19 relasjoner: Aron, Bibelen, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Det hellige land, Dokumenthypotesen, Gresk, Hebraisk, Jødedom, Jordan (elv), Kanaan, Latin, Moab, Mosebøkene, Moses, Sinaihalvøya, Tabernakelet, Tanákh, Tora.
Aron
Aron (hebraisk: אַהֲרֹן) var i henhold til Den hebraiske Bibelen den eldre broren til Moses og Guds profet.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Aron · Se mer »
Bibelen
Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Bibelen · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Det gamle testamentet · Se mer »
Det hellige land
Jødedom, kristendom, islam samt bahai betegner Israel og Palestina som Det hellige land.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Det hellige land · Se mer »
Dokumenthypotesen
Manuskript fra 1000-tallet e.Kr. med Den hebraiske Bibelen. Dokumenthypotesen (også kjent som flerkildehypotesen) er en av tre modeller brukt til å forklare opphavet til Bibelens fem første bøker, samlet kjent som Mosebøkene, Pentateuken eller Toraen; de to andre er «fragmenthypotesen» og «supplementhypotesen».
Ny!!: Fjerde Mosebok og Dokumenthypotesen · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Gresk · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Hebraisk · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Jødedom · Se mer »
Jordan (elv)
Jordan er en elv i Midtøsten.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Jordan (elv) · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Kanaan · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Latin · Se mer »
Moab
Region rundt 830 f.Kr. Moab er vist i fargen purpur. Merk at disse områdene er antydninger og grensene på ingen måte var fastlagt. Moab (hebraisk: מוֹאָב, Mo'av; i betydningen «fars sæd/frø»; gresk Μωάβ Mōav; arabisk مؤاب, assyrisk Mu'aba, Ma'ba, Ma'ab; egyptisk Mu'ab) er det historiske navnet, kjent fra omtale i Bibelen, for et land i fjellene øst for Dødehavet i jernalderen, langs handelsruten som forbandt Mesopotamia og Egypt.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Moab · Se mer »
Mosebøkene
Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Mosebøkene · Se mer »
Moses
Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Moses · Se mer »
Sinaihalvøya
Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Sinaihalvøya · Se mer »
Tabernakelet
Modell av tabernakelet i Timnadalen i Israel. Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene ifølge Det gamle testamente førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Tabernakelet · Se mer »
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Tanákh · Se mer »
Tora
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln Tora (hebraisk) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
Ny!!: Fjerde Mosebok og Tora · Se mer »
Omdirigeringer her:
4 Mosebok, 4. Mosebok, 4. mosebok, Fjerde mosebok, Numeri, Numericus, Oppregningsboken.