Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

1. mars-bevegelsen

Index 1. mars-bevegelsen

Minnesmerke i Seoul. 1.

19 relasjoner: Den koreanske uavhengighetsbevegelsen, Første verdenskrig, Gojong av Korea, Hangul, Hanja, Hiragana, Japan, Japans kolonisering av Korea, Japansk, Korea, Koreansk, Republikken Kina (Taiwan), Sør-Korea, Seoul, USA, Versaillestraktaten, Wilsons 14 punkter, Woodrow Wilson, 4. mai-bevegelsen.

Den koreanske uavhengighetsbevegelsen

Koreanske motstandssoldater fra en såkalt rettskaffen armé, bilde fra begynnelsen av 1900-tallet. Den koreanske uavhengighetsbevegelsen (koreansk hanja: 抗日運動; hangeul: 항일운동; revidert romanisering: Hangil Undong eller 獨立運動; 독립운동; Dongnip Undong; japansk: 朝鮮独立運動; Chōsen dokuritsu undō) betegner den koreanske motstanden mot den økende japanske innflytelsen i landet og siden det japanske kolonistyret i Korea fra ca.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Den koreanske uavhengighetsbevegelsen · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Første verdenskrig · Se mer »

Gojong av Korea

Gojong eller Gojong av Korea (hangul: 고종, hanja: 高宗 RR: Gojong, MR: Kojong), keiser Gwangmu (hangul: 광무제, hanja: 光武帝 RR: Gwangmuje, MR: Kwangmuje) (født 8. september 1852 i Unhyeongung, Hanseong, i det daværende Korea, dagens Sør-Korea, død 21. januar 1919 i Tokujukyū i Keijō, i det daværende Keiserriket Japan, dagens Sør-Korea), var en koreansk monark, den 26.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Gojong av Korea · Se mer »

Hangul

Hangul (한&#44544) er et fonetisk koreansk alfabet.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Hangul · Se mer »

Hanja

Hanja (koreansk hangul: 한자; hanja: 漢字) er et koreansk begrep for et tradisjonelt skriftsystem som består av kinesiske tegn som ble innlemmet og brukt så tidlig som Gojoseon-perioden, det første koreanske kongeriket.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Hanja · Se mer »

Hiragana

er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Hiragana · Se mer »

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Japan · Se mer »

Japans kolonisering av Korea

japansk kart fra 1929 over det da okkuperte Korea, komplett med japanske navn på koreanske byer og steder. Pyongyang under japansk styre. Til høyre sees et japanskspråklig butikkskilt på hva som ser ut til å være en fargeforretning. Japans kolonisering av Korea (koreansk: 일제시대, Ilje sidae, engelsk: Japanese Occupation Period, Japanese Imperial Period, Japanese administration, Joseon of the Japanese-Governed Period, japansk: 日本統治時代の朝鮮, Nippon Tōchi-jidai no Chōsen) henviser til en periode i Koreas historie som varte fra 22. august 1910 til 15. august 1945, der Korea ble annektert og styrt som en del av Keiserriket Japan.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Japans kolonisering av Korea · Se mer »

Japansk

Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Japansk · Se mer »

Korea

Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Korea · Se mer »

Koreansk

Koreansk er et agglutinerende språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Koreansk · Se mer »

Republikken Kina (Taiwan)

Taiwan, offisielt Republikken Kina, er et land i Øst-Asia som grenser mot Kina i nordvest, Japan i nordøst, og Filippinene i sør.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Republikken Kina (Taiwan) · Se mer »

Sør-Korea

Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul:, hanja:, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»)) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Sør-Korea · Se mer »

Seoul

Vaktskifte ved Deoksugung. Seoul er hovedstaden i Sør-Korea.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Seoul · Se mer »

USA

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og USA · Se mer »

Versaillestraktaten

Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Versaillestraktaten · Se mer »

Wilsons 14 punkter

President Woodrow Wilson (1919). Wilsons 14 punkter er en oversikt over president i USA Woodrow Wilsons fjorten punkter for fredsforhandlinger i Europa etter første verdenskrig.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Wilsons 14 punkter · Se mer »

Woodrow Wilson

Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og Woodrow Wilson · Se mer »

4. mai-bevegelsen

Studenter i Beijing under 4. mai-bevegelsen. 4.

Ny!!: 1. mars-bevegelsen og 4. mai-bevegelsen · Se mer »

Omdirigeringer her:

1. mars bevegelsen.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »