Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Albrekt II av Brandenburg, Alexios V Dukas, Balduin I av Konstantinopel, Batu Khan, Despotatet Epirus, Enrico Dandolo, Fyrstedømmet Akhaia, Hadrian V, Hōjō Yoshitoki, Hubert Walter, Isabella I av Jerusalem, Johannes av Vercelli, Keiser Lizong av Song, Knud Valdemarsen, Konstantin Laskaris, Mikael II Komnenos Dukas, Otto II av Brandenburg, Shikken, Slaget ved Älgarås, Václav I av Böhmen, 13. juli, 14. november, 19. mars, 21. juni, 26. januar, 4. juli, 5. april.
Albrekt II av Brandenburg
Statue i den tidligere Siegesallee, Berlin 1898 Albrecht II av Brandenburg (født ca. 1150, død 25. februar 1220) var markgreve av Brandenburg (1205–1220).
Ny!!: 1205 og Albrekt II av Brandenburg · Se mer »
Alexios V Dukas
Alexios V Dukas (gresk: Ἀλέξιος Ε ' Δούκας), død desember 1205) var bysantinsk keiser fra 5. februar til 12. april 1204 under det fjerde korstog og beleiringen av Konstantinopel i 1204. Han tilhørte det mektige Dukasdynastiet, med kallenavnet Mourtzouphlos eller Murtzuphlus (gresk: Μούρτζουφλος), enten i referanse til sine buskete, overhengende øyenbryn eller en mutt, dyster karakter. Han tok makten ved et kupp mot keiserne Isak II Angelos og hans sønn Alexios IV Angelos og betegnes som en tronraner. Han var en bysantinsk adelsmann som deltok i Johannes Komnenos’ forsøk på å styrte Alexios III Angelos i 1200 eller 1201. Dette hadde ført ham i fengsel, men han ble løslatt da Isak II Angelos og sønnen Alexios IV Angelos ble innsatt på keisertronen med hjelp av lederne for det fjerde korstog i juli 1203. Da han ble løslatt, fikk han stilling som protovestarios, en stilling som omtrent tilsvarer stillingen som skattmester eller finansminister. Han hadde vært gift to ganger, men var nå angivelig elskeren til Eudokia Angelina, datter til den avsatte keiser Alexios III Angelos. Ved inngangen til 1204 var tilliten til Isak II og Alexios IV svært liten blant folket i Konstantinopel fordi de viste liten evne til å forsvare byen mot latinsk og venetiansk påvirkning. Alexios V dukket opp som leder av den antilatinske bevegelsen og ledet personlig noen trefninger mot korsfarerne. Under et opprør mot de to keiserne barrikaderte de seg i keiserpalasset og ga Alexios V i oppdrag å forhandle med korsfarerne om betaling av den gjelden keiserne hadde pådratt seg. Alexios V benyttet i stedet sin tilgang til palasset til å ta keiserne til fange og ta dem av dage. Den unge Alexios IV ble kvalt, mens hans far Isak II døde kort etter av usikker årsak. Alexios V ble kronet til keiser i begynnelsen av februar 1204. Etter kroningen begynte Alexios V straks å forsterke bymurene og økte bemanningen på forsvarsverkene. Han avsluttet også forhandlingene med beskjed om at han ikke var forpliktet til å dekke den tidligere keiserens gjeld. Et forsøk på overraskelsesangrep mot korsfarerne ble mislykket, og byen ble beleiret. Alexios V motsto et angrep den 9. april, men tre dager etter klarte korsfarerne under ledelse av den venetianske doge Enrico Dandolo å komme seg inn i Konstantinopel og startet et blodbad. Keiser Alexios V flyktet mot Trakia natten til 12. april sammen med Eudokia Angelina og hennes mor Eufrosyne Dukaina Kamatera mens venetianerne og frankerne stormet inn i byen og plyndret vilt. Plyndringen og vandalismen ble blant annet beskrevet av historikeren Niketas Khoniates som var vitne til det hele. Flyktningene søkte tilflukt i byen Mosynopolis i Trakia hvor den avsatte tidligere keiser Alexios III Angelos, Eudokias far, holdt til. Her fikk Alexios V gifte seg med Eudokia, men senere sørget Alexios III for at svigersønnen ble blindet for å gjøre ham uskikket til å bli keiser igjen. Forlatt av sine tilhenger ble Alexios V tatt til fange av de fremrykkende latinerne under ledelse av Thierry de Loos i november 1204. Han ble brakt til Konstantinopel og dømt til døden for forræderi mot Alexios IV, hvor han ble kastet ut fra toppen av Theodosius-søylen midt i byen. Alexios V var den siste bysantinske keiser som regjerte i Konstantinopel før etableringen av Det latinske riket i 1204. Det latinske riket eksisterte fram til 1261 da keiseren i Keiserriket Nikea, Mikael VIII Palaiologos gjenerobret byen for bysantinerne.
Ny!!: 1205 og Alexios V Dukas · Se mer »
Balduin I av Konstantinopel
Balduin I av Konstantinopel (født juli 1172, død 1205), som den første keiser av Det latinske riket av Konstantinopel, som Balduin IX, greve av Flandern, og som Balduin VI av Hainaut, var en av de meste framtredende lederne av det fjerde korstog som resulterte i plydningen og erobringen av Konstantinopel, erobringen av den større delen av Det bysantinske riket, og dannelsen av Det latinske riket, også kjent som Romania (ikke til å bli forvekslet med den moderne staten Romania).
Ny!!: 1205 og Balduin I av Konstantinopel · Se mer »
Batu Khan
Batu, eller Batu Khan (mongolsk: Бат Хаан, russisk: хан Батый, født cirka 1205, død 1255), var en mongolleder og krigerhøvding som ledet mongolveldets invasjon av Øst-Europa.
Ny!!: 1205 og Batu Khan · Se mer »
Despotatet Epirus
Despotatet Epirus eller Fyrstedømmet Epirus (gresk: Δεσποτᾶτον τῆς Ἠπείρου) var en av de bysantinske etterfølgerstatene fra Østromerriket (Det bysantinske riket) som oppsto i kjølvannet av herjingene fra det fjerde korstog i Konstantinopel i 1204.
Ny!!: 1205 og Despotatet Epirus · Se mer »
Enrico Dandolo
Enrico Dandolo (også anglifisert til Henry Dandolo og på latin Henricus Dandulus; født i 1107?, død 21. juni 1205) var doge av Republikken Venezia fra 1192 og frem til sin død.
Ny!!: 1205 og Enrico Dandolo · Se mer »
Fyrstedømmet Akhaia
Fyrstedømmet Akhaia eller Achaea (gresk: Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας) var en korsfarerstat og en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet Det bysantinske riket etter erobringen av Konstantinopel under det fjerde korstog.
Ny!!: 1205 og Fyrstedømmet Akhaia · Se mer »
Hadrian V
Hadrian V (født Ottobono de' Fieschi i 1205 i Genova, død 18. august 1276 i Viterbo) var pave fra 11.
Ny!!: 1205 og Hadrian V · Se mer »
Hōjō Yoshitoki
Hōjō Yoshitoki (kanji: 北条 義時, født 1163, død 1. juli 1224) var shikken (regent) av Kamakura-shōgunatet i Japan.
Ny!!: 1205 og Hōjō Yoshitoki · Se mer »
Hubert Walter
Hubert Walter (født ca. 1160, død 13. juli 1205) var en innflytelsesrik kongelig rådgiver på slutten av 1100-tallet og helt i begynnelsen av 1200-tallet i posisjonen som kansler og justiciar av England, og erkebiskop av Canterbury.
Ny!!: 1205 og Hubert Walter · Se mer »
Isabella I av Jerusalem
Isabella I av Jerusalem (født 1172 i Nablus, død 5. april 1205 i Akko) var dronning av Jerusalem fra 1192 og fram til sin død.
Ny!!: 1205 og Isabella I av Jerusalem · Se mer »
Johannes av Vercelli
Johannes Garbella av Vercelli, egentlig Giovanni (født ca. 1205 Mosso Santa Maria i Vercelli i Italia, død 30. november 1283 i Montpellier i Frankrike), var generalmester for dominikanerordenen.
Ny!!: 1205 og Johannes av Vercelli · Se mer »
Keiser Lizong av Song
Keiser Lǐzōng av Sòng (kinesisk: 宋理宗; hanyu pinyin: Sòng Lǐzōng; født 26. januar 1205, død 16. november 1264), født Zhào Yún (趙昀), var den fjortende keiseren det kinesiske Song-dynastiet og den femte keiseren for Det sørlige Sòng-dynastiet fra 17.
Ny!!: 1205 og Keiser Lizong av Song · Se mer »
Knud Valdemarsen
Knud Valdemarsen (født ca. 1205, død 15. oktober 1260) var hertug av Estland (Reval), Blekinge og Lolland, sønn av Valdemar Seir og hans elskerinne Helena Guttormsdatter, datter av den svenske jarlen Guttorm og enke etter Esbern Snare.
Ny!!: 1205 og Knud Valdemarsen · Se mer »
Konstantin Laskaris
Konstantin Laskaris (gresk: Κωνσταντίνος Λάσκαρης) var i noen kilder bysantinsk keiser i et par måneder fra 1204 til begynnelsen av 1205, etter at de frankiske og venetianske styrkene fra Det fjerde korstog hadde inntatt Konstantinopel.
Ny!!: 1205 og Konstantin Laskaris · Se mer »
Mikael II Komnenos Dukas
De bysantinske rikene etter Det fjerde korstog (1204) Mikael II Komnenos Dukas (gresk: Μιχαήλ Β΄ Κομνηνός Δούκας), også kjent som Mikael Angelos i enkelte kilder, var hersker («despot») i Despotatet Epirus fra 1230 til sin død i 1266 eller 1268.
Ny!!: 1205 og Mikael II Komnenos Dukas · Se mer »
Otto II av Brandenburg
Statue i den tidligere Siegesallee, Berlin 1898 Otto II av Brandenburg (født etter 1147; død 4. juli 1205), kalt den gavmilde (tysk: Freigiebige) tilhørte Huset Askanien og var fra 1184 til sin død den tredje markgreve av Brandenburg.
Ny!!: 1205 og Otto II av Brandenburg · Se mer »
Shikken
Shikken (japansk: 執権) var regenten for shogunen under Kamakurashogunatet i Japan.
Ny!!: 1205 og Shikken · Se mer »
Slaget ved Älgarås
Slaget ved Älgarås ble utkjempet ved Älgarås kongsgård i Västergötland den 14. november 1205 mellom tilhengerne av kong Sverker Karlsson den yngre og Knut Erikssons sønner.
Ny!!: 1205 og Slaget ved Älgarås · Se mer »
Václav I av Böhmen
Václav I av Böhmen (født 1205, død 23. september 1253) var konge av Böhmen fra 1230.
Ny!!: 1205 og Václav I av Böhmen · Se mer »
13. juli
13.
Ny!!: 1205 og 13. juli · Se mer »
14. november
14.
Ny!!: 1205 og 14. november · Se mer »
19. mars
19.
Ny!!: 1205 og 19. mars · Se mer »
21. juni
21.
Ny!!: 1205 og 21. juni · Se mer »
26. januar
26.
Ny!!: 1205 og 26. januar · Se mer »
4. juli
4.
Ny!!: 1205 og 4. juli · Se mer »
5. april
5.
Ny!!: 1205 og 5. april · Se mer »
