Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Ab Urbe Condita (bok)

Index Ab Urbe Condita (bok)

Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid.

31 relasjoner: Ab urbe condita, Aineias, Andre punerkrig, Augustus, British Museum, Den romerske republikk, Det romerske kongedømme, Diktator (romersk), Egypt, Italia, Julius Cæsar, Latin, Lucius Cornelius Sulla, Lucius Junius Brutus, Nero Claudius Drusus Germanicus, Oxyrhynchus, Oxyrhynchus papyri, Roma, Romersk konsul, Romulus og Remus, Samnitterkrigene, Titus Livius, 1. århundre f.Kr., 17, 25 f.Kr., 27 f.Kr., 509 f.Kr., 59 f.Kr., 753 f.Kr., 81 f.Kr., 91 f.Kr..

Ab urbe condita

Mynten antoninianus av Pacatianus (død ca. 248), tronraner av romerske keiser Filip i 248. Det bærer forklaringen ROMAE AETERNAE ANNO MILLESIMO ET PRIMO, «Til evige Roma, i dets en tusen og første år». Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.) er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)», som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr. Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Ab urbe condita · Se mer »

Aineias

Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Aineias · Se mer »

Andre punerkrig

Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Andre punerkrig · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Augustus · Se mer »

British Museum

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og British Museum · Se mer »

Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Den romerske republikk · Se mer »

Det romerske kongedømme

Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Det romerske kongedømme · Se mer »

Diktator (romersk)

Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Diktator (romersk) · Se mer »

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Egypt · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Italia · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Julius Cæsar · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Latin · Se mer »

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »

Lucius Junius Brutus

Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr. Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Lucius Junius Brutus · Se mer »

Nero Claudius Drusus Germanicus

Nero Claudius Drusus Germanicus, født Decimus Claudius Drusus, ofte kalt Drusus, Drusus I, eller Drusus den eldre (født 38 f.Kr., død 9 f.Kr.) var den yngste sønnen til Livia, konen til Augustus, og hennes første ektemann Tiberius Claudius Nero, og var derfor en patrisisk claudier på begge sidene.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Nero Claudius Drusus Germanicus · Se mer »

Oxyrhynchus

Lokaliseringen av Oxyrhynchus. Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Oxyrhynchus · Se mer »

Oxyrhynchus papyri

P.Oxy.XXIV 2384, del av ''Matteusevangeliet'' fra Det nye testamente Polit'eia'' av Platon P.Oxy.I 29, del av ''Elementa'' av Euklides Atlantis'' av Hellanikos av Lesbos P.Oxy.X 1232, del av et dikt av Sapfo P.Oxy.XXII 2331, del av ''Herakles' tolv stordåd'' P.Oxy.VI 932, del av et privatbrev P.Oxy.XXIV 2383, del av ''Lukasevangeliet'' fra Det nye testamente Oxyrhynchus papyri er det hittil (2016) største enkeltfunn av antikke papyrusmanuskript og omfatter manuskripter fra det hellenistise Grekenland, Romerriket og Det bysantinske rike.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Oxyrhynchus papyri · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Roma · Se mer »

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Romersk konsul · Se mer »

Romulus og Remus

Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Romulus og Remus · Se mer »

Samnitterkrigene

Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Samnitterkrigene · Se mer »

Titus Livius

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i sin samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.), som omhandler Romas historie fra grunnleggelsen og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og Titus Livius · Se mer »

1. århundre f.Kr.

Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 1. århundre f.Kr. · Se mer »

17

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 17 · Se mer »

25 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 25 f.Kr. · Se mer »

27 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 27 f.Kr. · Se mer »

509 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 509 f.Kr. · Se mer »

59 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 59 f.Kr. · Se mer »

753 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 753 f.Kr. · Se mer »

81 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 81 f.Kr. · Se mer »

91 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Ab Urbe Condita (bok) og 91 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Ab urbe condita (bok).

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »