder, politiker og offiser.
Ny!!: Éamon de Valera og Michael Collins (1890–1922) · Se mer »
New York
New York, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA.
Ny!!: Éamon de Valera og New York · Se mer »
Nord-Irland
Nord-Irland (irsk: Tuaisceart Éireann) er en riksdel av Storbritannia, og ligger nordøst på øya Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Nord-Irland · Se mer »
Oireachtas
Oireachtas eller Oireachtas Éireann er parlamentet, det vil si den lovgivende forsamling, i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Oireachtas · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Éamon de Valera og Paris · Se mer »
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918
Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 var det første valget til House of Commons som ble holdt i henhold til Representation of the People Act 1918, og dermed det første britiske valget med kvinnelig stemmerett.
Ny!!: Éamon de Valera og Parlamentsvalget i Storbritannia 1918 · Se mer »
Pádraig Pearse
Patrick Henry Pearse (irsk Pádraic Anraí Mac Piarais, brukte gjerne blandingsformen Pádraig Pearse; født 10. november 1879, død 3. mai 1916) var en irsk lærer, poet, forfatter og nasjonalistisk aktivist.
Ny!!: Éamon de Valera og Pádraig Pearse · Se mer »
Påskeopprøret
Påskeopprøret (irsk: Éirí Amach na Cásca; engelsk: Easter Rising eller Easter Rebellion) var et mislykket forsøk på å bringe det britiske styret i Irland til ende.
Ny!!: Éamon de Valera og Påskeopprøret · Se mer »
President
President er egentlig en leder for et presidium, et styre.
Ny!!: Éamon de Valera og President · Se mer »
Richard Mulcahy
Richard James Mulcahy (født 10. mai 1886 i Waterford i Irland, død 16. desember 1971 i Dublin) var en irsk partileder og minister.
Ny!!: Éamon de Valera og Richard Mulcahy · Se mer »
Royal Navy
Royal Navy (forkortet RN; norsk: Den kongelige marine) er Storbritannias marine og landets eldste forsvarsgren.
Ny!!: Éamon de Valera og Royal Navy · Se mer »
Samveldet av nasjoner
Hovedkvarteret Marlborough House i London Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.
Ny!!: Éamon de Valera og Samveldet av nasjoner · Se mer »
Sør-Irland
Sør-Irland var en stat som omfattet 26 av 32 grevskap på øya Irland, de samme som senere ble først Den irske fristaten og siden Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Sør-Irland · Se mer »
Seán Lemass
Seán Francis Lemass (født 15. juli 1899 i Dublin, død 11. mai 1971 samme sted) var en irsk politiker kjent som taoiseach (regjeringssjef) i perioden 1959 til 1966.
Ny!!: Éamon de Valera og Seán Lemass · Se mer »
Seán T. O’Kelly
Seán Thomas O'Kelly, på irsk Seán Tomás Ó Ceallaigh (født 25. august 1882 i Dublin, død 23. desember 1966 i Dublin), var Irlands president juni 1945 til juni 1959.
Ny!!: Éamon de Valera og Seán T. O’Kelly · Se mer »
Sinn Féin
Mary Lou McDonald og Michelle O’Neill ble i 2018 valgt som henholdsvis leder og nestleder i partiet. Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Sinn Féin · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Éamon de Valera og Sovjetunionen · Se mer »
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Ny!!: Éamon de Valera og Spania · Se mer »
Taoiseach
Taoiseach (pluralis Taoisigh) er den irske regjeringssjefen.
Ny!!: Éamon de Valera og Taoiseach · Se mer »
Teachta Dála
Teachta Dála (forkortes TD, irsk gælisk for «forsamlingsdelegat») er betegnelsen for et medlem av Dáil Éireann, underhuset i Irlands nasjonalforsamling Oireachtas.
Ny!!: Éamon de Valera og Teachta Dála · Se mer »
Thomas MacDonagh
Thomas MacDonagh (irsk Tomás Mac Donnchadha, født 1. februar 1878, død 3. mai 1916) var en irsk nasjonalist og poet.
Ny!!: Éamon de Valera og Thomas MacDonagh · Se mer »
Thurles
Thurles (irsk: Durlas Éile) er en irsk by i grevskapet Tipperary innenfor baroniet Eliogarty og i kirkesognet Thurles.
Ny!!: Éamon de Valera og Thurles · Se mer »
Tipperary (grevskap)
Tipperary (irsk: Tiobraid Árainn) er et grevskap i Irland.
Ny!!: Éamon de Valera og Tipperary (grevskap) · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Éamon de Valera og Tyskland · Se mer »
Undervannsbåt
tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modellen fremstiller ''Nautilus'' fra ca 1800, bygget for fremdrift med sveiv av 1-2 mann. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt eller undervassbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).
Ny!!: Éamon de Valera og Undervannsbåt · Se mer »
Unionisme (Irland)
Unionistisk veggmaleri i Nord-Irland Unionisme betegner på Irland den holdning at det beste for øya ville vært å beholde det konstitusjonelle og institusjonelle båndet, unionen, Irland hadde med Storbritannia fra innlemmelsen i Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1801.
Ny!!: Éamon de Valera og Unionisme (Irland) · Se mer »
W.T. Cosgrave
William Thomas Cosgrave (irsk Liam Tomás Mac Cosgair, brukte formen W.T. Cosgrave; født 6. juni 1880, død 16. november 1965) var en irsk politiker.
Ny!!: Éamon de Valera og W.T. Cosgrave · Se mer »
14. oktober
14.
Ny!!: Éamon de Valera og 14. oktober · Se mer »
1882
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Éamon de Valera og 1882 · Se mer »
1922
1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1922 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1937 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1948 · Se mer »
1951
1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1951 · Se mer »
1954
1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1954 · Se mer »
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1957 · Se mer »
1959
1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1959 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1973 · Se mer »
1975
1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag.
Ny!!: Éamon de Valera og 1975 · Se mer »
29. august
29.
Ny!!: Éamon de Valera og 29. august · Se mer »
Omdirigeringer her:
Eamon de Valera, Éamon de Valera (død 29. august 1975), Éamon de Valera (født 14. oktober 1882).
