Raskere tilgang enn browser!
32 relasjoner: Aigyptiaka, Akamenidedynastiet, Aleksander den store, Antikkens Hellas, Arses av Persia, Artaxerxes III av Persia, Dareios III av Persia, Diodorus Siculus, Herakleopolis Magna, Josefus, Ktesias fra Knidos, Liste over faraoer, Manetho, Nubia, Oldtidens Egypt, Oldtidens Makedonia, Persiske Egypts historie, Ptolemaios I Soter, Ptolemeerdynastiet, Satrap, Senepoken i Egypt, Slaget ved Issos, 26. egyptiske dynasti, 27. egyptiske dynasti, 28. egyptiske dynasti, 29. egyptiske dynasti, 30. egyptiske dynasti, 331 f.Kr., 332 f.Kr., 336 f.Kr., 338 f.Kr., 343 f.Kr..
Aigyptiaka
Aigyptiaka (latinisert form: Aegyptiaca, «Egypts historie») er et autoritativt historieverk om Egypts oldtidshistorie skrevet av historikeren og presten Manetho.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Aigyptiaka · Se mer »
Akamenidedynastiet
Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Akamenidedynastiet · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Aleksander den store · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Antikkens Hellas · Se mer »
Arses av Persia
Artaxerxes IV Arses var konge av Det persiske riket mellom 338 f.Kr. og 336 f.Kr. Han var den yngste sønnen til kong Artaxerxes III og var ikke ventet å bli konge av Persia.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Arses av Persia · Se mer »
Artaxerxes III av Persia
Graven til Artaxerxes III ved Persepolis Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Artaxerxes III av Persia · Se mer »
Dareios III av Persia
Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Dareios III av Persia · Se mer »
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Diodorus Siculus · Se mer »
Herakleopolis Magna
Herakleopolis Magna (gresk: Μεγάλη Ἡρακλέους πόλις, Megálē Herakléous pólis) eller Heracleopolis (Ἡρακλεόπολις, Herakleópolis) er det gresk og romerske navnet på hovedstaden for 20.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Herakleopolis Magna · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Josefus · Se mer »
Ktesias fra Knidos
Ktesias fra Knidos (gammelgresk: Κτησίας, Ktēsías) var en antikk gresk lege og historiker fra den anatoliske byen Knidos i Karia som levde på 400-tallet f.Kr.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Ktesias fra Knidos · Se mer »
Liste over faraoer
En liste over faraoer i oldtidens Egypt.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Liste over faraoer · Se mer »
Manetho
Manetho, også kjent som Manethon fra Sebennytos, var en egyptisk historiker og prest som levde i det tredje århundre før Kristus.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Manetho · Se mer »
Nubia
katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Nubia · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Oldtidens Egypt · Se mer »
Oldtidens Makedonia
Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Oldtidens Makedonia · Se mer »
Persiske Egypts historie
Persiske Egypts historie under akamenidedynastiet består av to epoker; en innledende periode av persisk okkupasjon da Egypt (gammelpersisk: Mudrāya) ble en persisk satrapi (persisk distrikt styrt av en klientkonge eller guvernør).
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Persiske Egypts historie · Se mer »
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Ptolemaios I Soter · Se mer »
Ptolemeerdynastiet
Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Ptolemeerdynastiet · Se mer »
Satrap
Satrap (gresk σατράπης satrápēs, fra gammelpersisk xšaθrapā(van), dvs «beskytter av landet») var navnet som ble gitt til guvernørene i provinsene i de antikke persiske Akamenide- og Sassanideimperiene.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Satrap · Se mer »
Senepoken i Egypt
Senepoken i det gamle Egypt dekker tiden mellom den siste oppblomstringen av innfødte egyptiske herskere etter den tredje mellomepoke og før de persiske erobringer.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Senepoken i Egypt · Se mer »
Slaget ved Issos
Slaget ved Issos i 333 f.Kr. var et avgjørende og berømt slag i antikken hvor utfordreren Aleksander III av Makedonia nedkjempet Dareios III av Persia.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og Slaget ved Issos · Se mer »
26. egyptiske dynasti
26.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 26. egyptiske dynasti · Se mer »
27. egyptiske dynasti
27.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 27. egyptiske dynasti · Se mer »
28. egyptiske dynasti
28.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 28. egyptiske dynasti · Se mer »
29. egyptiske dynasti
29.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 29. egyptiske dynasti · Se mer »
30. egyptiske dynasti
30.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 30. egyptiske dynasti · Se mer »
331 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 331 f.Kr. · Se mer »
332 f.Kr.
Aleksander den store erobrer Egypt og grunnlegger byen Alexandria.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 332 f.Kr. · Se mer »
336 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 336 f.Kr. · Se mer »
338 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 338 f.Kr. · Se mer »
343 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: 31. egyptiske dynasti og 343 f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Enogtredevte egyptiske dynasti.
